søndag 26. april 2009

Sookie Stackhouse - første bok utlest

Da er jeg ferdig med første bok i serien om Sookie Stackhouse: Dead until dark. Forfatteren Charlaine Harris har gjort en god jobb med å lage et plot som kan holde i mange bøker.

Vi befinner oss i sørlige USA, ikke så langt fra New Orelans, i en liten by som heter Bon Temps. Sookie Stackhouse er en ung og pen servitrise med et aldri så lite "handicap" - hun kan lese andres tanker. Dette er til tider svært slitsomt, da hun bruker mye tid på å stenge ute alt "bla bla bla" av hodet sitt.
I bokserien er det slik at vampyrene har "kommet ut av kisten" og er nå en del av verden på lik linje med andre. Den offisielle versjonen sier at vampyrisme kommer av et virus som gjør at vampyrer er allergiske mot sollys, sølv og hvitløk... Man kan se mye av de samme holdningene til vampyrer som gjennom tidene har vært forbeholdt svarte, homofile og andre diskriminerte grupper.

Sookie har aldri datet noe særlig, det fungerer dårlig når hun til enhver tid kan lese tankene til den hun er på date med - det er ikke alt man vil vite på forhånd! Når vampyren Bill dukker opp i baren hvor hun jobber blir det en umiddelbar kontakt mellom de to. Ikke minst fordi Sookie ikke kan lese tankene hans. Men forhold mellom vampyrer og mennesker er selvsagt ikke særlig lettvint. Om enn svært erotisk...

For å lage en roman ut av dette så bør det gjerne være noe handling utenom. Flere unge kvinner i Bon Temps blir drept. De har alle merker etter å ha blitt bitt av vampyrer, men de er kvalt. Det er stort sett kvinner med tvilsomt rykte som er ofre. Sookies bror Jason blir raskt misstenkt i saken og Sookie prøver å bruke evnene sine til å renvaske ham.

Jeg hadde på forhånd blitt advart mot det enkle språket i bøkene, men må si at jeg ble positivt overrasket. Dette er ikke høykultur - laaangt derifra - men blir troverdig i forhold til at Sookie tross alt er en enkel og ikke særlig utdannet kvinne. Det er også morsomt med de referansene til andre vampyrbøker, film og subkulturer forfatteren legger inn.

Bøkene om Sookie Stackhouse har nå blitt TV-serie, produsert av HBO under navnet True Blood. Det er folkene bak serien Six feet Under som står bak. TV-serien er også svært underholdende, men den er ikke akkurat barnevennlig!

lørdag 25. april 2009

Oppgaveskriving

Hjemmeeksamen denne helga. Medier og Kommunikasjon. Jeg har fått drømmeoppgaven og tror dette skal gå fint! Men jammen skulle jeg ønske at det regnet ute og at jeg ikke går glipp av min beste venns bursdagsfest...
Begynner å glede meg til 7. juni - da er jeg ferdig med studiene for en stund. Sommeren skal nytes med bare skjønnlitteratur og velværelesing!

mandag 20. april 2009

Alt for sen kveld på jobb.... Sookie Stackhouse


Kombinasjon av sen informasjon og dårlig planlegging. Så her sitter jeg fortsatt på jobb. Treig Powerpoint og treig hjerne. Entusiasmen er på et lavmål...
Men: jeg har i det minste bestilt de 4 første bøkene i serien om Sookie Stackhouse fra www.tanum.no - oh joy! Gleder meg til underholdning fullstendig fri for kulturpoeng! Søt synsk dame som henger sammen med vampyrer - det må bli bra!

torsdag 16. april 2009

Nyforelsket...

...i min nye MacBook. Jeg misstenker at jeg holder på å bli fullstendig teknofisert. Først fikk jeg meg ny mobil - ut med avtaleboken! Så fikk jeg meg lesebrett - nei, jeg har ikke kastet bøkene. Men jeg bruker lesebrettet enormt mye! Nå ny MacBook - kanskje ikke så lei meg for å skifte fra PC, selv om jeg er ekstremt mye på nett. For Macen er jo så slank, hvit og lekker! Og så har den små, deilig runde, ikoner som hopper opp og ned når det skjer noe. Og så ser ting ut som om de dramatisk dukker opp fra en magisk flaske når jeg åpner dokumenter! Er det rart at jeg får litt sommerfugler i magen av dette? Kjærlighet ved første øyekast faktisk!

mandag 13. april 2009

Alle gode intensjoner

Jeg hadde en plan. En skikkelig god plan. Den var oversiktlig og balansert og ville sørge for at jeg skulle ha en studieprogressjon denne våren som det kanskje gikk an å leve med. Den gikk ut på at jeg skulle følge leseplanen som mitt eminente lærested hadde utarbeidet. I tillegg skulle jeg jobbe med oppgaver, også de som ikke var obligatoriske. Jeg skulle delta på gode diskusjoner på nett sammen med mine medstudenter i den virtuelle verden. Et av de viktigste poengene med planen var at jeg skulle være ferdig med obligatoriske oppgaver i god tid før fristene. Alt dette for at jeg skulle føle mindre stress og kanskje få et bedre utbytte av studiene mine.

Har jeg greid å følge denne planen?

Jeg trenger vel i grunnen ikke å svare på det elendige spørsmålet der. Jeg bør nemlig snarest samle meg om å skrive en obligatorisk oppgave i Forbrukeratferd, med inleveringsfrist onsdag klokken 12.00. Trenger jeg å nevne at jeg overhodet ikke har startet på oppgaven?

2010? Da skal jeg KUN lese bøker jeg har lyst til å lese...

mandag 6. april 2009

Nesten-prolaps. Dårlig start på påsken.

Jeg som trodde påsken skulle handle om å endelig ha litt fri. Cruise opp til Trondheim med Pulverheksa i CD-spilleren, blide unger i baksetet og fornøyd ektemann bak rattet. Sene venne-kvelder med spill og rødvin. Dager på terrassen, sol i fjeset og kakao i koppen.

Men her er vi fortsatt i Tigerstaden.

Bleieskift tidlig fredag morgen resulterte i at noe sa høylydt KNEKK i ryggen. Før jeg visste ordet av det lå jeg på gulvet på badet og tenke at THIS IS IT! Nå dør jeg! Vel, kanskje jeg overdramatiserer en smule. Men jeg var ikke i stand til å bevege meg uten seriøse smerter.

Det var alltså ikke prolaps. Men veldig nære! Legen har gitt meg klar beskjed om å trene rygg og mage med mindre jeg har lyst å oppleve dette flere ganger. Etter medisinering i helga og akupunktur i dag, så kan jeg si at jeg i det minste er oppe og går. Omtrent i vanlig tempo.
Og som akupunktøren min tørrt sa det: "Hvis kroppen din egentlig har lyst til å gå sakte så sørger den for at du er nødt til det..."

Men i morgen reiser vi til Trondheim - på pur trass!

onsdag 1. april 2009

Nostalgien

En venn av meg hadde et fantastisk innlegg om hvor fint det var å være 17-18 år gammel på 90-tallet. Han tok meg i samme slengen med på en aldri så liten trip down Memory Lane. Jeg er personlig ikke helt enig i at 17 var særlig fint.
Men 18-19 var i grunn noen gode år, når jeg nå ser tilbake.
Min venn hadde mest av alt minner om å være forelsket på forskjellige måter. Jeg har vel aller mest minner om å være ulykkelig forelsket på forskjellige måter. Livet føles nok merkelig brutalt ut når man er på den alderen - eller?

Uansett: En av bøkene jeg leste på den tiden, og som jeg personlig føler har definert meg som leser, er J.D. Salinger: Catcher in the Rye (Ja, den står også på BBC sin liste...). Den er nå ute i ny norsk pocketutgave - Redderen i rugen.
17 år gamle Holden har blitt kastet ut fra internatskolen, hvor han har strøket i alle fag. Istedet for å dra hjem, ender han opp med å reise til New York. Her har han noen dager hvor han lever nesten helt i sin egen verden, eller i det minste ved siden av verden. Han funderer over stort og smått og drømmer om å være helten, han som redder alle. Han har merkelige samtaler med taxisjåfører. Han tenker på familien sin. Jeg godt husker hvordan denne historien gjorde inntrykk på meg. At en slik bok kunne være skrevet i 1951 var en åpenbarelse for meg. At unge følte det på akkurat den samme måten i 1950 som jeg gjorde i 1994. Holdens følelse av annerledeshet og ensomhet gikk virkelig innpå meg og jeg følte at jeg lett kunne relatere til Holden.

Jeg tror det er på tide å ta en omlesning. Kanskje jeg finner frem noe Radiohead, Stone Roses eller Dinosaur JR for å sette meg i riktig stemning. På iPod istedet for kassettbånd. Bare for å gjøre det litt mer 2009.