lørdag 28. februar 2009

Lørdager for stuegriser

Jeg liker å være ute - i teorien. Jeg liker tanken på frisk luft, røde kinn, perfekt skiføre, nistepakke og glade unger som løper lykkelige rundt i snøen.

Men i praksis så ser jo ikke virkeligheten slik ut. Stort sett syns jeg det er ganske kjedelig å være ute. Det desidert verste jeg vet er LEKEPLASSEN. Toppen av lykke for alle barn - drepende kjedelig for alle voksne. Nå på vinteren kan jeg heller ikke komme meg unna med å kombinere med noe jeg liker, f.eks lesing. Jeg står stort sett stille, assisterer med av/på - opp/ned, fryser litt og ønsker at jeg var alle andre steder enn akkurat der.

Dagen i dag har vært en alenedag med begge barna. Da utgår gjerne lekeplassen da lillemor er for liten til å være der. Så hva gjør man da en lørdag i februar med barn på 1 og 3?

Vel. I dag ble det kjøpesenteret (føler meg selvsagt veldig stolt over dette...), t-banetur og kafétur. I tillegg har 3-åringen sett så mye TV han bare har orket. Men vi har jo hatt det fint sammen!

Fakta er jo at med barn på 1 og 3 så begrenser seg aktivitetsmulighetene betraktelig! I tillegg slår det meg at prestasjonsangsten for å ikke gjøre aktiviteter med barna er et resultat av at jeg sammenligner meg med alle andre. Hvis helgene faktisk skal være fritid for store og små så må det jo være mulig å melde seg litt ut innimellom.

God helg!

søndag 22. februar 2009

Krim til påske?

Det er jo en stund igjen til påske, men jeg er igang med å lese meg litt opp . Det er et merkelig fenomen dette med nordmenn og påskekrim. Men det er definitivt etablert! Når jeg jobbet i bokhandel var det helt opplagt at vi måtte bunkre opp med all slags krim og da spesielt de som kom best ut i Aftenpostens store krimoversikt.

Noen av mine krimanbefalinger før påsken er følgende:

Torkil Damhaug: Døden ved vann - ypperlig psykologisk krim med interessant persongalleri. For dem som liker at krim som ikke nødvendigvis følger oppskriften.

Chris Tvedt: Rottejegeren - mer klassisk krim med advokat i hovedrollen. Trekker linjer tilbake til 2. verdenskrig og skjulte agendaer i motstandsbevegelsen. Gode scener som kan minne om både Villmark og Ondskapens hotell. Spenning som holder helt til siste side. Deenne utkommer i begynnelsen av mars.

Robert Wilson: Et lite drap i Lisboa - fortsatt en av de aller beste krimene jeg har lest. Paralelle handlinger som elegant knyttes sammen til slutt.

Harlan Coben: I den skogen - har fått full pott i flere anmeldelser og jeg skal straks få lest den...

Stieg Larsson: Menn som hater kvinner - ja, det er kanskje en selvfølge? For meg fungerte krimplottet veldig godt med "lukket-rom" problematikk. Jeg liker selvsagt også Salander og Blomqvist som personer. Bok 2 og 3 i samme serie var ikke noen stor hit for meg, så fortsett hvis du har lyst...

Lars Saabye Christensen kommer med ny bok i juni!

Boken skal hete Visning og jeg har akkurat begynt å lese...

Studiedisiplin?

Jeg har vært innmari lur og meldt meg på 3 eksamener på BI i vår. Det er spennende fag og jeg er absolutt interessert - men jeg greier ikke å komme meg i gang! Det er akkurat som om verden beveger seg seigt når jeg prøver å plukke fram bøkene eller logge meg på nettsidene til BI. Jeg vet at jeg atter en gang kommer til bli stresset og gjøre alt jeg må rett før deadline. Hvorfor blir det slik?
Jeg har en teori om at jeg rett og slett er studielat! Det er nesten sånn at jeg skulle ønske at det var vanskeligere å lære, slik at jeg måtte jobbe hardere. Dette har vært problemet mitt helst siden ungdomsskolen- jeg er alltid god nok. Men jeg har ikke disiplin til å virkelig ta ut potensialet i læringen. Det er frusto, men jeg vet jo at jeg bare kan skylle på meg selv.
Jeg skal atter en gang forsøke meg på litt oppgaveskriving - wish me luck!

fredag 20. februar 2009

Roy Jacobsen - Vidunderbarn

Jeg har tidligere lovet at jeg skulle sladre litt om Roy Jacobsens nye bok; Vidunderbarn. Jeg leste den ferdig for litt over en uke siden. Jeg har måttet gi den litt tid. Boken har gjort stort inntrykk på meg og det er absolutt en bok som går rett i hjertet. Det er først og fremst en barndomsskildring fra Årvoll i Oslo på 60-tallet. Finn vokser opp sammen med sin mor i blokk. Det er selvsagt skole, venner, familie, miljøskildringer fra området - alt det som en klassisk oppvekstskildring gjerne inneholder. Men det er så mye mer. Mye av fortellingen ligger i antydninger, selv om man språklig føler at alt allikevel blir fortalt. Jeg kommer stadig på meg selv med å tenke over scener fra boken: en skitur i Nordmarka med stopp på en av stuene - dampende ullklær og bekksømstøvler med lukten av svett vott. En sommer på en av øyene i Oslofjorden. To søsken som finner hverandre.
Dette er ikke en tykk bok, men jeg har allikevel følelsen av å ha lest en lang roman!
For alle som likte Seierherrene så er det bare å glede seg. Det samme kan de som liker barndoms og ungdomsskildringene til Lars Saabye Christensen.

Bergen i snøstorm

Ferdig for denne gangen med reiser. Stavanger i mars blir neste tur. Like før vi ble værende i Bergen, det var full snøstorm da vi skulle hjem. Det ga meg noen ekstra timer til lesing, så resultatet var uansett godt. Anbefaler Skansen Pensjonat for billig overnatting i Bergen! Manglet eget bad, men sjarmen veide opp for det.

Innesnødd følelse

Det er en vegg av snø på verandaen vår. Og snøen daler fortsatt ned. Nydelig!

Ut på tur - aldri sur

Så er jeg tilbake i hovedstaden etter en riktig så fin tur til Nordvestlandet. Kristiansund, Molde og Ålesund ble besøkt. Jeg og en god kollega hygget oss med kundebesøk og gledet oss over det fantastiske landskapet ut mot storhavet.
Det blir alltid lange dager når vi er ute og reiser. Ofte starter dagen med å ta tidligst mulig fly fra Gardermoen, slik at vi rekker frem til når kundene våre begynner på jobb. Ofte har vi første møtet allerede rett etter 9.00. På tirsdag var jeg oppe klokken 4.30 og i seng etter 22. Med mange møter og lang kjøretur så var det fantastisk å kunne si at vi har funnet et skikkelig bra hotell i Ålesund: Hotell Brosundet. For et fabelaktig sted! Lunt i moderne tapning, hyggelig peisestue ved resepsjonen, deilige designrom med skikkelig god seng, luksuriøst bad og ikke minst: panoramavindu til sundet rett utenfor. Legg til service til fingerspissene, en toppklasse fiskerestaurant: Maki og en trivelig hotellbar. Jeg kan bare si det slik at jeg ikke skal bo noen andre steder i Ålesund!
Nå er det 2 uker før turen går til Bergen…

En uendelig mengde bassilusker

Før jeg ble mamma, før vi ble foreldre, så var jeg noen ganger syk. Det har endret seg radikalt de siste 3,5 årene. Eller, det har vel i grunnen endret seg allerede fra første stund eldstemann tok sine første svømmetak inni magen min.
Det er sikkert ikke helt sant. Men akkurat nå kan jeg ikke huske hvordan det var å være frisk. Eller, jeg kan ikke huske hvordan det var å ha et hjem som ikke til enhver tid er sauset inn i uendelige mengder bassilusker, virus og snørr.
10 sykedager for barnas skyld. 10 dager!! Det er unnagjort på null komma niks når vi har vannkopper, ørebetennelser, uspesifisert feber og gang på gang med omgangssyke (derav navnet). Jeg begynner å lure på om det ville lønne seg for jobben min å ansette en til av meg - for jeg er jo aldri til stede en hel uke i strekk!
Det er en fase. Alle som har vært igjennom dette sier det. Snart er ungene herdet til stål gjennom utallige infeksjoner og passe mengder med kald luft. Sånn er det i Norge - man må herdes! Jeg har følelsen av at hvis jeg overlever småbarnsperioden med mine to så kan jeg overleve hva som helst…

Cormac McCarthy - the Road

Etter å nesten ha strekklest Cormac McCarthys The Road er jeg ganske lamslått. Dette er definitivt noe av det aller beste jeg har lest. Noensinne.
McCarthys skildring av en far og en sønn som vandrer sørover i et postapokalyptisk Amerika er en bragd. I en verden der det ikke finnes mange lysglimt, eller årsaker for å i det hele tatt leve, er det kjærligheten til hverandre som får far og sønn til å fortsette videre. Språket til McCarthy er malende, dvelende, beskrivende og allikevel rått og jordnært. Han maler ut en mørk historie med en følelse for det usagte.
Det som driver oss til å lese videre er selvsagt håpet om å forstå hva som har skjedd. Hvorfor er verden øde og død? Men det som holder oss fanget er det fantastiske forholdet mellom disse to, som bare har hverandre.
Varmt, varmt anbefalt!

Gutten i den stripete pyjamasen

Jeg har lenge hatt planer om å lese denne lille boken, Gutten i den stripete pyjamasen av John Boyne. De vel 160 sidene handler om Bruno som er 9 år gammel. Han blir sammen med resten av familien tvunget til å flytte fra Berlin da hans far får en ny jobb. Bruno blir veldig ensom i Alt-Trist, som han kaller stedet de har flyttet til. Det er ikke noen skole der og bare veldig mange soldater. Men rett ved siden av huste til Bruno ligger det en annen plass. En som er inngjerdet. Og der inne går alle voksne og barn med stripete pyjamas, hver eneste dag. Så en dag møter Bruno gutten Shmuel og et vennskap bli skapt på tvers av piggtrådgjerdet…
Det skjer mye mellom linjene i denne lille boken. Man har en følelse av å ha lest en mye større roman når man legger den ifra seg. Forholdene i familien, tanken om å ikke stille spørsmål ved verden rundt seg, og alle Brunos spørsmål som ikke blir besvart - dette er bare noen av aspektene ved boken. Gutten i den stripete pyjamasen burde definitivt være obligatorisk pensum for alle ungdommer som skal lære om 2. verdenskrig!
Gutten med den stripete pyjamasen ble nylig også filmatisert.

Jeg gleder meg!

For en fin fredag! En fabelaktig dag på jobb på alle mulige måter. Og toppen av det hele: Nytt manus fra Roy Jacobsen!!! Som jeg gleder meg til å få lest!
Alle andre kan glede seg til ny bok til høsten - jeg skal sladre litt om den når jeg er ferdig…

Å slappe av eller ikke slappe av - det er spørsmålet

Etter å ha vært sengeliggende med influensa i 4 dager så var det godt å komme seg på jobb igjen. Dilemmaet er at mange syns det er overraskende at jeg er tilbake på jobb, da jeg egentlig er sykemeldt ut uken.Hva skal man gjøre hvis man føler seg frisk nok å gå på jobb, men har en sykemelding som varer? Det er jo ikke slik at det er bonusferie hvis man skulle tilfeldigvis bli frisk før sykemeldingsperioden går ut?
Rastløshet er for meg alltid et tegn på at jeg er i ferd med å bli frisk. Når jeg ikke lenger finner roen med en god bok og ikke har et søvnbehov på 15 timer i døgnet lenger. Det er da jeg begynner å lage meg prosjekter, slik som å sette opp denne bloggen! Eller begynner å rydde i skuffer og skap. Eller begynner å bake (!!).
Min arbeidsgiver betaler lønnen min i inntil 14 dager når jeg er syk. Slik er reglene i Norge og vi er fantastisk heldig som har det slik! Det er dermed naturlig for meg at jeg spør meg om jeg ikke heller kan ta ut rastløsheten min på jobb, så lenge jeg ikke lenger er smittefarlig.
Jeg har alltså sullet meg ned på jobb i dag og hatt en passe hektisk liten arbeidsdag fra 11-15. Akkurat passe for en fortsatt slapp, men ikke syk, person.

Vellykket kveldsstund med eldstemann

Nå har min eldste blitt akkurat gammel nok til å virkelig sette pris på eventyr. I dag plukket jeg frem den flotte samlingen til Märtha Louise: Eventyr fra jordens hjerte. Til stor glede for både mor og sønn ble det hele tre eventyr før det ble tid for å nattes. Deilig! Det er helt klart at de fleste eventyrene i samlingen er alt for lange for å leses i et strekk på sengekanten og formatet er ikke akkurat passelig for et 3 år gammelt fang. Men boken er jo akk så vakker! Og jeg gleder meg over å drømme meg bort i nasjonalromantikken i noen eventyr for så å gjenoppleve 1001 natt i andre.
Det blir en fin natt!

Blekkhjerte - en godbit for alle aldre!

Da har jeg akkurat lagt fra meg Cornelia Funkes Blekkhjerte. Boken er den første i en trilogi som oppfølges av Blekkblod og Blekkdød - jeg skal sporenstreks skaffe meg begge! Boken handler om Meggie på 12 år og hennes far Mortimer. Far og datter har et fantastisk forhold til bøker; her snakker vi stor kjærlighet! Mortimer lever av å restaurere gamle bøker, Meggie lever så og si av å lese dem. Kjærligheten til bøker beskrives svært godt av forfatteren og jeg aner at hun selv er rimelig librofil.
Meggies mor Teresa har vært forsvunnet i 9 år og det viser seg etter hvert at det er som en konsekvens av Mortimers evner. Han kan nemlig gjøre skapninger fra bøker levende, noe som kan være ganske eventyrlig. Men hver gang det kommer noe ut av en bok, så forsvinner også noe fra vår verden inn i den samme boken. Mortimer har alltså lest Teresa inn i boken Blekkhjerte og har siden det fortvilt forsøkt å gjøre det ugjort uten hell.
Det vister seg ganske fort at noen av de skapningene som kom ut av Blekkhjerte, samtidig som Teresa forsvant inn i den, er alt annet enn vennlige. Vi møter de onde Capricorn og Basta som gjør livet surt og vanskelig for Meggie og Mortimer, eller Trolltunge som de kaller ham. Vi møter også mange andre personer og skapninger, både kjente og ukjente. Det er et godt håntverk å knytte dem alle sammen.
Dette er en fortelling om fortellinger og magien de utfører når de drar oss langt inn i seg. Men hva skjer når fiction blir virkelighet? Det er spennende at Funke har valgt å legge handlingen til vår tid, da kontrastene blir større på den måten.
Selv om jeg er begeistret så må jeg si at boken er vel lang. Den kunne med hell ha vært slanket minst 100 sider. Det er en god del gjentagelser og lange sekvenser som virker unødvendige da man vet hvor fortellingen er på vei.
Denne boken er lansert som en ungdomsbok men er så absolutt en bok for alle som er begeistret for fantasifull litteratur! Filmen basert på boken har premiere i april, det skal bli spennende å se hva de har fått til! Hele trilogien foreligger nå også i pocketutgaver - løp og kjøp!