lørdag 29. oktober 2011

En deilig hektisk musikkuke

Den kommende uken blir sånn passe hektisk - på konsertfronten. Det er nemlig ikke få band som har funnet det for godt å komme innom Oslo denne uken.

Første konsert ut er den amerikanske singer-songwriteren Gillian Welch, som spiller konsert på Rockefeller på mandag. Dette er damen som inspirerer norske artister slik som Marit Larsen med sin down to earth Bluegrass Americana. Her er en litt snodig video til låten Hard Times
På torsdag er det Bon Iver som står for tur (bandnavnet uttales by the way på amerikansk engelsk, ikke med fransk uttale, slik mange tror siden det betyr gledelig vinter på fransk).
Med konsert på Sentrum Scene vil dette bli en intim og sannsynligvis uforglemmelig konsert. I år er nok Bon Iver et av de bandene jeg har hatt mest på repeat, så det blir fint å se Justin & co live. Her, låten Calgary. På lørdag skal jeg se svenske Dungen på Rockefeller. Jeg så dem sist på Parkteateret i desember i fjor, en skikkelig kul konsert hvor høydepunktet muligvis var en coverversjon av Foreigners klassiske 80-tallshit I wanna know what love is. 
Her er et liveopptak med de prog-psykadeliske-folkrockerne hvor de spiller en av mine favorittlåter: Du är för fin för mig. Jeg avslutter uken med enda en intimkonsert av det uvanlige slaget. Fleet Foxes spilte en riktig så fin konsert på Øyafestivalen i august, men jeg tenker at Sentrum Scene er en mer riktig scene for denne gjengen. Tipper det blir en hyggelig konsert. Kos, rett og slett. På søndag. Mykonos er fortsatt en av mine absolutte favoritter av dette bandet. Det passer fint akkurat nå, når jeg trenger å drømme meg vekk til sol og varme. Så
Finfin uke, med andre ord. Hvis jeg også rekker å se Drive på kino så vil jeg være storfornøyd. Og jeg ser ikke bort i fra at det fortsatt blir tid til litt boklesing. Jeg har akkurat fått Erlend Loes nye bok Fvonk i hende. Og den må leses. Nå.

God uke, dere!

PS: Du finner disse bandene i Spotify hvis du bruker det.

mandag 24. oktober 2011

En liten blogg på si

Jeg har laget en aldri så liten Tumblr-blogg på si. Det er så og si bare bilder (mine) og noen sitater. Kanskje blir det noen korte kommentarer/tekster også etter hvert. Blir det litt stille her, så skjer det muligvis noe der. Ta gjerne en titt :-). Den heter Epler & Pærer og du finner den HER.

søndag 9. oktober 2011

The Blues. Høst.

Ute er det regn. Det er fem grader og ryktene sier at det snør i Nordmarka. Det er blå dager med grå skyer. Eller så er det kalde og klare dager med sylskarpe kontraster mellom gule løv og knallblå himmel. Før det blir mørkere og mørkere og så snø. Selv her i byen. Spesielt her oppe på byfjellet mitt. Noen ekstra høydemeter har alt å si denne byen.

Jeg finner frem ullteppene og stearinlysene og tenker at jeg skal prøve å gjøre det beste ut av det. Det pleier å ordne seg. Må bare komme meg igjennom den første perioden med tåke og regn. Finne frem parkasen og skjerfene. Gummistøvler med ullsokker i. Ikke tenke på at gangen snart vil være full av vått tøy i varierende størrelser.

Jeg bunkrer opp med film og bøker. Legger planer for julen og tenker at det ville være deilig med litt varme midt på vinteren. Luksustanker. Nordover eller sørover. Jeg har hele helgas aviser foran meg. Noen halvleste, noen ikke åpnet engang. Irriterer meg over manglende Bokmagasin, men innser at også den ville ligge i den samme bunken. Så plukker jeg heller opp en gammel favoritt og lar meg villig vekk forsvinne inn i Brian Selznicks verden. Hugo Cabret er akkurat like fin nå som da jeg leste den for noen år siden. Kanskje enda litt finere.  Og så setter jeg på noe melankolsk musikk og gir meg hen til høstfølelsen. Det er lov å kjenne på det blå.

mandag 3. oktober 2011

Via assosiasjon

Noen ganger fører helt tilfeldige småting meg til en annen plass enn jeg tenkte. I overført betydning, som regel. Assosiasjoner via detaljer, en setning, noen ord, en lukt eller en farge. Jeg har hatt en setning i bakhodet mitt i nesten en uke. Jeg visste at det lå noe der, noe jeg burde huske, noe med en melodi. I dag husket jeg. Og havnet her.

Fint å gjenoppdage Cardigans på denne måten. Det føles passende, på sitt vis. Via assosiasjon.