|
Sørishavet. The Nobbies, Philip Island. Foto: Anette S. Garpestad |
Kjære dere.
Australia er langt ifra noe internettland. For denne damen betyr det seriøs internett-rehab. Noe som sikkert har vært sunt og smart. Men det var da langt ifra meningen å la dere sitte fullstendig uoppdatert i ukevis!
Vel. Nå sitter jeg på The Balcony i
Byron Bay. Fungerende wifi. Hurra!
Det har vært en lang kjøretur i bil og bobil de siste ukene. Vi hadde en fantastisk start på Australia-eventyret på
Philip Island utenfor
Melbourne. En høststille og rolig plass hvor det på denne tiden av året strengt tatt var bare oss. Vi fikk behørig hilst på Koalabjørn, Wallaby (liten kenguru) og the Little Penguin, som er verdens minste pingvintype. De lever vilt på Philip Island og det var virkelig en opplevelse å se dem paradere opp av havet i skumringen.
Jeg fikk også et hyggelig møte med forfatter og illustratør
Shaun Tan inne i Melbourne. Fantastisk at denne ALMA- og Oscarvinnende mannen hadde til til lunsj med meg! Dette lover jeg at dere skal få høre mer om etter hvert...
|
Great Ocean Road. Foto: Anette S. Garpestad |
Vi tok en kjapp todagers tur ned
The Great Ocean Road i stålende sol. Det var en opplevelse, om enn litt heseblesende siden vi egentlig ikke hadde satt av tid til å dra den retningen. Men
Twelve Apostles (som strengt tatt bare er 6,5 igjen...) i soloppgang var absolutt verdt turen!
Sydney var et naturlig og selvsagt stopp på veien. Én dag med sightseeing inne i byen og én deilig dag på stranden i
Manly. Tror fint jeg kunne ha flyttet til Manly. Deilig avslappet stemning og mange hyggelige mennesker. Ikke minst våre verter på Manly Beach House.
Så: Regn. Man må regne med det. Etter én regnfull natt i fantastiske(!)
Cresent Head dro vi videre mot
Byron Bay. Og her blir vi til vi skal levere bobilen i Brisbane på tirsdag. Jeg bryr meg ikke om hva slags vær vi har. Det er 23 grader varmt og like varmt i vannet. Da må det bare regne for min del, jeg har det fint. Akkurat nå for eksempel. Det bøtter ned. Jeg drøyer turen min tilbake til campingplassen og bestiller meg en Stone & Wood til.
Så.
Får man lest på en slik tur? Svaret er egentlig, nei. To voksne og to små barn i en bobil, stadig vekk på reisefot. Det blir ikke mye tid til å lese. For ikke å snakke om plass! Foreløpig har jeg lest
Lucinda Rileys bok
Hothouse Flower (utkommer på norsk i juni:
Orkidéens hemmelighet). En dramatisk og underholdende roman av den ekstremt romantiske typen på bortimot 600 sider. Passet perfekt for en tur som denne! Nå har jeg påskepassende nok begynt på sørafrikansk/australske
Peter Temples hyllede krim
Mørk kyst. Blir bra.
|
Sydney. Operaen. Selvsagt. Foto: Anette S. Garpestad |
Nå har vi noen få dager igjen i Australia. Fra tirsdag av besøker vi venner i Brisbane og gleder oss veldig til det. Håper det blir noen rolige dager, men mest av alt blir det fint å catch up og hang out! Lenge, lenge siden sist.
Langfredag reiser vi tilbake til Bangkok for å så ha noen rolige dager på Mun Nork Island i Thailandbukta. Vi snakker seriøs bungalow, strand og hav. Så er det tilbake til mai og vår i Norge. Det blir sikkert fint det også. Sukk...
PS: Jeg ble "intervjuet" av Johanna L hos svenske Bokhora rett før jeg dro på ferie. Det ble publisert for litt siden og dere kan lese det
her.