Jeg som trodde påsken skulle handle om å endelig ha litt fri. Cruise opp til Trondheim med Pulverheksa i CD-spilleren, blide unger i baksetet og fornøyd ektemann bak rattet. Sene venne-kvelder med spill og rødvin. Dager på terrassen, sol i fjeset og kakao i koppen.
Men her er vi fortsatt i Tigerstaden.
Bleieskift tidlig fredag morgen resulterte i at noe sa høylydt KNEKK i ryggen. Før jeg visste ordet av det lå jeg på gulvet på badet og tenke at THIS IS IT! Nå dør jeg! Vel, kanskje jeg overdramatiserer en smule. Men jeg var ikke i stand til å bevege meg uten seriøse smerter.
Det var alltså ikke prolaps. Men veldig nære! Legen har gitt meg klar beskjed om å trene rygg og mage med mindre jeg har lyst å oppleve dette flere ganger. Etter medisinering i helga og akupunktur i dag, så kan jeg si at jeg i det minste er oppe og går. Omtrent i vanlig tempo.
Og som akupunktøren min tørrt sa det: "Hvis kroppen din egentlig har lyst til å gå sakte så sørger den for at du er nødt til det..."
Men i morgen reiser vi til Trondheim - på pur trass!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar