lørdag 27. februar 2010

Åh! Fantastisk bokhandel og kafè i New York.


Fikk ikke mindre lyst til å reise til New York da jeg fant bilder fra denne fantastiske bokkafèen. Den er en intergrert del av bokhandelen McNally Jackson Books i 52 Prince st. Jag har en enorm dragning mot New York akkurat nå. På akkurat samme måte som jeg lenge hadde en dragning mot Berlin.

Flytte først. Så sjekke sparekontoen for å se om det vil la seg gjøre å ta en tur...

Belinda Starling: Bokbindersken

Jeg elsker bøker som er lagt til Victoriansk England og spesielt London. Bøker av forfatteren Sarah Waters (Tipping the velvet, Fingersmith) og Michel Fabers Rosenrød og Liljehvit er gode eksempler på bøker som omhandler perioden. Av en eller annen grunn har det også blitt slik at moderne bøker lagt til perioden ofte har et erotisk tilsnitt. Jeg liker det også.

Det er litt vittig, med tanke på at moral og vitenskap sto i høysetet i perioden, og det ble slått hardt ned på alt som ble sett på som usømmelig. Kanskje det er det som gjør det så pirrende, at det oppleves som veldig hemmelig og forbudt?
Merk hvordan omslagsdesignerne for bøkene har valgt mye den samme symbolikken. Det er mange åpenbare koblinger tilstede. Med tanke på at tiden som sådan var ganske dyster for folk flest, så er det interessant at det er helt andre ting enn det Dickenske som opptar mange i dag.

Som Kurt Hanssen også sier i sin anmeldelse av Rosenrød og Liljehvit (Dagbladet 21.04.2006):
"Der Dickens eller Thackeray umulig kunne skildre det strikte, fargerike og lagdelte samfunnet i all sin prakt og gru, kan dagens forfattere fritt boltre seg i de mest intime beskrivelser og skape et mer komplett og, får vi tro, mer nøyaktig bilde av denne fascinerende epoken."

I Bokbindersken møter vi Dora Damage. Hun er gift med en renomert med klassisk bokbinder i et bedre arbeiderstrøk i London. Da mannen blir invalidisert av reumatisme faller det på Dora å prøve å finne en utvei i det livet hennes tilsynelatende er i ferd med å ende opp i rennesteinen. Bokstavelig talt.
En av mannens litt mer lugubre forretningsforbindelser presser Dora til å gjøre innbindinger av det mer lyssky slaget for en herreklubb i de øvre samfunnslag. Blant annet ved å true med å sende Doras datter på anstalt, da hun har "fallesyke". Dora har få eller ingen andre utveier og velger å gjøre jobben mot sin egen overbevisning. Men det er også veien ut fra det uføret hun har blitt satt i.
Fortellingen skildrer kvinners plass i samfunnet i 1860-tallets England. Men den tar oss også med inn i mange av samfunnets forskjellige deler på denne tiden. Fra frikjøpte slaver som har flyktet fra Amerika til overklassens budoir-damer, som knapt vet hvordan man kler på seg selv, til fattigfolket nede ved Themsen.
Dora Damage fremstår som en handlekraftig og streetsmart dame, og for min del syns jeg også at hun er troverdig. Jeg ble oppslukt at dramatikken og også innblikket i den litteraturen som Dora binder inn. Selv i dag er noe av det som blir bundet inn direkte sjokkerende. Men forfatteren har brukt kildemateriale som stammer fra riktig tid. Det er ikke bare fiksjon.

Til sammenligning med f.eks Michel Faber, så er dette ikke en like språklig sterk utgivelse. Men jeg lot meg underholde og ble grepet av skjebnene i boka og likte den godt. 
Det er synd at det ikke kommer fler bøker fra denne forfatteren. Hun døde av komplikasjoner i forbindelse med en operasjon bare kort tid etter at hun hadde skrevet ferdig denne boka, bare 36 år gammel.Tragisk!
Jeg kunne godt ha ønsket meg noen fler bøker av denne "stemmen".

OG: Boka kommer ikke før i mai, så dette er en aldri så liten føromtale....

fredag 26. februar 2010

Hva man gjør når man kjeder seg.

Man endrer stilen på blogen sin og finner frem et nytt profilbilde. Kanskje det er det som skal til for å løfte kvelden? Jeg syns den nye malen er tydeligere. Med grønn bakgrunn har det vært litt problematisk å se teksten. I tillegg er det vanskelig å bruke annet enn sort tekst.

Hva syns dere?

Det er en sånn kveld. Men forhåpentligvis ikke en sånn helg.

Sitter tilbakelent langt nede i sofaen. Følelsen er lettere katatonisk. På TVn flimrer skyteglade menn forbi på ski. På det ene soverommet ligger lillemor og kvitrer, selv om hun burde ha sovet for to timer siden. Storebror sloknet heldgvis som et lys idet han la hodet på puta. På det andre soverommet ligger en syk ektemann. Hele stua er full av pappesker som burde fylles, merkes og stables.

Men kroppen er tung etter en heller stress ettermiddag. Stress mest av alt på grunn av denne evige snøen, som her hvor jeg bor bare flyttes fra fortauet ut på veien og så opp på fortauet igjen. Til glede (leses drypende sarkastisk!) for sånne som meg, som prøver å forsere en avstand på litt over en kilometer to ganger daglig med en 2-åring i vogn og en tøff men sutrende 4-åring i hånda. Gjerne med forhåpning om å rekke jobb, avtaler og barne-TV.

Da er det jammen ikke mye enkelt å oppdrive den ekstra energien og entusiasmen over å komme igang med en flytting, som sannsynligvis vi gjøre hverdagen enda mer utmattende noen uker fremover.

Da tror jeg heller at jeg melder meg litt ut. Graver frem en bøtte med deilig iskrem fra fryseren og finner frem lesebrettet. Det er jo en dag i morgen også. Sannsynligvis en bedre en.

(Bildet er fra Bergkrystallen, via vg.no og er tatt av Irlin Jakobsen)

onsdag 24. februar 2010

Bokomslag. Følelsesladet.

Jeg vet ikke hvor mange bøker jeg har kjøpt på impuls, bare på grunn av et omslag som fristet meg. Det er mange, så mye vet jeg. Det er det lille ekstra som får meg til å plukke opp boka i et hav av mange.

Bokomslag er det som skal til for å gi litteraturen en passende inngang, en ramme til fortellingen. Det er også små kunstverk i seg selv! Tenk den kreativiteten som må til for å finne på noe nytt og spenstig, lekkert og fristende til hver eneste ny bok som utkommer.

Stor var min begeistring da jeg fant siden The Book Cover Archive. Her kan man fråtse i små kunstverk, laget ene og alene for å pryde litteraturen. Så kult!
Noen favoritter, basert kun på omslag:



Jeg merker meg at jeg har en tendens til å like relativt grafiske omslag. Men omslag med innslag av rødt er også påfallende. Kombinasjonen av nytt/gammelt er også tilstede. Noen omslag liker jeg fordi de er tøffe. Andre for det kunstneriske. Og andre igjen fordi det er pirrende, noe skjer.

Akkurat nå er jeg vilt begeistret for omslaget på Lars Kepler: Hypnotisøren. Rett og slett fordi boka er uhyre skummel, og omslaget bygger opp til en særdeles ubehagelig stemning.

Det skjer noe med meg når jeg finner en bok med et flott utseende. Jeg får et sterkere ønske om å eie den. Jeg liker tanken på hvordan den vil se ut i (etterhvert) bokhyllen min.

Ta en titt på The Book Cover Archive selv, og se om det er noen som tenner bokgnisten hos deg!

tirsdag 23. februar 2010

Møt forfatterne bak pseudonymet Lars Kepler!

Onsdag 3. mars kommer forfatterne bak pseudonymet Lars Kepler på Norgesbesøk. Alexander og Alexandra Coelho Ahndoril har et tett program med mange intervju-avtaler, men tar seg tid til å møte noen krimelskende, glade, heldige bokmennesker en tidlig morgen.

Cappelen Damm innviterer nemlig til bokfrokost fra 8.00 - 9.00 i forlagets lokaler i Akersgata 47/49. Forfatterne vil fortelle om sitt krimprosjekt og hvordan de jobber når de skriver sammen som Lars Kepler. Vi kan regne med noen smakebiter fra Hypnotisøren også. Jeg håper personlig at de vil snakke litt om den neste boka i serien også. Den skal etter planen utkomme i Sverige allerede i juli.

Forlaget spanderer kaffe og litt å bite i. Så kanskje Cappelen Damm er stedet for frokost denne dagen?

Lyst å komme? 

Påmelding på e-post til jorgen.brauti@cappelendamm.no senest 2. mars. Det er begrenset med plasser, så det er lurt å melde seg på ganske raskt.


Håper vi ses!

søndag 21. februar 2010

Notatbøker

Jeg er veldig old-school når det gjelder notater. Kalenderboken min er en A5-utgave fra Bookbinders, som hvert år blir fyllt opp med blanke ark (og tegnestifter?). Et forsøk på å gå over til å bruke mobilen som kalender og notatverktøy, ble gitt opp etter en teknisk katastrofe som involverte mobiltelefon og vann. Alle dataene i mobiltelefonen forsvant, inkludert hele kalenderen min og ca 200 kontakter. Stress! Så kalenderen er alltid med. Det er nærmest en livsnødvendighet i mitt forsøk på å sjonglere jobb, henting og levering i barnehagen, hyggelige kafèavtaler og konserter.
Jeg bruker også masse notatbøker med myke og harde permer. Alltid fint å ha noe å skrible på, om det så er møtereferater, handlelister eller huskelapper.


Jeg bruker gjerne notatbøkene fra Moleskine. Mange forskjellige typer av notatbøker og kalendere som stort sett passer til det man har bruk for. Bonus med den lille lommen bak som er fin til å putte små lapper, kvitteringer, billetter eller lignende i. Mange forfattere og kunstnere har gjennom tidene angivelig sverget til disse, selv om jeg personlig mistenker det for å være mer typen notatbok enn faktisk Moleskine.

Notatbøkene under er virkelig til å spise opp. Ikke bokstavelig talt. Men de er uansett inspirert av fargene til ting som er spiselige. Bold Ideas ligger i Bangkok, men jeg håper virkelig at noen i Oslo finner på å ta dem inn i sortimentet sitt. Nydelige! Jeg liker selvsagt Espresso Milk aller best. Den ville passe ypperlig i vesken min.

 

  

 

lørdag 20. februar 2010

Matthew Kneale: When we were Romans

When we were Romans blir fortalt med stemmen til ni år gamle Lawrence. Han bor i et lite hus sammen med mor Hannah og lillesøster Jemima. Han er som niåringer flest. Opptatt av TV-programmer, lekene sine og hamsteren sin. Han blir lett oppslukt av fakta fra historien og populærvitenskap. Han har mange tanker rundt hvor universet ender og hva som egentlig befinner seg i midten av galaksen vår.

Men da barnas far kommer ned fra Skottland og begynner å forfølge den lille familien, kommer barnas mor på ideen å reise til Roma. I Roma har hun hatt sin lykkeligste tid som ung og hun forestiller seg at det vil være fint for henne og barna å dra dit for å komme unna barnas far. Impulsivt pakkes bilen og familien drar avsted.

For barna virker det som et skikkelig eventyr å reise avsted i bilen med alt pikk pakk. Lawrence skildrer turen og Roma med barnslig begeistring og et observant øye. Forfatteren greier virkelig å levdendegjøre personen Lawrence med hans veslevoksne språk, enkle stavefeil og plutselige fokusskifter. Stilen minner om Mark Haddons: The Curious Incident of the Dog in the Night-time og på samme måte som i den blir man trukket inn i verdenen til Lawrence og ser ting på hans måte.

Etterhvert skjønner man at alt ikke er som det skal med mor Hannah. Hennes bilde av mennesker og virkeligheten påvirker Lawrence i stor grad, og det er deler av boka som en nesten thriller-aktige. Det overordnede temaet i boka blir på denne måten hvordan det påvirker et barn å ha en forelder som sliter psykisk. Et barn godtar enormt mye fra foreldrene sine og er utrolig sårbar i forhold til overbevisning fra voksne.

Jeg likte boka godt og fikk mye sympati for denne lille familien. En mors kjærlighet, hardt angrepet av et psyke som ikke samarbeider, er sterke saker. Det er en heftig tematikk som gjennomføres overbevisende. Måten boka er lagt opp på er også gjennomført og spennende og jeg syns det fungerer. Ekstra pluss for et veldig flott bokomslag med gjennomhullet smussomslag og trykk på selve boka - liker!

torsdag 18. februar 2010

Litteraturklubben Epp

Jeg har i mitt liv vært medlem av mange bokklubber. Helt fra jeg var barn og mamma bestilte norske barnebøker til meg, og helt frem til i dag. Dette til tross for at jeg har jobbet i bokbransjen i mange herrens år og hele tiden hatt tilgang til gode personalrabatter. De forskjellige bokklubbene har holdt meg oppdatert på mye. Medlemsbladene har vært omfattende og informative. Først i papirversjon i posten og etter hvert på e-post.

Men i senere tid føler jeg at behovet mitt for medlemskap i bokklubbene har blitt mindre. En etter en har jeg meldt meg ut av dem, da de har sluttet å overraske meg. Da det er de samme bøkene jeg finner i medlemsinformasjonen som jeg finner i bestselgerhylla i bokhandelen. Jeg liker jo å finne noe nytt!

Men så har vi Litteraturklubben Epp. Velsignet kvalitet i en overflod av kommersialitet. Og siden jeg vet at mange av dere som følger med på bloggen min er opptatt av akkurat den typen bøker som du finner hos Epp, så er dette herved min anbefaling: For alle som er interesert av de virkelig gode bøkene - ta en titt på Epp her.

(Og for de som lurer på om jeg har blitt oppfordret til å skrive dette, så er svaret NEI. Men jeg er veldig fornøyd over at Epp er en av "våre" klubber:-))

I flyttemodus.

Hvis noen syns at jeg er litt vel mye opptatt av interiør i disse dager, så stemmer det godt. Vi flytter fra leilighet til rekkehus i begynnelsen av mars.
Følelsen er at vi virkelig lander et sted - planter røttene godt i jorden og blir. Dermed føler jeg meg mer inspirert enn noensinne til å få det fint og hyggelig i hjemmet vårt.
Mer plass for familien betyr også mer plass til bøkene. Som dere vet har jeg lenge jaktet på de perfekte bokhyllene. Men det handler også om miljøet i hjemmet. Jeg vil gjerne ha bøker overalt, og syns det er noe av det flotteste man kan ha som miljøskaper. Hvor mye bøker er egentlig for mye?

Farger er også viktig. Når vi nå flytter inn i et helt nybygget hjem så er det bare hvite vegger og parkett. Snakk om å flytte inn i noe som er sjelløst! Da blir det viktig å sette vårt merke på hjemmet vårt og fylle det med liv. Og det må skje ganske raskt. Så jeg tråler nettsider og interiørblader i jakten etter gode idéer til vårt nye hjem. Jeg er enig i at det er beboerne som skaper et hjem, så blir det nok til å gjøre litt ekstra ut av det allikevel.
Bildene er fra Design Sponge, en side hvor jeg stadig vekk finner spreke ting og gode løsninger. Jeg liker rommet over hvor det meste går i grått, sort og hvitt, men med noen detaljer som skiller seg ut.

Jeg liker også fargene i dette hjemmet:
Kanskje ekstra inspirert av at jeg allerede har lampen (IKEA) og at jeg samler litt smått på emaljeting fra 50- og 60-tallet. Dessverre blir det ikke peis i vårt nye hjem, så jeg ser ikke hvordan jeg skal finne en unnskyldning til å dra inn noen dekorative vedstubber. Men lysegrønne vegger, det bør være mulig!
Vi får også to trapper. Siden vi fortsatt ikke har vært inne i rekkehuset (jeg vet - det er galskap!), så er jeg spent på hvordan vi skal greie å utnytte plassen ved siden av og under dem. Kanskje vi greier å få plass til noen bøker der også? Det blir nok ikke fullt så dekorativt som bildet under, men det går nok an å finne noen gode og litt lekre løsninger på det også.

Poenget er uansett at jeg gleder meg veldig til å flytte. Vi skal ikke flytte så veldig langt. Heldigvis.

tirsdag 16. februar 2010

Boktapeter

Litt inspirert av Spectatias funn på NK, fant jeg denne fabelaktige tapeten i nettbutikken til Anthropologie (via: A cup of Jo):

Favoritter som Nabokov om Kerouac er representert på en særdeles shabby-dekorativ måte. Jeg liker!

Denne dama trekker nordover

Helt til Alta, faktisk! Det hele startet med at jeg og en kollega fant ut at det ville være supert å lansere forlagets nye bok På tur med hund i Alta i forbindelse med at Finnmarksløpet starter 13. mars. Det skal være masse aktiviteter i forkant av løpet. Og disse folka leker jo ikke akkurat "tur med hund". Det er the real deal! Folka drar jo hundrevis av mil med hundeslede i noe av det villeste og karrigste vi har av villmark. Jeg er omtrent like mye skremt som imponert.

Men det er altså ikke alle som drar på ekstremturer. Noen liker jo å gjøre det litt mer småskala. Og boka til Nina Skramstad er en bok som passer for alle med hund. Ja, alle som liker å gå tur med hunden sin da. Og det må man jo forutsette at hundeeiere liker?

I Alta har det akkurat åpnet en helt ny ARK-bokhandel, og ARK Alta ville gjerne ha lansering av ny bok i butikken. Stas! 10. mars skal det skje. Klokken 17.00. Så hvis man er i Alta så er det bare å komme.
Akkurat i det vi driver med planleggingen av denne turen nordover, så ser jeg at Solgunn skriver om Finnmark internasjonale litteraturfestival. Til min store glede viser det seg å foregå 9.-12. mars.

Begeistret ser jeg nå at mitt første besøk noensinne i Alta - og Finnmark - vil inkludere både hunder, boklanseringer, litt informasjonsarbeid på festivalen og noen spennende punkter på festivalprogrammet. Det blir kjekt! Jeg gleder meg masse til å møte Solgunn, in real life. Hun er helt sikkert akkurat så hyggelig som hun virker på bloggen sin! Vi har planer om å få med oss Johan Harstad på Alfa & Omega. Jeg har også veldig lyst å se Kjartan Fløgstad i samtale med Hans Olav Brenner.

Det blir helt sikkert en spennende tur. Jeg har blitt fortalt at Finnmark er best om vinteren.

(Bilder via Aftenposten og Aftenbladet)

søndag 14. februar 2010

Enkät

Damene på www.bokhora.se har i det siste svart på denne "enkäten", som det så fint heter på svensk. Tenkte det var på tide å bringe den over grensen - her er det flere fine spørsmål og en del refleksjoner som må til. Både i rollen som blogger og som leser.

Som leser er jeg: Introvert og oppslukt. Effektiv. Ikke særlig kresen, men har ikke tålmodighet til alt for kjedelige bøker. Superemosjonell! Gråter, ler og hisser meg opp sammen med karaktene i bøkene.
Som blogger er jeg: En linedanser. Balanserer på knivseggen mellom privatliv og jobb. Men relativt impulsiv tross alt.
Sist leste bok: Helene Guåker: Kjør! Debutant som utkommer på forlaget i vår. Fin bok!
Sist kjøpte bok/bøker: Lorna Byrne: Angels in my hair og Matthew Kneale: When we were Romans
Favorittkrimforfatter: Jo Nesbø, Håkan Nesser (tidlige bøker), Gert Nygårdshaug.
Jeg leser alt av: Neil Gaiman, Gert Nygårdshaug, Haruki Murakami, Roy Jacobsen, Sonya Hartnett, 
Jeg leser helst ikke (genre/forfatter): Selvutviklingsbøker og romaner med samme tilsnitt. Vel macho thrillere a la Clive Cussler.
I hylla for faglitteratur leter jeg etter: Biografier, gjerne om forfattere. 
I tillegg til norsk leser jeg gjerne: Engelsk og svensk.
Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå: Belinda Starling: Bokbindersken. Stabelen består av 50% pocketbøker/tegneserier som ligger på nattbordet mitt, og 50% av manus som ligger på lesebrettet mitt. Det er mye jeg føler at jeg "må" lese, men også mye jeg har lyst å lese som ikke er jobbrelatert. Viktig for leselysten at det blir relativ lik fordeling mellom lyst og jobb - selv om mye av det jobbrelaterte faller inn under lystkategorien.
Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå: Karl Ove Knausgård Min kamp bd 3 og bd 4. Fortsatt på kjøret, selv om jeg ennå ikke har tatt meg tid til å lese ferdig bd 2. Leste noen av lekksjene som ble lagt ut på nett fra bd 4 - bra greier! Folk må gjerne være kritiske, men jeg liker.
På antikvariater leter jeg etter: Gamle reiseskildringer og klassiske barnebøker. Mest av alt går jeg rundt og snoker. Liker bøker med et levd liv og syns det er sjarmerende å finne eksemplarer med spor etter de som har lest dem; notater, fingeravtrykk, små tegninger etc.

Nå er jeg nysgjerrig på DEG! Svar under eller på din egen blogg:-)

torsdag 11. februar 2010

Bok & Bolle på lørdag: Johannes Jensen

Cappelen Damms Bok & Bolle-arrangementer har på kort tid blitt superpopulære! Mange barn og voksne har fått møte skaperne av noen fantastiske barnefavoritter: Karsten og Petra, Kokos, Blåfjell-universet og Kaptein Sabeltann.

På lørdag er det atter en gang Bok & Bolle. Denne gangen får forlaget besøk av forfatteren bak min favorittkrokodille: Johannes Jensen! Henrik Hovland skal fortelle om Johannes Jensen og hvordan han ble til. Skuespiller Espen Beranek Holm skal også lage liv rundt karakteren - og han er god på å lage liv! Han er akkurat nå også involvert i innspillingen av lydboka om Johannes Jensen - enda en finfin produksjon!

Arrangementet foregår i Cappelen Damms lokaler i Akersgata 47/49 klokken 13.00 på lørdag.
Det er bare å ta med seg ungene og komme! Arrangementet er gratis.

(illustrasjonen er tegnet av Torill Kove)

onsdag 10. februar 2010

Hjemmekontor

Litt småsykt barn tilsier at jobben må gjøres hjemme i dag. Stua er full av leker og barnefilm. Jeg har tatt hintet og plassert meg på kjøkkenet. Inspirert av andre skriveplasser, så er nok dette min. Ikke det at den er dedikert. Men det er en plass, den er hyggelig og det er plass til meg, macen, kaffekoppen og enda litt til. Utsikt til fine Solkollen har jeg også. Akkurat i dag ser jeg ut og tenker PÅSKE!
For se: det drypper!

Så her sitter jeg nå og svarer på e-poster og ser på markedsandeler. Og om litt skal jeg ta meg tid til å lese ferdig debutanten Helene Guåkers bok Kjør!.

Til tross for en syk småfrøken, så er dette en mer en middels fin dag!

tirsdag 9. februar 2010

J.D. Salinger

I går overvar jeg en minnemarkering i anledning forfatteren J.D. Salingers bortgang. Det er snodig. Jeg missliker begravelser sterkt og har aldri egentlig overvært noe særlig av markeringer etter dødsfall. Traumatisert ungdom kanskje?
Men det falt seg allikevel naturlig å være tilstede på markeringen i går. En homage til en forfatter som har betydd mye. Mye på grunn av sitt fravær?

Det hele var et initiativ fra Nils-Øivind Haagensen, forfatter på forlaget og i tillegg forlegger/redaktør/levemann i Flamme forlag. Med seg hadde han Anders Bortne og Aase Gjerdrum.
Gjerdrum snakket om de norske utgivelsene av J.D. Salingers Catcher in the Rye. Første utgave var Hver tar sin, så får vi andre ingen. I ny oversettelse fra 2005 fikk boka tittelen Redderen i rugen. Personlig kjenner jeg den svenske utgaven som heter Räddaren i nöden. Gjedrum kunne fortelle morsomme anekdoter om en utgivelseskontrakt full av spesialparagrafer; som at forfatteren under ingen omstendigheter måtte avbildes, at boken ikke måtte ha noe bilde på omslaget og at typene i tittelen måtte være markant større enn typene i forfatternavnet. At kontrakten også har en original underskrift av forfatteren skal være verifisert. Helt utrolig at forfatteren nedla forbud mot bilder på omslaget, når man ser det flotte omslaget fra originalutgaven (under).

Nils-Øivind Haagensen og Anders Bortne hadde så en samtale rundt Catcher in the Rye og bokas betydelse for dem som personer og forfattere. Bortne leste også en passasje fra boka som spesielt belyser unge Holden Caulfields kjærlighet til lillesøsteren Phoebe. Det var fint.
Haagensen hadde så et lengre og godt innlegg om Salingers forhold til Poeten som forebilde. Mesteparten av teksten kan dere lese her - anbefales. Haagensen snakket også varmt om andre av Salingers utgivelser; Nine stories og Franny and Zooey. Jeg har ikke lest dem, noe jeg må få gjort noe med.

Det var en stillferdig men fin markering av et langt liv. Salinger levde fra 1919-2010. Det sies at han skrev helt til siste stund. Myte eller fakta? Det er ikke sikkert vi får vite noe om akkurat det. Hans siste publikasjon var en novelle i the New Yorker i 1965. Etter det har han nesten vært usynlig. Bortsett fra gjennom boka Catcher in the Rye, som etter utgivelsen i 1951 har har blitt en kultklassiker av de sjeldne.

Den beste kommentaren på arrangementet var "J.D. Salinger ville ha hatet dette". Selvsagt referert til å lage oppmerksomhet rundt hans person. Alt han ville var å skrive. Han som person var ikke viktig. Merkelig nok.

søndag 7. februar 2010

Bokstøtter

Jeg ble inspirert av oversikten på www.designspongeonline.com. Bokstøtter. I alle mulige utførelser, størrelser og fasonger. Ta en titt du også!

fredag 5. februar 2010

Fredag

Noen timer til nå. Noen tallkolonner som skal summeres, møter som skal forberedes og utsendelser som skal korrekturleses. Så er det helg!

I ettermiddag skal jeg drikke noen uformelle glass sammen med de av mine kollegaer som på forskjellige måter jobber med lydbøker. Gleder meg! Det er alt for sjelden man har tid til å sette seg ned sammen og bare være personlig tilstede.

Etterpå skal jeg møte min gode venn Arkitekten. Tenker oss kanskje en tur på Fuglen. Det har lenge vært en litt hemmelig kaffefavoritt og et sted hvor jeg gjerne sikler på designikoner fra 50- og 60-tallet (til salgs via www.flabbergaster.no). Nå har de også åpnet coctailbar! Jeg får gå inn i Mad Men-modus og kose meg med noen moderne klassikere. Kanskje en Ingefær-Daiquiri? (Bilde via: www.madeinnorwaynow.no)

Vil også tipse dere om Coverspy. Det er en nettside med følgende spesifikasjon: "A team of Publishing nerds hit the subways, streets, parks & bars to find out what the New Yorkers are reading right now"
Så utrolig bra! Hver dag legger de ut omslagene på bøkene de har spottet i bybildet i New York.
Jeg fikk umiddelbart lyst til å gjøre det samme i Oslo. Jeg er veldig interessert i hva folk rundt meg leser, og denne typen "spotting" er typisk meg å like. De er også på Twitter.

Lese? Ja, absolutt. Denne helga leser jeg Ava McCarthy: Strategen. Dette er en bok jeg egentlig ikke hadde tenkt å lese. Så feil kan man altså ta! Heldigvis begynte jeg på den, da manuset til Arnaldur Indridasons Irrganger ikke ville fungere på lesebrettet mitt.
Strategen er en knallspennende bok fra en irsk debutant (irske debutanter har gjort det bra før, ref: Tana French: Skogen). Boken er en thriller med elementer som teknokrim, datahacking, storfinans, insidehandel og poker! En skikkelig tøff kvinnelig hovedperson bærer historien fremover med godt driv! Jeg er 200 sider inn i boka og har egentlig lyst til å ta meg litt "lesefri" i dag. Håper den holder hele veien ut!

God helg allesammen!

onsdag 3. februar 2010

I lesesiget! Endelig!

Jeg har slitt litt med å komme i lese-modus etter nyttår. Men nå har det løsnet! Jeg er i siget! Ikke fullt på høyde med vår gode venn Geir. Men tempoet er endelig der det skal være. Minst 2 bøker i uka. Skulle tro jeg trente til lese-OL? Formkurvene må treffe riktig.

Eivind Buene: Enmannsorkester. Lyrisk, musikalsk, fabulerende og dypt besnærende. Virkelig en stor liten bok. Dette er virkelig en bemerkelsesverdig debut. Dere kan glede dere til i begynnelsen av mars. Jeg håper at dere vil høre mer om denne da den kommer ut.

tirsdag 2. februar 2010

Michael Nyqvist: Når barnet har lagt seg

Jeg har akkurat vært på lanseringen av Michael Nyqvists bok Når barnet har lagt seg. Det var et flott arrangement hvor Nyqvist samtalte med intervjuer Vibeke Nilsen rundt temaer fra boka. Personlig likte jeg aller best når forfatteren selv leste passasjer fra boka. Han hadde satt sammen et godt utvalg tekst fra boka, og delene han hadde valgt satte en god stemning for samtalen.

Jeg har allerede omtalt boka her. Som jeg tidligere har skrevet så er Når barnet har lagt seg en bok som jeg likte svært godt når jeg leste den. Det er vart og intenst om det eksistensielle. Hva er et liv? Hva er identitet? Hvordan kan fraværet av biologisk familie prege deg?

Jeg møtte selv min biologiske far første gang når jeg var 10 år. Jeg husker det fortsatt i detalj. Det første møtet. Gjenkjennelsen i en person man aldri har møtt før. At det ikke er slik for alle er helt klart. Men for min del var det uhyre sterkt å få den kontakten med min far.
Det er et poeng at jeg i utgangspunktet ikke hadde noe savn etter ham. Jeg reagerte med sinne over å bli sendt for å møte ham. Men idet han kom ut av bilen, så var sinnet mitt vekk.
Søken etter identitet er noe som jeg kan relatere til. Selv om jeg alltid har kjent min mor og mine søsken på den siden, så gjorde det noe med meg å også kjenne den andre delen av "meg". Slik trenger det ikke å være med alle i den type situasjon. Men det gjorde nok sitt til at boka gikk inn på meg ekstra mye.

Samtalen mellom Nyqvist og Nilsen gikk aldri i dybden. Selvsagt ikke. Et rom fullt av mennesker er kanskje ikke settingen for å røre ved de aller mest følsomme delene av en oppvekst? Men Michael Nyqvist er en karismatisk mann. Det er lett å lytte til ham en drøy time. Og absolutt verdt det.

Om jeg fikk hilst på forfatteren? Jeg sto selvsagt "starstruck" i et hjørne og latet som ingenting. Som vanlig.

mandag 1. februar 2010

Skriveplassen? Drømmer om....

Nei. Dette er ikke skriveplassen min. Skriveplassen min er fortsatt sofaen. Men når jeg flytter om noen måneder så ønsker jeg meg en skriveplass som denne...























Via Sköna Hem.

Snart påske? Harlan Coben: Hold tett

Vi går inn i årets store krimperiode. Frem mot påske er det fokus på krim i alle kanaler. Avisene lager oversikter over de beste krimene. Terningene triller og krimelskende nordmenn følger spent med.
På forlaget blir selvsagt oppgaven å prøve å forutsi hva som skal falle i smak i år? På denne tiden av året er det et populært samtaleemne.

Jeg har allerede lest det som jeg tror kan bli vårens store krim: Hypnotisøren. Nok om den. Dere har allerede fått med dere at jeg syns den er veldig god. Men det er jo andre store utgivelser innen genren også. Jeg er akkurat ferdig med Harlan Cobens nye bok Hold tett.

Harlan Coben betyr som regel en real amerikansk page-turner. Det er det man får denne gangen også, men med en litt mer moderne vri. Coben har velfortjent mange norske fans og slår godt an med sin litt småmacho thrillerstil.

Coben ynder å la folk forsvinne. Enten så forsvant de for lenge siden, noe som har gitt traumer for hovedpersonen vi følger i nåtid. Eller så forsvinner folk i nåtid, kanskje som et reultat av noe som skjedde for lenge siden.

I Hold tett er det slik at Coben holder seg i nåtid hele tiden - noe som ikke er så dumt! Men det er selvsagt noen som forsvinner. Denne gangen er det 16 år gamle Adam Baye som blir borte. Adam har i senere tid endret seg fra å være en sportsinteressert kjekk ung mann, til å bli en sortkledd emo-kid med en heller negativ innstilling til livet. At en av hans beste venner akkurat har tatt sitt eget liv, gjør ikke stemningen bedre. Ikke så lett for lege-far og advokat-mor å forstå hvordan livet arter seg for sønnen. Og han er ikke særlig villig til å slippe dem til. Hva er det som egentlig foregår i livet hans? I et forsøk på å finne svar på dette så bestemmer de seg for å overvåke sønnens datamaskin.

De følger med på hans kontakt med vennene på e-post og chat. Det meste virker normalt frem til han plutselig får en beskjed på chat: Hold tett, så går alt bra! Og så forsvinner Adam.
Far Mike følger sporene til Bronx og ender selvsagt i trøbbel i massevis i sin søken etter sønnen. Mor Tia virker litt mer vimsete der hun sliter med spørsmålet om hun skal være yrkesaktiv karrierekvinne eller egentlig burde fokusere på familien.
 Ungdomsrevolt blandet med subkulturer og livet i internetts sosiale medier og spillsamfunn er vinklingen som leder inn i thrilleren. Ungdommer har i alle tider gjort ting som deres foreldre ikke har visst noe om. Spørsmålet her er: Bør de få lov til det? Det handler om alle foreldres store skrekk - at noe skal skje med barna våre!
I tillegg finner politiet en drept kvinne i byens horestrøk. Fjeset hennes er maltraktert til det uigjenkjennelige. Men er hun virkelig prostituert? Hvem er hun?

Det er drivende og spennende og ikke minst er det tidsaktuelt! Jeg lot meg rive med og har ligget våken litt for lenge noen netter nå. Det ligger i page-turnerens natur. Hvert kapitel avsluttes med at noe helt nytt og spennende skjer. Man må lese videre!

Liker man Harlan Cobens tidligere bøker, så blir man ikke skuffet denne gangen heller.