søndag 26. desember 2010

Jul og ønsket lesero

Jul på kjøkkenet. Amaryllis og rot. Foto: Anette S. Garpestad
Det er første jul i eget hus. Det vil si. Det er første jul i et hjem hvor vi har egen inngangsdør. Hus er hus, selv om det står i rekke. Det ble pyntet. Det ble juletre. Julaften ble unnagjort på en eksemplarisk måte. Det ble altså atter en gang jul, og atter en gang er den snart over. Lekene er pakket ut og lekt med. Maten er langt ifra oppspist. Ungene suser rundt i konstant sukkerrus. Mor prøver å finne lesero i julehjemmet.

Julegaver. Fikk dere noen bøker til jul? Som forlagsansatt får jeg sjelden eller aldri bøker i gave. Dette er jeg litt lei meg for i grunn. Eller. Ikke lei meg. Det er å ta i. Jeg skulle uansett ønske at flere ville gi meg bøker i gave, slik at jeg kan oppdage nye forfatterskap og spennende utgivelser som kanskje har gått meg hus forbi. Av den grunn ble jeg veldig glad da forlagskollega John Erik Riley ville gi meg den nye boken sin rett før jul. Store muligheter for at jeg ville ha skaffet meg boken selv, men en gave er så mye hyggeligere - ikke sant? Spesielt med personlig hilsen. Boken heter Heimdal, California og er en skikkelig murstein av en utgivelse. Boken utkommer ikke før i januar, så jeg bør ikke si så mye om den ennå. Våger meg uansett på å nevne at jeg liker den svært godt. Og den blir utgitt på Tiden forlag - hvis noen lurer.

John Erik Rileys bok Heimdal, California.
Er det slemt å si at det er deilig at ungene har lagt seg? At jeg nå kan legge meg på sofaen med god samvittighet. En kopp te. Stearinlys (jeg vet det er en klisje, men jeg elsker å tenne masse lys). Noe stille og rolig på Spotify. Lang romjul og jeg har fri. Det rekker å bli nytt år før jeg atter en gang skal finne frem nøkkelkortet mitt og komme meg på jobb. Livet er passe sweet.

God jul dere!

Julepynt. Foto: Anette S. Garpestad

torsdag 23. desember 2010

Program for vinteren på Litteraturhuset

Foto: Maria Børja via Dagbladet.
Litteraturhuset i Oslo la ut programet sitt for vinteren i går. Du finner det her. Finfint, spennende og variert program! Jeg har allerede kjøpt billetter til P.O. Enquist/Dag Solstad og John Ajvide Lindqvist/Johan Harstad.

Hva med deg? Noe du har lyst å få med deg?

onsdag 22. desember 2010

Vi leser nordisk #1. Beate Grimsrud: En dåre fri

Via Dagsavisen, Foto: Luca Kleve-Ruud

"Det er jeg som er Eli. Det betyr min Gud på hebraisk. Det er både et jentenavn og et guttenavn."

Slik begynner Beate Grimsruds roman En dåre fri, en bok som hun har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris for fra både Norge og Sverige. En dåre fri handler om Eli, som hører stemmer og som deler kropp med guttene Espen, Emil, Erik og Prins Eugen. Eli som er en romanperson som deler mye av hendelsene i livet sitt med forfatteren selv. Beate Grimsrud.

Jeg velger å se boken som en roman, da det er det forfatteren selv kaller den. Det gjør Karl Ove Knausgård også, vil noen si. Men jeg føler ikke at det er viktig i denne sammenheng. Beate Grimsruds bok er så mye mer et interessant prosjekt i det hun fremstiller verden til en psykisk syk person på en sånn måte at det beveger, morer, engasjerer og ryster leseren. På samme tid som hun leverer noe som er språklig og filosofisk elegant.

Fortellingen om Eli, fra tiden som liten jente i Norge og frem til nåtid som anerkjent forfatter i Sverige, er rett og slett ganske enestående. Som liten er Eli en spesiell jente som sliter med uro og dysleksi. Som ungdom destruktiv. Som voksen gal? Det er Eli selv som undrer seg over sin galskap. For hun er ikke i tvil om at hun er gal. Eller kanskje det er noen av guttene som er gale. Er hun en kvinne eller en mann? Hun vil skifte kjønn, men vet ikke til hva.

Vennskap er noe Eli får til. Det er vennene som holder henne oppe i de dårlige periodene. Som sørger for at hun får hjelp og som følger henne opp i de periodene hun ender opp på lukket avdeling. Vennene sørger for at Eli får ny terapeut i de periodene hvor hun føler at vinduene roper og at hun kanskje faller ut av leiligheten hvis hun ikke holder seg på andre siden av rommet.

Eli undrer seg over liv og død. Hun ber til Gud om å ikke bli religiøs. Vennskap og kunst. Eli er et skapende, kreativt menneske som gjennom alt lager prosjekter som hun gjennomfører. Vi følger bokprosjekter, filmprosjekter og lange perioder på lukket avdeling. Men Grimsrud lar det aldri bli sentimentalt. Rimelig rett på og rett frem. Det føles ærlig og jeg overbeviser meg selv om at det er det. Selv om det er en roman. Det er en roman.

"Å høre stemmer er ikke sykt i seg selv" sier Jonatan. "Det handler om hvordan man forholder seg til dem. Mennesker har hørt stemmer til alle tider. Filosofer, vise mennesker og kunstnere", fortsetter han.
"Og gærninger", sier jeg.
Jonathan smiler. "Jeg har en friere holdning til stemmer enn du. Jeg syns ikke det er sykt", sier han.
"Det er jobben din", svarer jeg.
Det er så mye godt som allerede er sagt om denne boken, og jeg kunne ha holdt et lengre foredrag om hvorfor den bør leses. La meg bare atter en gang slås fast at dette er en roman som de aller fleste bør få med seg. Man føler seg rikere og klokere etter å ha lest den.
Rart å si det etter å kun ha lest én av de nominerte, men jeg håper virkelig at denne forfatteren vinner Nordisk råds litteraturpris!

Vi leser nordisk.

Knirk har laget et veldig fint bloggprosjekt i forbindelse med nominasjonene til Nordisk råds litteraturpris. Vi er et antall bokbloggere som i tiden frem til prisudelingen i april 2011 vil lese de nominerte bøkene - i det minste de av dem som finnes tilgjengelig på et språk vi kan.

De nominerte til prisen er:

Danmark: 
Josefine Klougart: Stigninger og fald (Roman. Rosinante forlag)
Harald Voetman: Vågen (Roman. Gyldendal forlag)

Finland:
Erik Wahlström: Flugtämjaren (Roman. Schildts)
Kristina Carlson: Her Darwinin puutarhuri (Herr Darwins trädgårdsmästare) (Roman. Otava)

Island:
Gyrðir Elíasson: Milli trjánna (Bland träden) (Noveller. Uppheimar)
Ísak Harðarson: Rennur upp um nótt (Stiger upp om natten) (Dikt. Uppheimar)

Norge:
Beate Grimsrud: En dåre fri (Roman. Cappelen Damm)
Carl Frode Tiller: Innsirkling 2 (Roman. Aschehoug)

Sverige:
Beate Grimsrud: En dåre fri (Roman. Albert Bonniers förlag)
Anna Hallberg: Colosseum, Kolosseum (Roman. Albert Bonniers förlag)

Færøyene:
Tóroddur Poulsen: Útsyni (Utsikt) (Dikt. Mentunargrunnur Studentafelagins)

Grønland: 
Kristian Olsen Aaju: Kakiorneqaqatigiit (Det tatoverede budskab) (Roman. Forlaget Atuagkat)

Åland:
Sonja Nordenswan: Blues från ett krossat världshus (Roman. PQR-kultur)

Det samiske språkområdet:
Kerttu Vuolab: Bárbmoáirras (Paradisets stjerne) (Roman. Davvi Girji OS)

Første bok vi har lest er Beate Grimsruds bok En dåre fri. Den kan dere lese om her på bloggen og andre steder allerede i dag, 22. desember.


Mer om prosjektet til Knirk og hvilke blogger som er med på prosjektet finner du her.

fredag 17. desember 2010

De nominerte til P2-lytternes romanpris 2010

Bilde via NRK
Det var en fin seanse å være tilstede i studio i går og følge innspillingen av Bok i P2 live. Aller hyggeligst var det å endelig få hilse på bokbloggerne Knirk og Janke, sånn på ordentlig.
Kjekt var det!

I tillegg til en spennende oppsummering av litteraturen i 2010, fikk vi i går også høre at følgende forfattere er nominert til P2-lytternes romanpris for 2010:

Mikkel Bugge: Gå under jorda
– "Ambisiøst. En ung forfatter som behersker flere litterære verktøy", sier fagjuryen om den nominerte.

Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser
– "En fornøyelig historie om de kantete blant oss", sier fagjuryen om Saabye Christensens bok.

Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må
– "En flott fortelling om unge gutters oppvekst på bygda, og trangen til å reise ut", kommenterer fagjuryen.

Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned
– "En imponerende sammenblanding av fortid og nåtid, fiksjon og fakta", uttaler fagjuryen om boka.

Tove Nilsen: Nede i himmelen
– "Sørgelig og sørgmodig. Tove Nilsen er en god forteller", sier fagjuryen.

Carl Frode Tiller: Innsirkling II
– "Det finnes ingen i Norge som kan skrive så hjerteskjærende om forhold i familie og mellom nære venner", sier fagjuryen.

Prisen deles ut i februar 2011. Spennende!

Hvis du har lyst å høre opptak av sendingen fra i går så kan du høre det her. Du kan også lese mer om prisen her.

onsdag 15. desember 2010

Bok i P2 har årsregnskap for 2010 , torsdag 16. desember klokken 16.30

Bilde via nrk.no
I morgen skal Bok i P2 oppsummere bokåret med sitt eget årsregnskap.
Det blir livesending på P2 fra 16.30. Programleder er Anne Bøhler. Sammen med henne skal kritikerne Leif Ekle, Anne Cahtrine Straume og Knut Hoem finne oppturer og nedturer i litteraturåret vi snart har bak oss. De har også med seg Dagbladkritiker Cathrine Krøger.

I tillegg er jeg, Knirk og Janke invitert med i studio. Litt usikker på hva vi forventes å bidra med, men får prøve å mentalt innstille meg på å si noe smart om mine favoritter fra året som gikk. Jeg gleder meg veldig til å endelig hilse på Knirk og Janke! Sånn på ordentlig.

Jeg er også spent på hvem som havner på the shortlist til P2-lytternes romanpris. De som fortsatt har mulighet til å få prisen er:

Mikkel Bugge: Gå under jorda (Oktober)
Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser (Cappelen Damm)
Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må (Aschehoug)
Geir Gulliksen: Forenkling (Aschehoug)
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned (Tiden)
Ingvild Holvik: Lykkefeltet (Samlaget)
Per Knutsen: Gamle menns elskov (Cappelen Damm)
Thure Erik Lund: Straahlbox (Aschehoug)
Tove Nilsen: Nede i himmelen (Oktober)
Christian Refsum: Løftet (Oktober)
Carl Frode Tiller: Innsirkling II (Aschehoug)
Lars Amund Vaage: Skuggen og Dronninga (Oktober)

I morgen skal tolv bli til seks. Spennende!

Håper at du også slår på radioen og hører på oss!

tirsdag 14. desember 2010

De beste i 2010. Skamløst subjektivt.

Det er den tiden på året da man bør tenke over året som gikk. I en bokblogg er det naturlig at man oppsummerer og lager en toppliste over de beste bøkene man har lest. Leseåret 2010 har gått litt skuffende trått. Vanligvis ligger jeg på i overkant av 90 bøker i året. I 2010 har jeg bare lest ca 50 bøker som kan regnes som tekstbøker og romaner. Kanskje det har noe å gjøre med at jeg sommeren 2010 gikk over fra å være Bokdama til å finne et nytt alter ego i Musikkdama?

Her kommer min fullstendig subjektive liste over hvilke bøker som var de beste i 2010:




1. Jonathan Franzen: Frihet
Ingen over. Ingen ved siden av. Hvorfor jeg likte denne mursteinen av en amerikanske roman kan du lese om her. 

2. Beate Grimsrud: En dåre fri
Hvorfor jeg likte den kan du lese om den 22. desember, da vi som leser nordisk sammen alle skal anmelde denne boken. 

3. Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned For en roman! En rolig og nervøs sammensetning av erindringer og forsøket på å forstå hva som får et menneske til å reagere slik det gjør. Et lite samfunn i angst og en nyfødt gutt. En ung mann som søker sine egne veier i  sorgen etter sin far. En forfatter som finner sin stemme. 

4. Ken Follett: Kjempenes fall
En storslått og drivende historisk roman kan du lese mer om her. 

5. Linn Strømsborg: Roskilde
En liten perle av en bok som du kan lese mer om her.

6. John Ajvide Lindqvist: Lilla stjärna
Jeg nevnte den såvidt her. Er enig med Anonym som kommenterer at Ajvide Lindqvist er tilbake i god La den rette komme inn-stil. Det er også dødsskummelt på den måten som bare Ajvide Lindqvist får til.

7. Sofia Olsson: Hetero i Hägersten Fantastisk tegneseriebok som du kan lese mer om her. 

8. Lars Kepler: Paganinikontrakten Bok nummer to fra Lars Kepler er om mulig enda mer drivende og spennende enn Hypnotisøren. En real action hvor vi også kommer tettere på vår "helt" Joona  Linna. 

9. Lawrence Hill: Noen kjenner mitt navn
Dramatisk historie du kan lese litt mer om her.

10. Ingrid Betancourt: Even Silence has an End
Denne sterke skildringen kan du lese en lang omtale av her.

11. Chris Tvedt: Dødens sirkel
Denne veldig gode krimen finner du en omtale om her.

12. David Nicholls: One Day (En dag)
En deilig bok! Underholdende og fint skrevet. Morsomt konsept og absolutt godt gjennomført. Denne forfatteren leser jeg gjerne mer av.

13. Nils-Øivind Haagensen: Haruki og jeg
 Dikt jeg gjerne vil gi i julegave til Haruki Murakami. Og sannsynligvis noen flere. Les litt om denne fine utgivelsen her.

14. Belinda Bauer: Blacklands
En annerledes krim som du kan lese en omfattende omtale av her

15. Olen Steinhauer: Turisten
Jeg liker antihelter. Spionen Milo Weaver er en ny favoritt. Av en eller annen grunn har jeg ikke skrevet noe om denne. Men det har Peter på bloggen Leserglede. Les hva som sies om boken her.


Hvilke er dine litterære høydepunkter i året som gikk?

mandag 13. desember 2010

Favoritt fra hyllen #2 og en favorittbokhandel

Foto: Anette S. Garpestad
Jeg har en egen seksjon i hyllen min for reiseskildringer. For meg er det en så spesifikk sjanger at jeg må ha dem for seg selv. De står rett over hyllene for dokumentarer, historie og biografier.
På K i reisealfabetet finner vi en skikkelig klassiker; Jack Kerouac On the Road. Skrevet i 1951, utgitt i 1957. En reiseklassiker. En beatklassiker. En veldig, veldig god bok.

Året var 1997. Interrail sørover i Europa. En dag i Paris og med dette én eneste severdighet jeg måtte få med meg: Shakespeare and Company bokhandel. Sekk på ryggen og første gang i storbyen. Rough Guide Europe guidet veien og førte meg til Seinen, fabelaktiv utsikt til Notre Dame. Kasser med bøker og snirklete gamle skilt viste veien inn i en bokhandel så full av bøker at det nesten var vanskelig å finne plass til å sette føttene.
Foto: Anette S. Garpestad
Den originale utgaven av bokhandelen åpnet dørene sine i 1919, etablert av Sylvia Beach. Den lå litt lengre ned langs Seinen enn dagens butikk gjør. På 1920-tallet var bokhandelen samlingssted for forfattere som Ernest Hemingway og James Joyce.

På 50-tallet skiftet dagens nåværende utgave av bokhandelen navn til Shakespeare and Company ved Sylvia Beaches død. Navnet hennes står fortsatt i logoen til butikken. Butikken ble fra 50-tallet drevet av George Whitman Years og han drev butikken helt frem til for få år siden. I dag er det hans datter som driver butikken og hun heter passende nok Sylvia.
På 50-tallet ble butikken et sted hvor flere av forfatterne som regnes som Beat generasjonen. Forfattere som Allen Ginsberg og William S. Burroughs vanket i butikken den gang.
Foto: Anette S. Garpestad
Med tanke på dette var planen min derfor å kjøpe meg Jack Kerouacs On the Road akkurat i denne butikken. Så vidt jeg vet har Kerouac aldri vært der, men der og da var det den boken jeg ville ha. It made sense. Jeg vanket i butikken i sikkert 2-3 timer og kom etter hvert i snakk med George Whitman som selv ekspederte i butikken da jeg var der. Han inviterte meg på en poesihappening de skulle ha i butikken samme kveld, noe jeg dessverre måtte avslå. Jeg hadde et tog til Barcelona jeg måtte nå.
Det er ikke få ganger jeg har tenkt at jeg burde ha utsatt avreisen...

Jack Kerouac ble med på toget videre og eksemplaret mitt er en godt lest pocketutgave som er passe slitt i kantene. Den ble lest på hostel i Barcelona, på toget til Granada, på stranden i Tavira og Lagos. Etter det var det reisefølget mitt som hadde en like fin reise videre med Kerouac. Det er det jeg tenker på først når jeg tenker på denne boken. Følelsen av å ikke sitte i ro alt for lenge. Driften. Det som får oss med reiselyst i blodet til å stadig ha et ønske om å se mer.

On the Road er i stor grad en selvbiografisk skildring av Jack Kerouacs reiser i USA og Mexico sammen med Neal Cassidy. I boken bruker han pseudonymer for navn som etter hvert har blitt velkjente forfattere, slik som tidligere nevnte Ginsberg og Burroughs. Han er selv Sal Paradise og vennen/helten Neal blir til Dean Moriarity. Sammen danner de utgangspunktet for det som skal bli flere reiser på kryss og tvers over det nordamerikanske kontinent. Jazz, dop, alkohol og kvinner er det som trekker dem avgårde. Alltid mulig å finne en god grunn til å ta turen til andre siden av kontinentet. Opplevelse, eventyrlyst og andre ganger flukt. Reisene tar oss fra New York til Chicago, San Fransisco og Los Angeles. Fra Denver til Mexico. Tilbake til New York og avsluttes i San Fransisco. Personene i romanen lever skapende men destruktive liv på grensen av samfunnet. Outsiders allerede i tiden før rock. Vennskap mellom fargede og hvite i en tid hvor dette var uhørt. Illusjonene Sal Paradise hadde i begynnelsen av boken blir i stor grad til skuffelse og desillusjon i løpet av handlingen. Veien dit er fasinerende.

Nå begynner det å være noen år siden jeg sist leste denne boken. Noe sier meg at jeg er nødt til å oppleve USA for å fullt ut kjenne boken og det den formidler. Eller kanskje det er alt for sent. Det USA som Sal Paradise både elsker og hater er nok et annet USA enn hva vi finner i 2010+.

PS: Se det fine bokmerket som falt ut av boken da begynte å bla. Finner sånne småting innimellom. Lurer på hvor jeg har fått det fra? Det har en bitteliten tekst hvor det står "You have stolen my heart". Passer fint på et bokmerke.

søndag 12. desember 2010

Favoritt fra hyllen #1

I bokhyllen min står det en del favoritter. Jeg tenker at det er på tide å presentere dere for noen av dem. Førstemann ut finner vi på B i alfabetet.
Han skriver noveller og heter Bjarte Breiteig.

Foto: Anette S. Garpestad
1998 er et år man kanskje husker på grunn av noveller? Den gang unge og ikke fullt så kjente Ari Behn debuterte med et brak med Trist som faen. En novellesamling som faktisk er meget god - anbefales også.

I 1998 debuterte også Bjarte Breiteig med novellesamlingen Fantomsmerter til jubel fra et så og si samlet anmelderkorps.

"...en novellesamling man ganske enkelt henrykkes av." skrev Terje Stemland i Aftenposten.
"Bjarte Breiteigs dempede noveller om  fravær og langsomt malende smerte i debutsamlingen Fantomsmerter er til å skrubbe seg til blods mot. De gjør det ikke lettere å leve, men de hjelper oss å forstå hvorfor." skrev Terje Thorsen i Dagbladet.

Av en eller annen grunn endte jeg opp med å plukke med meg et lese-eks av boken i bokhandelen hvor jeg den gang jobbet. Det ble et deilig følsomt bekjentskap som jeg siden har vent tilbake til i flere omganger. Det tok helt til 2000 før jeg fikk investert i mitt eget eksemplar i pocket, i fin sort og rød AlfaOmega-utgave.

Foto: Anette S. Garpestad
Stemmen til denne sørlendingen er lavmælt og sanset, noe jeg begynner å se som et fellestegn for flere av forfatterne fra regionen. Kjell Askildsen føles om en naturlig referanse. Kan man i sin tur kanskje tenke seg at en forfatter som Gaute Heivoll kan være influert av Bjarte Breiteig?

Setningene i novellene har et visst driv uten å kunne kalles noe annet enn lavmælt. Ingen av novellene kan kalles hendelsesmettet, men de er allikevel fulle av det som skjer. Øyeblikket. Erindringen. Smerten. Kjærligheten? Hverdagen. Eller noe så enkelt som en flue. Tilsynelatende hverdagslige situasjoner ender opp som summen av dramatiske hendelser, og de som oftest navnløse hovedpersonene i novellene drives frem mot reaksjoner. Familier, foreldre, søsken, kjærester, ektepar. Det er som regel i spennet mellom disse at nervene blir påtagelige. Dette er sånne tekster som man får klump i halsen av. Litt vanskelig å puste.

Bjarte Breiteig kom i 2000 ut med novellesamlingen Surrogater og i 2006 med novellesamlingen Folk har begynt å banke på. Også meget gode samlinger som anbefales varmt. Har du ikke har lest noe av denne forfatteren, så anbefaler jeg varmt at du gjør det.

Selv håper jeg at han snart vil komme ut med noe nytt. Jeg er absolutt klar for flere noveller fra Bjarte Breiteig.

fredag 10. desember 2010

På tide med litt flere bokhyller.

Jeg har selvsagt sittet og surfet på Bookshelfporn og funnet noen nye favoritter.


Så fin sittetrapp med bokhyller! Tenk å ha plass til å lage noe sånt.

Bokskap med glassdører er også en favoritt. Dette var så fint med de litt slitte blå dørene. Morsomt at bøkene ligger. Skulpturelt.


Litt humoristisk. Gjør seg fint om man tilfeldigvis skulle har en skikkelig vegg å fylle. Ingen sånne vegger hjemme hos oss...

onsdag 8. desember 2010

Yarn bombing

I dag hadde Hobbyklubben et skikkelig morsomt stunt på forlaget og i Akersgata. De hadde Yarn bombet hele gata med litt forskjellige installasjoner. Altså laget masse strikketing på og rundt ting i gata og inne i forlagshuset. Morsomt i en tid da strikking er skikkelig HOT! Morsomt med noe helt annerledes, mest bare for glede og moro:-). Her er noen bilder som jeg har nisset (lånt) på forlagets intranett. Det er med andre ord bare å finne frem strikkebøkene og la seg inspirere til sine egne yarn bombing-prosjekter!

Fotograf er Guri Cathrin Pfeifer.

mandag 6. desember 2010

Julenkät - eller: Julespørsmål?

Karin på svenske En bokcirkel för alla har laget en liten Julenkät, som det så fint heter på svensk. Det er en fin måte å sette bokbloggerne i julemodus, hvis det skulle være slik at det fortsatt er noen som ikke tenker på jul. Kjapp oversettelse bringer oss disse spørsmålene - og mine svar:

1) Hvilken bok ønsker du deg til jul?

Jeg ønsker meg Frode Tillers Innsirkling 2, da jeg skal lese den sammen med flere andre i forbindelse med Knirks prosjekt i anledning Nordisk Råds Litteraturpris.

2) Hvis du fikk gi en bok til en vilken som helst kjent person, hvem ville du ha valgt og hvilken bok ville du ha gitt? Skriv gjerne hvorfor.

Kanskje jeg ville ha gitt Nils-Øivind Haagensens Haruki og jeg til selveste Haruki Murakami. Så kunne jeg ha oversatt de fine setningene for ham på stotrende engelsk, mens vi hørte på litt forsiktige jazzimprovisasjoner i bakgrunnen. På en bar. Selvsagt. Kunne vært fint.

3) Nevn en bok som du har planer om å gi bort som julegave.

Vel. Jeg har planer om å gi bort boken jeg nevner over. Det blir en fin gave til flere enn Haruki Murakami. I tillegg skal jeg gi bort Beate Grimsruds: En dåre fri og Kathryn Stockett: Barnepiken.


4) Har du en spesiell juletradisjon som du følger opp hvert år?

Juletre. Det må være ekte og skal pyntes tidligst lille julaften. Helst på selve julaftens morgen. I toppen skal det være spir, ikke stjerne. Plastikkpynt er bannlyst. Jeg er streng. Juletreet er viktig for meg.

5) Hva slags julemat har du alltid på bordet ditt til jul?

Dette blir min første jul i eget (rekke)hus, så jeg har ikke bestemt hva som er absolutte må-ha ennå. Men jeg tipper at vi må kjøre en tur over grensen for å kjøpe Apotekarnes Julmust. Uten julmust blir det nok ikke jul.

6) Hva ønsker du deg til jul i tillegg til boken/bøkene over?

Kaffemaskin. En halvautomatisk en som bare vil ha nykvernet kaffe i fristil. Ikke noe pods eller annet tull. Og så ønsker jeg fred på jord. Men det goes without saying? Eller?

søndag 5. desember 2010

Blacklands

Fra tid til annen kommer det innlegg om hva en krim er og hva som er oppskriften på en god krim. Kanskje man skal følge oppskriften for å skrive en klassisk god krim? Det betyr uansett ikke at det å følge sin helt egne oppskrift er en dum idé.

Belinda Bauer tok Storbritannia med storm da hun romandebuterte med Blacklands. En krim som egentlig ikke skulle være en krim, men som endte opp som en krim underveis i en tragisk historie. Bauer gikk inn i en beskrivelse av hvordan tragiske hendelser kan overleve over flere generasjoner. Hva slags effekt har en tragisk familiehistorie mange år senere? Går det over? Blir sorgen borte?

12 år gamle Steven Lamb lever i en noe håpløs tilværelse. Han bor sammen med sin mor, sin yngre bror og bestemor i et nedslitt arbeiderklassestrøk i England. En liten landsby ved Exmoor, hvor husene er grå og tilværelsen det samme. Ikke det at det egentlig er noe galt med å være fattig og mangle det aller meste, men Steven mangler også det mest grunnleggende av oppmerksomhet fra sin familie og lærerne på skolen. Han er litt usynlig. Gutten som lukter mugg.

Mor favoriserer åpent lillebror, på samme måte som bestemoren i sin tid favoriserte sin yngste sønn William - eller Billy, som han ble kalt. Onkelen som for evig vil være barn siden han forsvant i en alder av 11 år. For 20 år siden. Bestemor står fortsatt i vinduet og venter på at Billy skal komme hjem. Kroppen hans ble aldri funnet. Kanskje han en dag kommer vandrende ned gaten som voksen mann? Tragedien veier tungt på familien og ligger alltid og murrer i bakgrunnen. Rommet til Billy står fortsatt slik det var for 20 år siden. Han er der, uten å være der.

Steven har fått det for seg at alt vil bli annerledes hvis han bare finner kroppen til Billy. Først da kan bestemoren bli ferdig med sorgen, komme seg videre, gi datter og barnebarn den oppmerksomheten de ønsker seg. Bli en skikkelig bestemor. Kanskje det også kan gi mor ro. Slik at hun slutter å invitere med seg stadig nye "onkler" hjem.

Så Steven har med seg spaden sin opp på viddene og graver. Og graver. Og graver.

For 20 år siden ble den pedofile drapsmannen Arnold Avery dømt for drapet på Billy Peters. Dette uten at han noensinne erkjente mordet eller fortalte noe om hvor han hadde gravd ned liket. Indisiene var uansett alt for mange og mannen befant seg i strøket samme dag som Billy forsvant.
Da Steven mister håpet og skjønner at han kan grave hele sitt liv på viddene uten å finne noe som helst, bestemmer han seg for å sende et brev til morderen.

DEAR MR AVERY

I AM LOOKING FOR WP. CAN YOU HELP ME?

SINCERELY,

SL, 111 BARNSTAPLE ROAD; SHIPCOTT
SOMERSET

Med dette setter han i sving en kjede av hendelser som hverken han eller morderen kunne ha forutsett. En brevveksling utenom det vanlige, med koder og skjulte budskap. Da Avery plutselig skjønner at avsenderen er en liten gutt, bestemmer han seg for å rømme.

Bauer har skrevet for TV tidligere, noe som vises i det at hun helt klart bruker dramaturgiske grep for å fortelle sin historie i denne boken. Men det som i aller størst grad griper meg er fortellingen om 12 år gamle Steven. Hvordan en håpløs situasjon får barn til å vokse opp alt for raskt. Hvordan det faktisk ikke alltid er noen der som ser. Måten forfatteren formidler den desperate brytningsprosessen hvor han går fra å være barn til å bli ungdom - kanskje til og med en ung voksen - i en alder av 12 år. Den sorg og håpløshet han føler i situasjonen han befinner seg i. Det er sterkt!

Jeg er ikke overrasket over at denne boka fikk The Gold Dagger award 2010 i konkurranse med mange mer profilerte krimforfattere. Boka er i tillegg sjenerøst blurbet av forfatterne Val McDermid og Mo Hayder. Belinda Bauer har en ny krimstemme som jeg gjerne vil høre mer av og gleder meg til The Dark Side lanseres mars 2011.
For de av dere som har lyst å lese denne boken på norsk, så kan jeg fortelle at den vil lanseres i februar.

torsdag 2. desember 2010

I kveld: Dungen

Fikk plutselig mulighet til å dra på konsert med Dungen i kveld. Da gjør jeg selvsagt det. Deler gjerne denne videoen fra bandets siste plate med dere. Svensk psykadeliarock på sitt aller beste. Liker!



Bandet spiller på Parkteateret i Oslo i kveld. Blir bra, kjenner jeg.

Bergen. Reisebrev?

Sist uke var jeg som kjent i Bergen sammen med gode kollegaer og flotte forfattere fra inn- og utland.
Onsdag rigget vi vindusutstillinger, noe jeg ikke har gjort siden jeg jobbet i bokhandel. Morsomt og FYSISK! Her er noen bilder fra vindusutstillingene jeg og Kamilla lagde hos ARK Beyer:
Butikken i Strandgaten i Bergen.

Sånn ser viduene ut fra insiden.
Vi er så glade i Arne & Carlos. Og så gjør de seg så godt på plakat!
Litt uferdig dokumentarvindu.
Jul på Månetoppen fikk eget vindu. Fornøyd med snøkuletrådene - min idé:-).
Torsdag var det storfint besøk fra flere forfattere fra inn- og utland. Først ut var Carl I. Hagen som holdt et lengre foredrag fra sin bok Klar tale. Interessant å se ham live.

Her er noen bilder fra forfatterinnslagene:

Arnfinn Haga, Inge Eidsvåg og Ørnulf Hodne. Signering hører til etter endt økt.
Disse tre seniorene fortalte og leste fra sine bøker. Arnfinn Haga er aktuell med sin dokumentar fra 2. verdenskrig: Nødlanding. Inge Eidsvåg har skrevet en filosofisk bok om erindringer; Minnene ser oss - denne fikk jeg veldig lyst til å lese etter å ha hørt Inge! Historiker Ørnulf Hodne er aktuell med bok om Folkeskolen i historien.

Gudny I. Hagen begeistrer barna med Jul på Månetoppen!
Forlaget har et veldig vellykket opplegg for barn som heter Bok & Bolle. Vi tok med oss konseptet til Bergen. Årets julekalender på NRK er Jul på Månetoppen. Nå er det bare å finne frem alle blå og røde strikkeluer, for det er det som gjelder fra i morgen og frem til jul. Forfatter Gudny I. Hagen har funnet på universet med røde og blå nisser og alt som hører til. Det ble en skikkelig hyggelig eventyrstund for store og små. Og boller til alle!
For dere som befinner dere i Oslo denne helga, så kan jeg tipse om at det er Bok & Bolle med Jul på Månetoppen hos Cappelen Damm forlag i Akersgata 47/49 førstkommende lørdag klokken 13.00. Det er bare å komme!
ARK Beyer har en wall of fame. Her signerer Mariangela Cacace veggen etter sitt foredrag om den italienske mafiaen.
Mariangela Cacace har skrevet en dokumentarisk bok om den italienske mafiaen. Hun hadde filmfremvisning og foredrag om mafiaen i Napoli. Sterke saker, ikke minst fordi Mariangela har bodd i Napoli og bruker egne erfaringer som utgangspunkt for boken Camorraland. Jeg fikk veldig lyst å høre hennes foredrag i full lengde og håper på å få det til etter nyttår. I mellomtiden skal jeg definitivt få lest boken hennes.

Til slutt var det krim i fokus. Bergensforfatterne Jørgen Jæger og Chris Tvedt startet med å fortelle om sine bøker. Jørgen Jæger kom i vår ut med boka Karma. Chris Tvedt er aktuell med boka Dødens sirkel - en bok som mange av dere vet at jeg er svært begeistret for. Dere kan lese mer om denne her.

Helt til slutt var det svenske Lars Kepler, aka ekteparet Alexander og Alexandra Ahndoril som kom på scenen. De fortalte om sine krimbøker, hvordan de jobber sammen og erfaringene sine med å være Lars Kepler i forhold til hvordan det er å være forfatter under eget navn. Både Alexander og Alexandra har vært forfattere i en årrekke, men da med andre genre enn krim.
Alexander og Alexandra Ahndoril i samtale med hverandre og Bokdama.
Det ble en fin samtale og en fin avslutning av bokfesten hos ARK Beyer.

Arrangementet som sådan ble gjennomført til punkt og prikke både av de involverte fra forlaget og av ARK Beyer. Det man kan undre seg over er hvorfor det ikke kom flere for å høre på og møte forfatterne? Selv om det hele tiden var folk der, så var det på det meste ca 20 tilskuere.
At bergensk presse ikke viste noe som helst interesse for arrangementet eller at det var relativt store forfatternavn på besøk - det er merkelig! Men sånn har det kanskje blitt?

Besøket i Bergen var uansett veldig hyggelig og blir gjerne gjentatt!