mandag 26. juli 2010

Feriemodus

Ferie. Mange planer. Mye reising. Hektiske skifter av land, byer og miljøer. Uvant organisering av andres tid i tillegg til min egen. Merker med meg selv at det å sysselsette små barn er en jobb. At late dager på ferie egentlig er en myte i en småbarnsfamilie. Vi har da kost oss - bevares! Det er bare litt mer slitsomt å feriekose seg enn det jeg husket.

På litt over en uke har vi vært på Slottsfjellsfestivalen i Tønsberg, kjørt til Stockholm, tatt båten til Helsinki i Finland, "gjort" Helsinki, kjørt en hel dag, vært innom finske perler som Fiskars og Hanko, ankommet Nantali, besøkt Mummitrollet, dratt til Turku, reist fra Turku tilbake til Stockholm, hatt en regntung men fantastisk dag og natt der, og så kjørt tilbake til Oslo igjen. 2 netter på båt, 5 netter på 3 forskjellige hoteller. Pakking inn i bil, pakking ut av bil. Hvor skal vi spise? Hva skal vi se?

Lese bok? Jeg har lest en bok og påbegynnt to. Nå lurer jeg på om jeg kan deale meg til en ettermiddag hjemme alene. En stille og rolig ettermiddag. Foretrekker den i sola på terrassen. Musikk på anlegget. Bok i hånda.

Jeg elsker forresten å ha ferie. Nevnte jeg det? Alt stress og mas er absolutt verdt det. Når ungene gjenforteller alt vi har gjort i løpet av dagen med stjerner i øynene, når vi kjøper dagens tredje is, når vi bader sammen i en finsk innsjø rett ved det vidunderlige hjemmet til Eliel Saarinen og det er 25 grader i vannet og vi er de eneste menneskene der. Alle oppdagelsene, alle inntrykk og friheten å dra akkurat dit det passer oss, når det passer oss.

Høydepunkter denne turen:
Teenage Fanclub, Karpe Diem og Mew på Slottsfjellsfestivalen.
Helsinki - for en nydelig by!
Hvitträsk - Hjemmet til blant andre Eliel Saarinen. Sønnen Eero Saarinen bodde her som barn. En opplevelse!
Hanko - en perle av en liten "stad" ved havet. Kreativ trehusbebyggelse og flotte strender.
Mummiland - koselig. Rett og slett.
Åbo slott - imponerende tidsfordriv mens vi ventet på båten.
Annie Leibovitz utstillingen på Fotografiska i Stockholm - oh my god! Den dama er en genial fotograf!
Junibacken - kaotisk men like hyggelig som sist.
Hotellet i Stockholm: Clarion hotell Stockholm på Söder. Fordi vi fikk et gedigent rom med panoramavinduer ut mot Globen. Det var rimelig wow. Faktisk!

Nå. To rolige dager før vi tar fatt på neste tur.

søndag 18. juli 2010

Mumindalen

Tove Janssons bøker om Mummitrollene var noen av mine absolutte favoritter som barn. Som voksen leste eg dem på nytt og oppdaget at det kanskje er enda bedre voksenbøker. Snodige filosofiske problemstillinger og herlig galleri av personligheter og figurer. Det er nok å tenke over i den verdenen som Tove Jansson skapte. Alt for å lage en figur som skulle være det styggeste hun kunne tenke seg. Tenk. Mummitrollet som er så skjønn!

Mange kjenner bøkene om Mummitrollet. Ikke fullt så mange kjenner tegneseriestripene som Tove Jansson også lagde rundt temaet. Dette er bøker som absolutt er for voksne. Når Mummipappa drikker seg full på whisky og Snorkfrøken blir sjekket opp av en strandløve på den Franske rivieraen, så er det nok mamma og pappa i familien som syns det er morsomst.

Men i morgen setter vi kursen østover. Årets ferietur går til Finland! Vi skal være noen dager i Helsinki før vi drar vestover mot Åbo og Nådendal. Og i Nådendal ligger MUMMIDALEN! Store og små gleder seg. Det er sagt at det skal være et nydelig sted og et ganske rolig sted. Junior er mest bekymret for å møte Hufsa. Minstemor har lovet å gi Mummitrollet et kyss på nesa.
Dette er familieferie på sitt beste. Noe for hele familien, helt kompromissløst!



Forberedelsene er tatt ved lesing av mummifortellinger, så barna vet hva det handler om. Utgavene ved siden av er min manns bøker som han har hatt siden han var liten. Kjempefine utgaver!


Denne Bokdama blir borte en ukes tid - ha en flott sommer dere!

onsdag 14. juli 2010

Bøkene er på plass. Et prosjekt er ferdig

Endelig! Uendelig mange bokesker er tømt, skatter gjenoppdaget og orden er opprettet. Bøkene har endelig fått et hjem. Bokhyllene har fått beboere.
Slik så det ut underveis:


Jeg startet med å legge skjønnlitteratur/krim/poesi/ungdomsbøker i stabler alfabetisk. Heldigvis hadde jeg pakket mange av bokkassene alfabetisk, så det var en grei jobb. Dokumentar/Historie/Biografi/Aktualitet ble alfabetisert for seg selv, likeså reiseskildringer.


Etter det var det finalfabetisering opp i hylla. Stol måtte til for å nå de øverste hyllene. Vi har ikke så veldig høyt til taket, men lille meg er sjanseløs når det gjelder å nå helt opp. Det må investeres i en praktisk liten krakk slik at jeg får full tilgang til biblioteket.


Det absolutt største som får plass i bokhylla. Tom Wolfes A Man in Full fyller ut hyllen helt perfekt. Men jeg er glad for at alle bøker ikke er like stor som den.

Underveis fant jeg igjen flere av favorittene mine. Her er det en samling bøker av William Gibson som har fått plass.


Erlend Loe er på plass. Men jeg oppdaget at jeg mangler flere av bøkene hans! Hvor har Fakta om Finland og Doppler blitt av? Skandale!


Stieg Larsson har fått selskap av Jonas Lies samlede. Noe nytt og noe definitivt eldre. Jonas Lies samlede er også arvede bøker. Veldig fine utgaver!


Nå begynner det å ligne på noe. Innså etterhvert at jeg har veldig god plass. Dermed fikk tegneseriene også være i stua. Liggende vel og merke.


Fin bokstøtte fant vi i en av bokkassene. Det er fortsatt luftig i hyllene. Bokstøtter kommer godt med.


Tilsynelatende mest pretensiøst i bokhylla? Bertolt Brechtpå tysk. Men må innrømme at det er bøker som egentlig tilhører min mann.


Sannsynligvis det minst pretensiøse i bokhylla. Traci Lords selvbiografi. Ingen grunn til å skylde på noen andre - den er min! Syns det var et poeng å beholde den. Trenger balanse i hyllene.


Favoritt blant reiseskildringene. Paul Therouxs fabelaktige samling av togreiser. Elsker tog!


Nesten i mål nå...


Vel: Voila! Ferdig! Mer ble det faktisk ikke. Det ser ut til at jeg må ut og kjøpe meg flere bøker. Så mye luft i en bokhylle kan jo ikke være godt for noe. Planen har hele tiden vært å lage plass til en samling som kan vokse - og det har vi fått til.

Det hører til historien at vi også har bokhyller følgende plasser:
Kjøkken: Billyhylle til kokebøkene.
Barnas rom: Billyhyller for alle barnebøkene.
Loftsstuen: Hyller med store bøker: Kunst, foto, faktabøker.

Og nattbordet mitt. Hvor det alltid ligger en stabel med bøker.


Det er tid for det nå. God natt!

mandag 12. juli 2010

Marilyn leser

Jeg har nevnt dette tidligere her. Jeg elsker virkelig bilder av Marilyn Monroe som leser bøker. Så langt fra bimborollen som mulig. Om det er reellt eller ikke, det er jeg ikke sikker på. Men jeg liker tanken på at Marilyn ikke bare var glamour.

Jeg liker i grunnen bilder av alle slags lesere. Det er noe spesielt med å fange den stemningen som man settes i av boken man leser - tror dere ikke?

Her er noen favoritter av Marilyn Monroe:

søndag 11. juli 2010

Bokhyllene mine (OK. Våre...)

Forrige helg begynte jeg å male. Det ble et strøk, da jeg gikk tom for maling lørdag kveld. Denne helga kjøpte jeg dobbelt opp med maling og har nå malt ferdig strøk to og tre. Det var den helga! Men se så fint det ble!

Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og la seg underholde av å se maling tørke. Har skrekken for å sette bøkene i hyllene litt for tidlig. Malingsflekker er uønsket. I følge malingspannet så er malingen herdet etter 3 dager. Kanskje jeg rekker å få bøkene på plass før jeg drar på ferie på fredag?

onsdag 7. juli 2010

Noe mer lettvint - og svært underholdende

Tegneserier og illustrerte romaner har lenge vært noe jeg har lest med glede. Når jeg så forskjellige svenske blogginnlegg om Sofia Olssons Hetero i Hägersten, så skjønte jeg raskt at det var noe jeg måtte få tak i. Taste taste taste og klikk klikk klikk, så var den bestilt via tanum.no - kjekt med enkel tilgang på svenske bøker!
Noen dager senere måtte jeg spore opp bokpakken hos Postens Bedriftssenter - et sted Posten ikke har veldig lyst å fortelle noen hvor er. Det er så hemmelig at det tok meg to forsøk å finne det. Men med bokpakken i hende var også humøret til denne dama på opptur.


Etter å ha lest en murstein (lesebrettet mitt veier allikevel ikke merkbart mer, selv om det har mer enn 1000 sider i seg) som Kjempenes fall, så er det befriende lettvint å kunne lese en bok som dette.

Hetero i Hägersten er en bok om hverdagslivet til et tilsynelatende heteroseksuelt par +/- 30 år, uten barn, med jobb og ikke særlig varige steder å bo. Jeg kjenner situasjonen i Stockholm, så jeg vet hva det dreier seg om. Det vanlige og egentlig udramatiske livet fremstilles på en svart humoristisk måte som fikk meg til å le høyt! Irritasjon over rot, hvem sin tur det er å vaske opp, hvem som er mest organisert, merkelige naboer og andre store og små detaljer i et liv på grensen til seriøst voksen tilværelse.

Hvis du er nysgjerrig på forfatteren/tegneren så kan du gjerne kikke på hennes hjemmeside her.  Omtalen på forlaget Ordfronts hjemmeside er også god. Der finner du også en av de beste stripene.

Boka er varmt anbefalt!

Fantastiske bokomslag

Jeg elsker fine bokomslag. Disse utgavene av Jules Vernes bøker må jeg rett og slett prøve å få fatt i.
Vil ha dem! Eie dem! Putte dem i den fine bokhyllen min (som fortsatt ikke er ferdig malt...).


Jules Verne cover designs by Jim Tierney from Jim Tierney on Vimeo.

Via Owlit.

tirsdag 6. juli 2010

Noe å virkelig glede seg til....


Til høsten kommer Ken Folletts nye bok Fall of Giants. Eller Kjempenes fall som den skal hete på norsk. Jeg har akkurat lest ferdig manus: 1172 sider på engelsk.
Konklusjon: GLED DERE! 

Alle Follett-fans, både de som liker de historiske romanene(Stormenes tid I & II, I all evighet) og de som liker de klassiske spionthrillerne/krigsskildringene (Rebecca-koden, Nålen) vil få sitt. Det er noe av det mest balanserte jeg noensinne har lest, hvis man kan si noe slikt som at det finnes bøker for menn og bøker for damer. Denne boka har ALT.

Boken starter i 1905 og strekker seg frem til 1923. I denne romanen får man alle slags dramaer; krig, revolusjon, utvandring, klasseforskjeller, kvinnekamp, diplomati og en drivende utvikling. Handlingen har et utrolig komplekst persongalleri, uten å være vanskelig å følge med på. Handlingen foregår på mange forskjellige plan og strekker seg geografisk fra USA til og med Vladivostok i Russland. De forskjellige personene i handlingen kryttes sammen på forskjellige måter, uten å miste troverdigheten.
Det er intet annet enn imponerende! Jeg har nesten strekklest den siste uken.
Og etter de 1172 sidene så kan jeg bare si en ting: MER!

Jeg har egentlig aldri helt skjønt mekanismene som satte igang 1. verdenskrig - og hvor unødvendig det var! Jeg har selvsagt hatt grunnleggende kunnskap om den Russiske revolusjon, men aldri egentlig satt meg inn i hvordan menneskene hadde det under Tsaren. Politisk spill på mange plan i mange land, som hadde enorme konsekvenser for titalls millioner mennesker. Etter å ha lest boka så føler jeg at jeg kan utrolig mye mer om den perioden boka omhandler. Det er en deilig følelse å bli underholdt, beveget, engasjert og undervist på en og samme gang.

Det som er fantastisk er at dette er første bok i en planlagt trilogi som skal dekke det 20. århundre.
Bok 2 kommer i 2012 og bok 3 i 2014. Dere kan lese mer om bokprosjektet på forfatterens egen hjemmeside her.

Fortsatt ikke lest noe av Ken Follett? For de av dere som fortsatt ikke har lest Stormenes tid I & II, så anbefaler jeg dere absolutt å gjøre det. Middelalderkunnskap og dramatikk på høyt nivå. Oppfølgeren I all evighet er også meget god - den har de forresten på tilbud i innbundet utgave hos ARK akkurat nå.
Folletts tidligere nevnte bøker med handling fra spesielt 2. verdenskrig og den kalde krigen er også vel verdt å få med seg. Rebecca-koden var en av de aller første bøkene av ham jeg leste. Og Nålen er en evig klassiker innen sin genre.

Så her fikk dere enda noen anbefalinger til sommerlektyre fra meg!

Kjempenes fall har verdenslansering 28. september. Det er bare å sette av datoen i kalenderen og planlegge en ukes høstferie.

mandag 5. juli 2010

Du skal ikkje sova bort sumarnatta

Eller sumardagene, for den saks skyld. Spørsmålet er selvsagt:

Hva skal man lese når dagene er late og nettene er lyse? 

Her kommer Bokdamas (første) ferietips for gode bøker du bør lese i sommerferien:

Kathryn Stockett har jeg skrevet om før. Barnepiken, eller the Help som den heter på engelsk, har det blitt blogget en hel del om den siste tiden. Bloggerne som var med på bloggturnéen om denne boka var rimelig samstemte om at dette er en flott bok! Velfortjent, for dette er virkelig en bok du bør lese i sommer.

Vi befinner oss i de amerikanske sørstater på 1960-tallet. Nærmere bestemt Jackson, Mississippi. Skeeter kommer hjem etter å ha utdannet seg på universitetet. Totalt unødvendig, syns hennes foreldre, da hun ikke har kapret seg noen mann underveis i utdannelsen. Skeeter kommer tilbake til en tilværelse hvor de fleste av hennes venninner allerede har mann, barn og hus. Og hushjelp.

Skeeter begynner å stille spørsmål ved de forhold som hushjelpene jobber under. Den åpenbare rasismen og den nedlatende holdningen den hvite middelklassen har ovenfor sine hushjelper opprører henne. Hun bestemmer seg for å skrive en bok om forholdene. Men hun må skaffe seg noen informanter blant hushjelpene, og det er lettere sagt enn gjort.

Boken er godt skrevet, engasjerende, og tidskoloritten er nensomt lagt. Dette er en bok for alle de som liker en skikkelig god roman, hvor man også føler at man har lært noe i etterkant.
Les gjerne NRKs anmeldelse her og diverse kommentarer fra Bokbloggturnéen her.

Delphine de Vigan: No og jeg. Dette var en av de beste bøkene jeg leste i 2009. Nå foreligger den i pocket og det er grunn nok til å kjøpe den.

Hyperintelligente, 13 år gamle Lou har fått en skoleoppgave. Hun skal holde et foredrag for klassen sin og velge temaet selv. På impuls velger hun å lage et foredrag om hvorfor det er så mange unge kvinner som lever på gaten i Paris. Og dermed må hun ut for å finne noen som kan fortelle henne noe om det.
På Gare du Nord møter hun No. 18 år gammel jente som har bodd på gaten i flere år. Det som starter som en samtale, men ender opp som et nytt prosjekt for Lou. Hvordan redde No?

Familien til Lou har sine egne traumer. Men de bestemmer seg allikevel for å ta No inn i sitt hjem. PÅ godt og vondt setter No igang prosesser som gjør at familien til Lou kanskje blir reddet vel så mye som No? Spørsmålet er: Kan man redde noen? Er det alle som vil reddes?

Handlingen er lagt til Paris, men kunne ha foregått i hvilken som helst større by i den vestlige verden. Den er nydelig fortalt med mye nerve. Det er en sånn bok som blir med deg lenge etter at du har lagt den fra deg. Les den!

Jeg har det siste året også holdt på med mitt Haruki Murakami-prosjekt. Det har vært en sann fornøyelse! Akkurat nå leser jeg Elskede Sputnik. Selv om jeg ikke er ferdig med den, så kan jeg allikevel varmt anbefale den!

Den lenge navnløse hovedpersonen (K) har i mange år vært forelsket i Sumire. Følelsene er ikke besvart, men de to har et godt vennskap. Da Sumire brått forelsker seg i en gift og 17 år eldre kvinne - Miu - så endrer seg livet hennes. Fra en ensom innrøkt, døgnvill skribenttilværelse til et mer glamorøst liv som Mius assistent.
Så mottar K plutselig en telefon fra Miu. Hun befinner seg på en liten gresk øy og er helt fortvilet. Kan han komme til Hellas? K reiser hele veien fra Japan for å så finne ut at Sumire har forsvunnet sporløst. Hvor har hun blitt av?

Som vanlig er boka full av litterære koblinger og referanser. Selv om det er en tilsynelatende enkel historie, så tar den atter en gang tid å lese. På en god måte. Jeg koser meg med hver setning  og er rimelig overbevist om at oversetteren har gjort en fremragende jobb! Nå har jeg 50 sider igjen, men er mer enn sikker på at den holder helt ut.

Hvis du fortsatt ikke har lest noe av Haruki Murakami så anbefaler jeg å starte med Norwegian wood. Imens gleder vi oss til mannen kommer på besøk mandag 23. august på Litteraturhuset i Oslo. MÅ få tak i billetter! Programmet er nå klart og du finner det her.

For dere som vil ha litt mer grøss og gru i ferien så anbefaler jeg fortsatt Lars Kepler: Hypnotisøren. Jeg har akkurat lest ferdig neste bok i serien: Paganinikontraktet (manus), og jeg kan love dere at også den holder mål. Serien om Joona Linna kan ligge an til å blir en av de virkelig store! Heng med helt fra starten!

Paganinikontraktet utgis i Sverige i disse dager. Dere kan lese fint intervju med forfatterne her. Boka utkommer på norsk i oktober/november. Gled dere!

Ha en fin sommerdag, dere!