Tilbake sør og øst

Alta var fint! Jeg lot meg villig vekk imponeres over det flotte landskapet og de hyggelige menneskene - spesielt Solgunn! Vi hadde en veldig hyggelig kveld på Alfa & Omega - stedet er verdt en tur bare på grunn av den fantastisk morsomme menyen. Rettene har navn som Ole Mattis Hætta, Mora til Randi og Lykken for meg, og det ligger tilsynelatende en god skrøne bak hver eneste rett. Hvis du er nysgjerrig så finner du hele menyen her.

Johan Harstad holdt en god presentasjon av sitt forfatterskap og greide å engasjere og holde på interessen vår i nesten 1,5 timer! Det er ikke ille med tanke på at han trodde han skule intervjues og måtte improvisere og ta det hele selv - og at han startet klokken 22 om kvelden etter å ha jobbet sammen med videregåendeelever hele dagen. Godt gjort!

Litteraturfestivalen kunne nok ha vært bedre besøkt. Men det er tross alt første gang de har festival, så det går seg nok til når de har fått noen år på nakken. Men man bør vite at det ikke bare er å lage en festival. Festivaler består vel så mye av de som deltar som av et program og et innhold.

Må forresten skryte av flyplassen i Alta. For en plassering! Kjempevinduer ut mot det arkiske landskapet var en opplevelse i seg selv. Vi satt noen timer der og så lyset endre seg fra dag til tidlig kveld. Slående vakkert!

Nå er jeg tilbake i Oslo og har en deilig fridag. Til en forandring. Det er sjelden jeg tar meg en dag som bare er for meg selv. Akkurat nå tilsier det at den brukes til å pakke ut, rydde og ordne i mitt nye hjem. Men det er godt å ha litt ungefri når det skal gjøres. Jeg får bakt litt brød. Jeg har skiftet stoff på en stol. Jag har organisert litt i kaoset på loftet. Deilig fredag.

En liten fredagsanbefaling også, for dere bokmennesker. Jeg leser akkurat nå Lawrence Hill: Noen kjenner mitt navn. Det er en bok som grep meg fra første side. En fortelling om en skjebne det kan være vanskelig å relatere til. En jente røves bort fra sin hjemby i Afrika i 1754. Vi følger hennes liv fra barndom, til et liv som slave i USA og videre til hun som gammel dame ender opp i London. Det er dramatisk, vondt og sterkt fortalt. En sånn bok det er vanskelig å legge ifra seg. Omtrent 100 sider igjen å lese. Det tror jeg at jeg skal bruke resten av ettermiddagen min på.