søndag 29. mai 2011

Akkurat nå. Leser jeg. Rockehistorie.

Leser. Og liker. Boktips til alle dere som liker musikk og kunstrelaterte dokumentarer.

fredag 20. mai 2011

Kate Bush. Enda en gang på repeat.

Jeg hører mye på musikk. Mye forskjellig og innen mange sjangere. Men noen ganger kommer jeg inn i sånne perioder. Hører manisk på én artist eller én plate. Arcade Fire, Radiohead, Bjørk og tidligere i år James Blake. The Knife. PJ Harvey. Dinosaur JR. Beastie Boys. Depeche Mode og Bob Hund. For lenge siden Imperiet. Kanskje også Tori Amos. Om igjen og om igjen. Kate Bush har jeg også hatt det slik med. Nå er det slik igjen. Kate er tilbake med sin Kate Bush: Director´s Cut. Fornyede versjoner av mange av de fantastiske sangene hun har laget. Det er er distinkt og nydelig Kate Bush og allikevel så veldig 2011. Nå går den på repeat. Om igjen og om igjen. Med noen avbrekk hvor jeg går tilbake til kilden og hører de opprinnelige platene på nytt. Kate Bush: Hounds of Love fra 1985 og Sensual World fra 1989 er kanskje mine to favoritter. Deler den klassiske Cloudbusting med dere her. Men kjøp/last ned/spotify dere for all del Director´s Cut. Det er Kate Bush på sitt absolutt beste.



PS: Kate Bush er for øvrig noe av det beste av musikk å spille mens man leser. Musikken kler god litteratur. Akkurat nå: Manuset til Roy Jacobsens nye bok Anger. Kommer i august/september. Gled dere!

mandag 16. mai 2011

Hverdagsmelankoli

En liten dag i klem. Burde nok egentlig ha tatt meg fri, men tenkte det ville være lurt å få unna litt. Så mange andre som har tatt en deilig lang 17.mai-helg, alt ligger til rette for en effektiv arbeidsdag. Rydde opp i innboksen. Sørge for å ha kundeplaner på stell og pulten støvfri. Til en forandring. Men nei. Liten slapp frøken. For så vidt feberfri, men uten noen som helst intensjoner om å feire noe som helst i barnehagen i dag. Når verken boller, is eller pølser frister, så er det bare å innse at barnet er sykt.

Hjemmekontor. Høres fint ut, men er bare stress så lenge man ikke har hjemmet for seg selv.
"Mamma. Mamma. Mamma. Mamma! Mamma!! MAMMAAAHHHH!!!!" Konsentrasjon? Ikke akkurat. Huset er langt ifra ryddet eller vasket til 17. mai. Vinduene er grimete av støv og pollen - for ikke å snakke om røde kløende øyne som er fulle av det samme. Klær skulle ha vært vasket. Kaker skulle ha vært bakt. Men ikke i dag. Dette er en sånn dag da jeg føler for å bare legge meg rett ned på gulvet og stirre tomt ut i luften. I noen timer.

Jeg øyner en rolig kveld. Humøret tilsier lettest mulig underholdning. Tror det blir Sookie Stackhouse som får æren av min oppmerksomhet. Eller kanskje noen episoder av Treme. Vidunderlige Kristian Lundberg fortjener å leses på bedre humør. Och allt skall vara kärlek er en bok jeg ønsker skal vare lenge. En nydelig oppfølger til Yarden.

Med forhåpninger om en bedre dag i morgen. Med champagne.

GOD 17. MAI, DERE!

PS: Noe fikk jeg tross alt gjort i dag. Jeg har sett over programmet for Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Jeg har blogget om det på Bokdama@work her.

tirsdag 10. mai 2011

Illustrert om familielivet

For noen år siden kom svenske Lotta Sjöberg ut med boken Babybekjennelser. Det er en hysterisk morsom illustrert bok om graviditet, fødsel og livet med baby. Man kan si traff meg rett i fletta på riktig tidspunkt i livet mitt.
Stor var min lykke da jeg oppdaget at det har kommet en oppfølger: Family Living - den ostädade sanningen.
Yes. Fortsatt morsomt. Veldig. Så morsomt og gjenkjennelig at tårene sprutet og forsøkene på å gjenfortelle morsomhetene forsvant i uartikulerte snøft. 

De to eksemplene dere ser avbildet er temaer jeg glatt kan relatere til. Kunne vært meg. Rett og slett.

torsdag 5. mai 2011

Blogg. Kan man jobbe med det?

Aktiviteten her på bloggen har vært lav i vår. Fra å blogge flere ganger i uken i nesten to år, har jeg avspist leserne med innlegg i snitt annenhver uke. Det er på tide med en liten forklaring.

Da jeg startet bokbloggen min i 2009 var det mest av alt for å finne ut hva blogging var. What´s the Hype? Omtrent samtidig sjekket jeg ut andre av de nye sosiale mediene, slik som Twitter. Facebook ble utforsket for å finne ut nye måter å kommunisere på. For det er det vi gjør. Vi kommuniserer på en relativt ny måte. Overkommuniserer, syns noen. Men dog. Kommunikasjon.

Det er ikke fritt for at denne måten å kommunisere på passer meg godt. Jeg liker det. Jeg syns det er morsomt, interessant og det gir meg mye. Mange av de jeg har møtt i de sosiale mediene - om det har vært ren digital kontakt eller mennesker jeg har møtt IRL som resultat av bloggingen og twitringen min - har vært med på å utvide horisonten min. Verden har blitt større. Og mindre.

Da Cappelen Damm bestemte seg for å virkelig ta tak i å lage en strategi for tilstedeværelse i de sosiale mediene - i motsetning til den veldig morsomme, men langt i fra planlagte aktiviteten som noen av oss som jobber for forlaget har drevet med de senere år - så var jeg heldig nok til å være med på laget. Det har vært et overskuddsprosjekt som egentlig ingen av oss som var involverte hadde tid til. Men vi fikk det til. Planer ble laget. Strategier kom på plass. Entusiasme ble tent. I en organisasjon som den vi har i Cappelen Damm så er det meste mulig. Folk har lyst. Men det er en stor organisasjon.

Som jeg har sagt før. Jeg har en av de kuleste jobbene på en av de kuleste arbeidsplassene. At jeg i tillegg har fått lov å utfolde meg i arbeidstiden med det som egentlig er en hobby, er ganske fantastisk.

Allerede i begynnelsen av 2011 startet jeg opp små minikurs i Twitter for ansatte på forlaget. Morsomt og spennende. Så ble det besluttet at forlaget skulle starte forlagsblogg, noe jeg har hatt ønske om i lengre tid. En skikkelig kul en. En forlagsblogg som ikke helt ligner på noen andre forlagsblogger. En som viser alle aspektene av et forlag. Fra forfatterne via redaksjonene, produksjon og design. Helt frem til lansering og markedsføring av en ferdig bok.

Helt fra skissestadiet har jeg vært med og jobbet med den nye forlagsbloggen, som en del av et team. Vi har tegnet og tenkt. Snakket med folk. Hvem skal blogge? Hva skal vi blogge om? Må alt som publiseres være forlagsrelatert. Hva med de tekniske tingene. Kan vi få en boks der og en kalender der, og kan den fargen der være en tanke dypere?

Så dro jeg på ferie og overlot hele prosjektet til kollegaene mine. Kanskje ikke noe jeg ville ha gjort hvis jeg hadde visst om dette i høst. Men ferien var nå en gang planlagt og billetter var kjøpt. Det var bare å stole på at dette ville gå helt fint uten meg i en måneds tid. Det har virkelig gått helt fint.

Resultatet av all jobbingen har blitt en forlagsblogg som ingen har sett maken til. I det minste ikke jeg. Før nå. Den heter Forlagsliv og består av en nyhetsblogg hvor man finner aktuelt stoff om ting som foregår på Cappelen Damm-huset og i forbindelse med våre utgivelser. I tillegg fungerer Forlagsliv som en bloggportal inn til i overkant av 20 personlige blogger, skrevet av ansatte på forlaget. Vi har også en egen gruppe som heter Forfatterliv. Her kommer de av våre forfattere som ønsker det til å blogge på egne personlige blogger.

Og hva med meg da? Jeg har fått den ærefulle oppgaven å jobbe som redaktør for bloggen. Jeg jobber med blogg. Og Twitter. Og Facebook. Og alt annet jeg kan komme på av plattformer for digital kommunikasjon. Mål: Få enda flere mennesker til å lese enda flere bøker. Kan man gjøre det via nettet? Det tror jeg man kan.

Svaret er altså ja. Man kan jobbe med blogg. Hobbyen min har blitt jobben min. Det ville jeg aldri trodd i det jeg satte meg ned og skrev dette innlegget i februar 2009. Men sånn er det nå. I 2011.

Hva skjer nå med Bokdama? Bokdama skal fortsatt være min private blogg. Den hvor jeg legger ut bokomtaler av alle typer. Hvor jeg snakker om bokhyller og bokmøbler. Hvor jeg står helt fritt å skrive om det som passer meg best. Som regel bøker. Sånn er det jo.
Men Bokdama har fått en ny søsterblogg: bokdama@workForlagsliv.no. Når jeg er på jobb kan jeg ha akkurat så stor fokus på Cappelen Damm som det passer meg. Jeg vil snakke om min hverdag på forlaget og legge ut innlegg som er laget spesielt for forlagsbloggen. Noen innlegg kan det hende at jeg legger ut begge steder. Jeg vet ikke ennå. Det er nytt og spennende. Det går seg til underveis. Tenker jeg.

Så min oppfordring akkurat nå: Gå inn på Forlagsliv.no og se på min nye "baby". Les! Kommenter! Jeg håper og tror at det kan være et nettsted hvor det vil skje mye spennende.

tirsdag 3. mai 2011

Touch Down. Oslo.

Bokdama på stranden. Great Ocean Road. Et eller annet sted. Foto: Anette Garpestad
Jeg er hjemme. Har landet på toppen av kloden igjen. Venner, familie, kollegaer og andre kjente spør "hvordan var det?", "fin tur?", "hvordan føles det å være hjemme igjen?", eller legger til et mer lakonisk "så var det tilbake til hverdagen, da?". Det å reise er alltid litt lettere surrealistisk. Først er man her. Så er man plutselig på andre siden av jordkloden. Så er man like plutselig hjemme igjen.

Mye har skjedd underveis. Jeg kunne sikkert ha laget en egen blogg om Australia og alle opplevelsene derfra. Jeg føler at jeg bare har lyst å dele litt. En liten smakebit, i tillegg til det dere har fått fra før. Så, altså. 3 ukers highlights, i tilfeldig rekkefølge:

1. Besøk hos Sven og Anders på Philip Island. På klippen over Sørishavet. Neste stopp Antarktis. Den mest intense stjernehimmelen jeg noen gang har opplevd. The Little Penguin. Magical place on earth!

2. Great Ocean Road. Skyfri himmel. Hav. Klipper. Lys.

Solnedgang sett fra St. Kilda i Melbourne. Foto: Anette Garpestad

3. Møtet med Shaun Tan i Melbourne. Usedvanlig hyggelig.  Jeg gleder meg til å møte ham på Litteraturfestivalen i Lillehammer i slutten av mai. Melbourne var også min byfavoritt på turen. All ære til Sydney og Brisbane, men Melbourne stiller i en egen liga.

4. Campingplassen i Narooma. Med fargerike parakitter, så tamme at de spiste fra barnas hender. Og en strand så perfekt som det er mulig å få den. Sand så fin at den knirket når vi gikk på den.
Stranden ved campingplassen i Narooma. Og en mann. Foto: Anette Garpestad

5. Trivelige Byron Bay, hvor jeg også nesten helt tilfeldig møtte Gietlitevink-Maren:-). Hvor kult var ikke det?

6. Fergeturen fra Manly inn til Sydney. Den aller mest perfekte måten å se Operaen og Harbour Bridge.
Café La bas i Manly. Fantastisk kaffe. Alt for liten plass. Foto: Anette Garpestad
7. Manly. Jeg tror jeg kunne ha bodd der. I et litt slitent hus med en fabelaktig treveranda, overgrodd med klatreplanter. Henge ut på stranden. Drikke timevis med kaffe på Café La bas.

8. Alle dyrene. Overalt. Kenguru, koala, hai, dugong, possum. Høns. Pingviner. Nebbdyr. Uendelige mengder med kuer og sauer. Parakitter. Og the Australian Magpie, som så langt ifra oppførte seg eller så ut som en skjære. Jeg later som om jeg ikke så en gedigen Huntsman krabbe inn under kjøleskapet. Og den slangen jeg tråkket på var sikkert ikke farlig....

9. Brisbane med besøk hos Inger Lise, Tim and the kids. We love your house, guys! And you, too! Laid back på den superdigge terrassen, hvor vi grillet og fikk besøk av en possum. Og spiste kenguru. Og besøket på Avid Reader, selvsagt.

10. Triple J radio! Hvis bare gud ville bevilge meg en slik radiostasjon i Norge. Mengder av kul, ny og langt ifra mainstream musikk. Interessante features. Morsomme programledere. Love it! Morsomt innslag var da Fredric fra Datarock lagde konkurranse for australierne hvor de skulle fortelle hva en Hvit dame er. Funny.

Surfers Paradise. Love the name, hate the place. Men bildet ble fint. Foto: Anette Garpestad
Så. Det var kortversjonen. Den lange versjonen blir jeg nok aldri ferdig med. Men jeg kan si dette: Australia - I will be back. One day, I will.