lørdag 24. oktober 2009

Drømmer om å fly luftballong


Det har i det siste vært en del snakk om å følge sine drømmer. Jeg var lenge den typen som hadde 5-årsplaner som i stor grad ble fulgt til punkt og prikke. I grunnen har jeg også gjort det meste av det som har falt meg inn.
Mange drømmer har blitt oppfylt allerede. Jeg har en super jobb som gir meg anledning til å gjøre mye av det jeg liker. Jeg har to flotte og friske barn, og en mann som holder ut med meg (tusen takk!). Jeg har tatt utdannelse når det har passet meg. Hvis jeg drømmer om å reise, så gjør jeg som regel det.

Greit, så har jeg ikke tatt sertifikatet ennå. Men jeg kan jo ikke påstå at jeg DRØMMER om akkurat det. Jeg har motvillig innsett at det ville være praktisk å ha det. Men det frister ikke.
Og alle de tingene jeg drømmer om å kjøpe er jo egentlig ikke reelle drømmer, mer konsument-ønsketenkning. Jeg tror ikke jeg ville blitt lykkeligere av en ny veske fra Mullberry.
Eller. Kanskje litt lykkeligere. Pittelitt.

Derfor begynte jeg å tenke på hva jeg egentlig DRØMMER om akkurat nå. Hva ønsker jeg meg virkelig i 2010?

Svaret ble: Jeg ønsker meg virkelig en tur i luftballong! Det er passe stort og svevende, og noe jeg virkelig drømmer om!

Hva drømmer du om?

Enda en intens uke

Det har vært liten tid til blogging denne uka. Jeg jobber med et lydbokprosjekt som tar opp mye tid. Mye mer tid enn jeg trodde det skulle ta. Det er helt greit, for det er et veldig spennende prosjekt å være en del av.

Denne uken har vi for første gang presentert det for en av bokhandlerkjedene. Forhåpentligvis kommer dere til å høre mer om prosjektet til våren!

Uken har ellers gått med i bokpresentasjoner, boklanseringer med store presseoppbud, seminar om sosiale medier, møter med kjedekontakter, undrende sladder om Bazars konkurs i Danmark (som ikke nevnes med et ord i Norge, merkelig nok?), en seriøs brannalarm og så alt det andre som alltid er der av forefallende arbeidsoppgaver.

Hvis vi legger til henting og levering barnehagen, feiring av FN-dagen i barnehagen med matlaging i forkant, en lett forkjølelse og 1,5 bøker lest - så tror jeg vi har summert det ganske godt.

Så er jeg kanskje ganske glad for at jeg ikke studerer dette semesteret?

Så, bare fordi jeg har lyst, legger jeg inn det superfine bildet av Marilyn Monroe som leser Ulysses. Dette har jeg skamløst kopiert fra Ord om annets fine sak om Øyenlyst.
Bare fordi jeg syns det er et flott bilde av Marilyn, og fordi det er et flott bilde av et lesende menneske.

God helg dere!

tirsdag 20. oktober 2009

For oss som gleder oss til Huttetuene

Det er utrolig mange som gleder seg til premieren filmversjonen av en av tidenes mest populære barnebøker:
Where Wild things are.

Eller: Til Huttetuenes land, som boken heter på norsk. Jeg gleder meg noe helt utrolig. Noe dere sikkert har fått med dere, siden dette ikke er første gang jeg nevner det på bloggen. Her kan du lese hva jeg skrev sist.
Hvis du ikke har sett trailer ennå, så finner du den her.

Filmen gikk for øvrig rett opp på nummer 1 av mest sette filmer i USA forrige uke. Fabelaktig for en tilsynelatende barnefilm! Selv om jeg personlig misstenker at dette passer best for et litt mer voksent publikum enn hva boken gjør.

Jeg fant en helt fantastisk fin blogg med bilder inspirert av boken.
Sjekk ut: Terrible Yellow eyes. Eksempelet ved siden av er fra en engelsk kunstner som heter Nick Stoney. Du finner bloggen hans her.

torsdag 15. oktober 2009

Katastrofal bokpresentasjon!

Forlagskveld på Mo i Rana var en meget hyggelig og fin kveld. Det til tross for at jeg opplevde alle foredragholderes mareritt: Det tekniske klikket helt!

Jeg hadde i vanvare tatt med meg en feil kabel. En kabel som sørger for overføring av selve presentasjonen med bilder og videoer til skjerm. Rimelig essensielt altså.
Hektisk aktivitet i ca 45 minutter sørget for at presentasjonen kom over på en annen mac med tilsynelatende riktig kabel. Helt til jeg var igang med presentasjonen og oppdaget at videooverføringen og lyden manglet!
Så, der sto jeg og manglet ca 25% av fremvisningsmateriellet mitt! Det var bare å la det stå til og improvisere det jeg manglet av videoer. Spesielt ille var det at jeg manglet omslagsbildene på titlene hvor jeg egentlig hadde videoer, da hver video avsluttes med omslagsbilde.

For å egentlig være helt krise, så tenker jeg nå at det tross alt ikke gikk helt ille. Stemningen var tross alt veldig god med et flott publikum! Representantene fra de andre forlagene og forfatterne som var med var støttende og empatiske. Sigbjørn Mostue og Tore Rem holdt som vanlig veldig gode presentasjoner av sine bøker - jeg begynner virkelig å glede meg til Sigbjørns bok blir ferdig!
De andre foragene som var til stede hold også fine presentasjoner. Deres forfattere,
Birger Baug fra Aschehoug, som er aktuell med krimromanen Tapt paradis, og Helene Uri fra Gyldendal som sist kom ut med romanen Den rettferdige, var spennende å høre på.

Moralen etter en av de mest stressende kveldene i mitt forlagsliv er:
Ha med ALT av kabler, ALLTID!

Nå tar jeg meg noen dager fri på indre Helgeland. Gråvær og snø er perfekte forhold for å lese, og med meg på turen har jeg en murstein av en bok:
Rabih Alameddine
The Hakawati.
Jeg er ca 150 sider inn i det som er fortellinger, fortellinger, fortellinger. En ramme i nåtid trekker oss inn i midtøstens fortellertradisjon. Vi spinner så videre inn i eventyr og myter i en miks fra 1001 natt og alle de store verdensreligionene. Det er foreløpig veldig bra!
Det engelske forlagets omtale finner du her.

Boken kommer på norsk våren 2010.

mandag 12. oktober 2009

Overtid: Presentasjon

Dagene flyr forbi i en fart som er bortimot supersonisk.

Denne dagen har faktisk blitt kveld. Og her sitter jeg på forlaget og jobber med bokpresentasjonen min til forlagskveld i Mo i Rana.

Nei, det er ikke helt sant. Ikke akkurat nå.
Akkurat nå tar jeg meg en velfortjent liten pause med blogging og mat. Men klokken er alt for mye og jeg er langt ifra ferdig. Så da finner jeg frem noe bra musikk på Spotify (akkurat nå: Adam Franklin. Selv om jeg syns jeg hører "Jonathan from Spotify minst like mye!), lager meg (klisje!) en kopp varm te og prøver å finne frem det piff som skal til for at presentasjonen skal bli ferdig i kveld.

Men hva skal være linken mellom kokebøkene og barnebøkene? Og er det gyldig grunn å spille "alternativkortet" for å finne overgangen mellom dokumentar og fakta? Her er det finpuss og riktig bildemateriale som skal til. Og passe mengder filmer og effekter med passe lang tid imellom. Hvor lenge kan jeg snakke om hver bok? Hvilke bøker skal jeg snakke mer om, hvilke skal jeg nevne i full fart?

Nå: Print.
Etter print. Flytte flytte flytte. Fjerne. Legge til.

Det blir en lang kveld.

PS: Bildet er fra et av de sinnsykt store magasinene som Nasjonalbiblioteket har inne i Mofjellet i Mo i Rana. Eller: "på Mo", som de innfødte sier. Her lagres det x antall av ALT som trykkes i Norge: Bøker, aviser, blader, plakater, flyers og mye mye mer. Fantastisk!

fredag 9. oktober 2009

Det beste stedet å lese

Det å lese er tilsynelatende noe som krever konsentrasjon og stillhet. Noe som krever tid til at vi fullt og helt skal få anledning til å ta til oss det skrevne ord. Derfor syns jeg det er facinerende at det steder jeg ser aller flest lesere er på t-banen. Denne skramlende, bråkende, trange og lite private frakten av mennesker fra A til B er et skue av variasjon innen forskjellig lesing. Bøker er et av de absolutte favorittene innen: sysler-under-transport. Andre sysler-under-transport som er populære er: Avislesing og lytting på musikk.

Jeg får ofte spørsmålet: Hvordan greier du, som er småbarnsmor, fulltidsarbeidende og enda litt til og til dels student, å få tid til å lese så mye som du gjør?

Svaret er 22 minutter til jobb, 22 minutter fra jobb og i tillegg evetuell ventetid før t-banen dukker opp. Det er som regel alltid en bok i sekken min. Den samme som jeg frakter Macen min i, og resten av min organiserte hverdag i form av en stor rosa kalenderbok. I tillegg har jeg lesebrettet mitt fullt av manus, slik at det alltid er variasjon tilgjengelig.

Minst en halv times lesing før jeg sovner om kvelden, bidrar også til at det går unna. Mine foretrukne lesesteder er altså t-banen og senga. Hvor leser du helst?

torsdag 8. oktober 2009

Og vinneren ble: Herta Müller

Vel. Hun var en av favorittene. Har ikke lest noe av damen, men noterer meg at jeg sikkert burde gjøre det. Les mer om henne og prisutdelingen på Dagbladet, her, og på Wikipedia, her.

Personlig begynner jeg å bli litt lei av at det bare er relativt utilgjengelige og smale forfattere som regnes som gode nok for prisen. Årets prisvinner går inn i kategorien for politisk litteratur med gamle Øst-Europa som bakteppe. Leser omtalen av de bøkene som er oversatt til norsk og syns i grunnen ikke at det i det hele tatt frister.

Hvorfor kan ikke prisen tilfalle noen av de gode forfatterne som også har bred appell? Kan ikke en forfatter være god nok litterært, hvis bøkene er populære og selger mye? Tidligere vinnere som kvalifiserer i denne kategorien er for eksempel Gabriel Garcia Marquez og Toni Morrison. Nesten der er Orhan Pamuk og Jose Saramago.

Navn som nevnes er Thomas Pynchon, Philip Roth, Haruki Murakami og min favoritt Cormac McCarthy. Det er forventet at en amerikansk forfatter snart bør vurderes igjen. Sist gang en amerikaner fikk Nobelprisen i litteratur var Toni Morrisom i 1993.

Da er det et år til neste gang. Takk for i dag.

I dag venter vi på: Nobelprisen i Litteratur

I dag er det Peter Englund - ikke Horace Engdahl som bildet viser - som skal komme ut de forgylte dørene og fortelle oss hvem som har fått den gjeveste prisen i litteraturverdenen. Hvem kan det være? Noen vi kan stave og uttale?
Noen vi har lest?

Spennende, spennende. Klokken 13.00 skal det offentliggjøres.

onsdag 7. oktober 2009

Høst!

Det skjer mye fint i litteraturverden om høsten. Høsten er den aller beste tiden på året til å krype opp i sofaen under et pledd med noen godt lesestoff (bare vent, jeg sier det samme om vinteren og våren også...). Men for min del er det også den aller mest hektiske tiden på året. Det blir som regel liten tid til akkurat det å lese. Her er noen av tingene som jeg gleder meg til:

Først ut er utdelingen av Nobelprisen i Litteratur, allerede i morgen klokken 13.00. Min personlige favoritt er Cormac McCarthy. Kanskje han har en sjanse nå, etter utskiftningene i komitteen? Sannsynligvis ikke. Men det er kanskje på tide med en amerikansk vinner?

På fredag skal jeg på lansering av kortfilmen og bildeboken Skylappjenta. Det er et felles arrangement som forlaget har sammen med filmselskapet. Først film i Vika, så lanseringsfest på forlaget. Regner med at det blir veldig hyggelig!
Boka bør dere definitivt ta dere en titt på, her er litt av forlagets omtale:

Skylappjenta er en gjennomillustrert bok om oppvekst, pubertet, ungdom og frigjøring fra foreldre. Den er skåret over samme lest som eventyret om Rødhette, samtidig som den er dagsaktuell og samtidskommenterende. Dette gjør den til en uvanlig utgivelse. Boken sjonglerer mellom eventyr og virkelighet, naivitet og erfaring. Skylappjenta kommer fra et liv styrt av konservative normer til en tilværelse hvor hun må stå på egne ben.

Neste uke reiser jeg til Mo i Rana for å holde bokpresentasjon sammen med "noen konkurrenter". Det er en presentasjon som holdes i flotte lokaler hos Nasjonalbiblioteket på Mo. Jeg har fått med meg Tore Rem og Sigbjørn Mostue, så jeg syns jeg stiller sterkt med et sterkt team.
Det er langt å reise for å holde 45 minutters presentasjon. Men stemningen er så god, og det kommer bokinteresserte fra store deler av Nordland. Det er også det eneste stedet hvor man kan høre høstpresentasjoner fra tre store forlag på samme kveld og en morsom arena for å kanskje sammenligne oss presentasjonsmessig? Jeg gleder meg!

Brageprisutdelingen finner sted 19. november på Gamle Losjen
- nominasjonene offentliggjøres 2. november.
I fjor var det Brageprisshow på bokmessen på Lillestrøm, men i år er arrangementet tilbake i Gamle Losjen igjen. Det er fint, for bygget har akkurat den høytidstemning som prisutdelingen fortjener. Så får jeg bare håpe at jeg er så heldig at jeg får meg en billett...

Utdelingen av Bokhandlerprisen finne også sted i november. Bokhandlerprisen er en pris som stemmes frem av alle flinke bokhandlerne fra hele landet. Alle som jobber i bokhandel har stemmerett, også de som jobber deltid. Utvalgte bokhandlere nominerer, og alle bokhandlerne stemmer så frem sin favoritt blant de nominerte.
Bok og Samfunn har akkurat nå en uhøytidelig(?) avstemning på sidene sine for å lodde stemningen. Roy Jacobsen leder akkurat nå med 47% av stemmene - Heia Roy! Høytidelig prisutdeling og deilig lunsj på Continental. Det er alltid en opplevelse å være med på dette arrangementet.

I tillegg er vi allerede i gang med å få presentert utgivelsene for våren 2010. Denne uken er det møter med alle redaksjonene på huset. De presenterer listen sin for oss som jobber med salg og markedsføring og vi i vår tur forbereder å presentere bøkene for våre kunder - bokhandlerne. Foreløpig har vi fått presentasjoner fra redaksjonene for Oversatt skjønnlitteratur, Pocket, Fakta, Kart og Barnebøker. Det er alltid veldig spennende og veldig overveldende. Enormt mye informasjon på veldig kort tid, som i sin tur forhåpentligvis skal resultere i entusiasme og gode salg.

Høsten er flott, men veldig hektisk. Da er det heldig at jeg har verdens beste og morsomste jobb. Heldige meg!

søndag 4. oktober 2009

E-bøker, kopisperrer og bokbransjens fremtid

Sist onsdag var jeg invitert på et foredrag. Stedet var Gyldendal forlag og temaet for foredraget var: Kan e-boka rocke en urokkelig forlagsbransje.
Foredragsholder var Thomas Gramstad fra Elektronisk Forpost Norge, og bakgrunnen for invitasjonen hans var en artikkelen ved samme navn som han hadde skrevet i Bok og Bibliotek i november 2008.

E-bøker og e-bøkers umiddelbare fremtid var det første Gramstad tok opp. Han mener at bokbransjen atter en gang kommer til å oppleve et mageplask med e-bøker på grunn av holdningen til at det må være kopisperre på dem og begrensningene i brukervennlighet som dette gir.

Premissene han legger til grunn er blant annet den økende informasjonsmengde som vi utsettes for og som konkurrerer om vår oppmerksomhet. At du sitter og leser dette er et bevis for akkurat det - kanskje du heller burde lese en bok?

Større og billigere digital lagringsplass og større og billigere bredbånd er andre elementer som gjør vår digitale hverdag mer lettvint. At vi kan lagre mye informasjon på veldig liten plass er også utslagsgivende. Hvem eier ikke en iPod med plass til mengder med musikk?

Nye teknologier vil gjøre det enklere for oss å lese digitalt og vår tekniske kunnskap øker for hver dag. Noen av oss er tekniske dinosaurer, mens generasjoner som vokser opp i disse dager kommer til å få tekonologien og den digitale hverdag inn med morsmelka. Kopisperrer vil etter hvert være et fremmedord for generasjoner som vokser opp.

Gramstad tror også mer på e-Paper enn på lesebrett. Litt selvmotsigende i den overveldende informasjonsstrømmen mener Gramstad at mennesker vil trekke seg vekk fra tilgjengeligheten og online-livet for å lese tekst. Jeg må si meg delvis uenig med ham, da jeg tror vi beveger oss i en retning av verktøy som integrerer alle slags medier og kommunikasjon i ett. Men at dette også kan være et verktøy vi velger å være off-line med når vi eventuellt leser. Hvem som får rett vil fremtiden vise.

Mye av foredraget var holdt rundt spørsmålet: kopisperrer eller ikke kopisperrer på e-bøker. Med bakgrunn i musikkransjens erfaringer og erfaringer fra forfattere og forleggere som har lagt ut bøker med så kalte frie lisenser. Altså publikasjon på nett hvor hvem som helst kan laste ned åndsverket uten å betale for det.

I følge Gramstad var erfaringene at dette også førte til økt boksalg i fysiske bokhandlere. Dette gjør meg svært betenkt, fordi det er en påstand som kun baseres på erfaringene til noen etablerte navn som i tillegg er en del av nettsamfunnet som har holdt på med nedlasting og fildeling i årevis. Cory Doctorow er forfatteren som trekkes frem som det beste eksempelet på at frie lisenser fungerer.

Men så er det spørsmålet: Hva skal forleggerne holde på med i fremtiden? La oss si at vi får en tilværelse med frie lisenser på e-bøker, og at hvem som helst faktisk kan publisere bøkene sine på nett. Hvordan skal forfatterne kunne leve av å skrive? Blir det bruk for forlagene i det hele tatt?
Svaret på dette er i følge Gramstad at forlagene fortsatt vil jobbe redaksjonelt og kanskje mest av alt med markedsføring. Jobben blir å finne frem i jungelen av utgivelser og sørge for å finne de gode bøkene - i grunnen akkurat som et forlag jobber i dag? Men hva med salg? Hvordan skal bøkene nå leserne?
Gramstad ser også for seg at forfattere i fremtiden må basere seg på engangsutbetalinger i stedet for royalty pr. solgte bok. I tillegg må forfatteren gjøre andre ting; holde foredrag, drive skrivekurs, jobbe som redaktører for andre forfattere etc. I Sverige er det allerede en utvikling i den retningen. Men det poengteres at det er de mest kjente navnene som bookes. Her er en artikel fra Sydsvenskan om temaet.

Javel? Hva med tiden det tar å jobbe frem et litterært verk? Hva med de forfatterne som er introverte og kanskje ikke føler seg komfortable i en setting hvor de skal stå på en scene eller jobbe med å lære vekk kunsten sin? Hvis dette hadde vært forutsetningene de siste 100 år, så kunne vi ha laget en lang liste over bøker som aldri hadde funnet veien ut av skrivestuene!

Såvidt jeg skjønner det så innebærer frie lisenser også at forfatteren gir enhver annen person rett til å endre i verket. At dette kan være hensiktsmessig innen forskning, faglitteratur og oppslagsverk er en ting. Der vil det være grunner til å endre litteraturen fortløpende. Men hva med det kunstneriske verket som er en skjønnlitterær bok?

Gramstad er en av de fremste forsvarerne av frie lisenser, dette gjør at det å ha et foredrag basert på hans meninger ender opp med å bli unyansert. Jeg kunne heller ha ønsket meg et foredrag med en person for og en person mot kopisperrer som holder hvert sitt innlegg og så debatterer på grunnlag av det. Det hadde vært mye mer interessant for oss skarve forlaggere som satt der ettermiddagsslitne og kanskje ikke fullt så engasjerte som vi burde ha vært? Temaet er stort og det er vanskelig å motargumentere når man ikke nødvendigvis har den tekniske innsikten?

Etter at foredraget var ferdig så var jeg litt matt. Og jo lenger tid det gikk så måtte jeg innrømme at jeg var skikkelig provosert. Jeg har vært veldig fra og til på hva jeg mener om kopisperrer på e-bøker. Tilgjengelighet og brukervennlighet som viktige grunner til å ikke ha kopisperrer. Sjansen for at kopisperrene allikevel blir brutt er også et argument.

Etter dette foredraget må jeg faktisk si at jeg har blitt FOR kopisperrer. Dette fordi jeg ser det som den eneste muligheten til at forfatteren i det minste kan prøve å ha kontroll over sitt eget verk. Det må være mulig å registrere salg av bøker også i den digitale virkeligheten. Amazons Kindle er et eksempel på at man kan ha suksess med et lukket system, så det må være mulig å finne noe som ligner? Det blir helt sikkert vanlig med piratkopierier av bøker. Men jeg velger å tro at det er mindretallet som velger den løsningen. Kall meg gjerne naiv. Men skal vi ha en videre fremtid med god litteratur, så må forfatterne kunne leve av det de produserer.

Vi følger nå spent lanseringen av e-bokløsninger i Sverige. Siste innlegg her. Hva som skjer i Norge må vi vente og se. Vi vet at det jobbes, men foreløpig slipper ikke mye informasjon ut fra gruppene som skal finne løsningene.

Så hva mener dere om kopisperrer på e-bøker? Hvordan ser dere for dere fremtiden for litteraturen i den digitale hverdag?

fredag 2. oktober 2009

Neste Sookie Stackhousebok..

...kommer i salg i mai 2010. I følge www.charlaineharris.com. Den har foreløpig ikke noen tittel.

A Touch of Dead blir lansert 6. oktober. Det er en samling med kortere Sookie Stackhousefortellinger som tidligere ikke har vært publisert i bokform. Det høres ut som grei tidtrøyte mens vi venter på bok nummer 10.

torsdag 1. oktober 2009

En nydelig trist bok

Noen bøker er bare så nydelige. De går rett i hjertet og blir der.
Alf Kjetil Walgermos Mor og far i himmelen er en sånn bok. En vakker liten perle om store og vanskelige ting. Fortalt som en bønn fra lille Maria til Gud.

"Gud. Er mamma og pappa blitt englar no? Bur dei der oppe på skyene dine? Dersom mamma og pappa er blitt englar, må du sende dei ned hit til jorda. Då kan dei passe på meg her. Mamma kan be for meg. Og pappa kan stå vakt."

Det er korte sekvenser med store tanker om vanskelige ting. Blandet med livet til Maria, mormor og morfar. Vennene på skolen og julespillet. Og ikke minst tankene på tro, rett og galt og sorgen til et lite barn.

Boken er også effektfullt illustrert av Øyvind Torseter, noe som gir teksten akkurat den ekstra dimensjon den fortjener.

Redaktøren for boken fortalte meg allerede i vår at han hadde fått dette manuset og umiddelbart hadde visst at det bare var å utgi det. "Manuset var ferdig. Jeg trengte ikke å jobbe med en eneste setning eller endre et eneste puktum. Det var helt perfekt.".
Nå føler jeg meg litt tullete over å ikke ha lest det nydelige manuset allerede da. Det burde jeg.

Oppfordrer herved alle andre: Les denne nydelige boka!