lørdag 30. mai 2009

Enda mer om litteraturfestivalen

Hjemme igjen etter noen ekstremt hektiske, men flotte dager og netter på Lillehammer. Sommer på sitt beste de siste to dagene! Mjøsa har ligget blikk og det har ikke vært en sky på himmelen. Da er det en fryd a vandre rundt fra scene til scene for å oppleve spennende foredrag og gode forfattere.

Dagen i går startet vi med å se den irske ungdomsbokforfatteren Darren Shan. Han er mannen bak Sagaen om Darren Shan, en svært populær vampyrserie. De tre første bøkene i denne serien er for øvrig under filmatisering akkurat nå: Cirque du Freak. Darren skriver nå en serie horrorbøker som heter Demonata - skikkelig blodige, voldelige og skumle bøker! Arrangementet vi gikk på var egentlig et skolearrangement, hele kinoen var fylt opp av 7-klassinger. Det kunne lett ha vært en kaotisk seanse, men ble absolutt ikke det. Disse 7-klassingene var helt åpenbart blodfans av bøkene til Darren. De stilte opp på å lese opp fra bøkene på scenen og stilte masse spørsmål - på engelsk! Det var morsomt å se at de var så opptatt av bøkene og at de likte dem svært godt. Darren Shan er åpenbart en stor kjendis innen sin genre. Jeg kan også avsløre at han er en fantastisk sympatisk fyr!

Etter det var det hyggelig lunsj i parken med Per Petterson. Han leste fra sin siste bok Jeg forbanner tidens elv. Scenen i parken, i deilig sommervær, er bare superhyggelig!

Banken hadde Lars Ove Seljestad hadde laget et opplegg rundt det norrøne og ønsket om å løfte det norrøne inn i en moderne kontekst. Han hadde med seg forfatterne Cornelius Jakhelln og Erlend O. Nødtvedt og en ung kvinne på fiolin. Arrangementet var lagt opp slik at forfatterne leste på omgang, noen ganger med musikk, noen ganger uten og noen ganger med musikk som mellomspill. Spesielt Nødtvedt var en STOR opplevelse på scenen. Han har en metode og et språk som gjør enormt inntrykk. Jeg skal tusle meg ned på Norli i morgen den dag og kjøpe hans diktsamling Harudes.

Stereo på Bingoen hadde besøk av forfatterne Levi Henriksen, Hans Petter Blad og Ylva Karlsson. Det var relativt greie opplesninger, men hadde ikke noe ekstra ved seg. Madeleine Cederström var konferansier.

Banknatt var hektisk, hyggelig og det ble atter en gang sent. Så sent at jeg fikk skylden for at en en viss irsk forfatter var i dårlig form i dag. Men den samme irske forfatteren var tross alt veldig blid og fornøyd, så jeg regner ikke med at han tok det særlig hardt.

I dag har jeg sittet lenge på den veldig gode kaffebaren One hand clapping i Storgata - få med dere iskaffen der hvis dere har veiene forbi. Deilig avslappende timer med aviser og bok.

Lunsj i parken var i dag med sjeldent godt besøk - Ingvar Ambjørnsen. Han bor i Hamburg og holder svært sjelden opplesninger i Norge. Ingvar leste fra sin kommende bok Opp Oridongo (kommer ut i september). Opplesningen var så bra at han faktisk fikk applaus under selve opplesningen. Hele parken var full av folk som helt åpenbart satte pris på å se Ingvar live.

Siste stopp i dag var Cornelius Jakhellns foredrag om bandet Ulver. Cornelius la opp til en tenkt reise som brakte oss gjennom Ulvers musikk fra start til nåtid. Jeg må innrømme at jeg fikk svært lyst til å oppleve bandet live etter å ha hørt foredraget, men tiden var inne for å dra hjem.

Togturen tilbake til Oslo var tenkt som lesetur. Men gode kollegaer sørget for en svært underholdende ferd sørover, boken fikk ligge i fred.

fredag 29. mai 2009

Liten rapport fra Litteraturfestivalen

Første dag på Lillehammer ble unnagjort med interessant bransjeseminar, forfattermøte med Sonya Hartnett, litteraturquiz på Banken og mange, mange glass vin. En veldig fin dag ble det! Det er en festival som er preget av en bransje (forfattere, forleggere og bokhandlere) som er veldig enige om det meste og gode venner. Det er ikke alltid det er slik. Nye abonnementsordninger sørger nå for at utvalget av alle typer litteratur i bokhandelen er bredere enn noensinne. Sånt blir det blide forfattere av!
I tillegg er festivalens snakkis digitaliseringen av bokbransjen. E-bøker kommer og det kommer NÅ. Bransjen har ennå ikke blitt enige om en standard, men det jobbes på spreng. I tillegg er det politiske vedtak som momsfritak og fastpris som ennå ikke er behandlet. Hvordan skal åndsverk beskyttes i den nye digitale virkeligheten? Fildeling vil kunne ramme bransjen hardt. Samtidig må det ikke bli for vanskelig å kjøpe e-bøker.

Den australske ungdomsbokforfatteren Sonya Hartnett fikk Astrid Lindgrens memorial award i 2008. Hun skriver ungdomsbøker som føles som et slag i magen. Det er tøffe temaer i et stramt språk. Jeg leste hennes bok Hundene sover tidligere i vår og er nå igang med hennes nye bok, Sommerfugl. Sonya Hartnett er en forfatter som virkelig lever for bøkene sine. Hun sier at hun sliter seg igjennom hver eneste bok hun skriver og kaller inspirasjonen sin for "the Book Monster". Hun har også uttalt at kvinner med barn aldri kan bli virkelig store forfattere. Barn krever for mye oppmerksomhet og det blir det i følge Hartnett ikke stor kunst av. Det er kontroversiellt. Men jeg kan tross alt som småbarnsmor forstå henne på et vis. Det var spennende å høre henne samtale med forfatteren Hilde Hagerup, som blant annet spurte henne om akkurat det utsagnet. Samtalen handlet mye om skriveprosessen, livet som forfatter og ofre man gjør for kunsten. Det var et svært godt inslag! Bøkene til Hartnett er svært gode og jeg anbefaler dem varmt.

Litteraturquizen gikk av stabelen på Banken, torsdag kveld. Det var tett mellom kulturpersonlighetene i salen. Helt åpenbart at det var real kamp lagene imellom, om enn vennligsinnet sådan. Laget 16-07-41, ledet av Dag Solstad, gikk atter en gang av med seieren. Vigdis Hjorth avsluttet seansen i kjent stil med en tale fra scenen. "Hvorfor handler ikke mer om kvinner i overgangsalderen!?" - Vigdis taler er alltid en opplevelse å få med seg.

Det var en hyggelig dag, kveld og natt. Det ble sent. I dag er det strålende sol og deilig stemning atter en gang. Har allerede fått med meg Darren Shan i kinoen og Per Petterson i parken. Øyeblikkelig er det tid for Flamme i parken, så jeg må løpe...

tirsdag 26. mai 2009

Nina Hemmingsson - Så jävla normal


Beksvart humor om dårlig selvfølelse, sosial ensomhet og angst er typisk Nina Hemmingsson.
I hennes siste bok, Så jävla normal, er alt mørkt. Faktisk er den ikke det minste humoristisk. Hun har så absolutt tatt skrittet over til ren kunst med dette prosjektet sitt. Naivistiske bilder av kvinner som blotter seg, trær og siluetter av hus. Søvnløshet. Et utsagn som " Det är så fint vid havet. Så jävla fint." med en mørk siluett av noe som kan være en klippe med en person på toppen. Det gir meg en følelse av total håpløshet. Det er dystert, men allikevel vel verdt å lese. Dette er ikke boken jeg ønsker at ungene skal kikke på før de er store. Kanskje 30+. Men det kan godt hende jeg gir den i gave til noen som er gamle nok.

Jeg vil ha en trehytte - NÅ!

Så genialt! Så fint! Jeg er helt på tuppa, midt i Frode Gryttens fine Flammebok: Det norske huset. Enkelheten og den grunnleggende ideen er bare så bra - på en på alle måter jordnær (eller himmelstrevende?) måte.
Gryttens maskuline tekster med fotografiene til Jens Hauge. Alle slags trehytter, plankeskur og ad hoc takløsninger. I en verden der de færreste faktisk kan bygge noe lenger. Lage sitt eget sted. Være sin egen person? Det er nesten sånn at jeg tenker Virginia Wolf med Et eget rom - det er da ikke bare kvinner som trenger det etter hvert?
Vel. Anbefales. Veldig!

mandag 25. mai 2009

Snart Litteraturfestival












Igang igjen. Leser. Leser fag. Jobber på. Har konstant syke barn. Noen dager til nå med hektisk hjemmeliv før jeg snur nesen mot Litteraturfestivalen på Lillehammer.

Fra torsdag til lørdag skal jeg kose meg med faglig påfyll, spennende forfattermøter og hyggelig sosialt samvær. Det er selvfølgelig jobb, men absolutt noe av det beste med jobben!

Jeg gleder meg til følgende høydepunkter: Forfattermøte med Aravid Adiga, Hilde Hagerup samtaler med Sonya Hartnett, Tore Rem snakker om sin biografi om Jens Bjørneboe, Sagaen om Darren Shan (- så skummelt at det ikke er sikkert at jeg tør!), Flamme forlag holder hoff i Paviljongen, Norgesmesterskap i Litteraturquiz, Ingvar Ambjørnsen i Parken og ikke minst Banknatta på fredag. I tillegg er det alle de tingene som man bare tilfeldig kommer over og bestemmer seg for å gå på.
Gleder meg til å sette meg på toget!

torsdag 21. mai 2009

Total tørke

Tror jeg har havnet i et tomrom akkurat nå. Inspirasjonen er ikke tilstede og lesingen går tregt.
Ny eksamen på gang gjør at jeg ikke har samvittighet til å lese noe annet enn fag. Men fagboka ligger stort sett urørt. Jeg lader altså atter en gang opp til panikklesing siste uken før eksamen. Etter 5. juni ser verden lysere ut. Litt roligere på jobben, ingen eksamener og ikke lenge til ferie. Masse lesing? You bet!

onsdag 13. mai 2009

Dette med blogging

Det hadde faktisk ikke falt meg inn at noen faktisk leser bloggen min - rent bortsett fra dere sympatiske få bokbloggere som kommer med hyggelige og oppmuntrende meldinger på innleggene mine.
Men det er klart at verdensveven er en åpen arena. Bloggen min er på en måte en liten planet i et stort univers. Selv om universet er uendelig er det alltid noen flinke oppdagere...

Tanken bak denne bloggen var for meg å holde følge med det som foregår i livet mitt og skrive meg gjennom noe av det som til enhver tid surrer rundt i hodet mitt. Mye av det jeg driver med har med bøker å gjøre, så sånn sett blir det en hel del bokprat.
Bøker har også den fantasiske tendensen til å gjøre meg ekstremt entusiastisk de gangene det klaffer, og da bobler jeg over av deleglede!
Men kanskje det er lurt å vente med entusiasmen til boken foreligger? Hva syns dere?
Jeg føler at ukens lekse er: spør først - blogg etterpå. Dette hvis boken ennå kun finnes i manusform og det er stund igjen til utgivelsesdato.
Det at noen nå vet hvem det er som blogger her har fått meg til å ta noen dagers pause for å tenke hva jeg vil med bloggen min. Jeg har vurdert det slik at stort sett har alle tilbakemeldinger jeg har fått vært veldig hyggelige og oppmuntrende. Så nå jobber jeg med å komme over den enorme flauheten og fortsetter å skrive.

torsdag 7. mai 2009

Alan Drew: Det som er på jorden

Denne boken leste jeg allerede i fjor og jeg har gledet meg sånn til utgivelsen!
Det som er på jorden er en moderne fortelling fra multikulturelle Tyrkia. Vi befinner oss i en landsby som er en slags forstad til Istanbul. Her bor kurdiske Sinan sammen med kone og to barn.
I den samme blokken bor også en amerikansk familie.
Forholdet mellom Kurderne og USA har i moderne tid vært betent, og det plager Sinan å ha den amerikanske familien så tett innpå seg.

Boken starter med at Sinans sønn Ismail skal omskjæres. Familien skal holde en stor fest og hele nabolaget er invitert.
Kona Nilüfer har også invitert den amerikanske familien, noe Sinan syns var en nesten utilgivelig feil.
Uten at noen vet det har Sinans datter Irem også blitt kjent med den amerikanske tenåringssønnen, Dylan. Dette er ekstremt upassende. Ikke bare fordi Dylan er amerikansk, men fordi han er mann. Det er usømelig å omgås menn uten at det er andre medlemmer av familien til stede.

Natten etter den store festen rammer et stort jordskjelv området. Boligblokken til Sinan og hans familie raser sammen og det gjør også det meste av andre hus i landsbyen. Når roen senker seg så er Ismail borte. Det er også den moren i den amerikanske familien.
Det er en sekvens i boken som tar for seg Sinans hvilkeløse og desperate søken etter sønnen i ruinene. Han er rammet av en slags galskap i sorgen og greier ikke å se noe annet enn at han må finne sønnen. Etter tre dager blir noen funnet i live...

I krisen tar forholdet mellom Irem og Dylan en retning som ville vært umulig, hvis det ikke hadde vært for krisesituasjonen de begge på hver sin måte befinner seg i. Man skjønner tidlig at dette umulig kan ende godt, men man er bare nødt å lese videre allikevel.

Boken tar for seg så veldig mange universelle ting. Forholdet mellom foreldre og barn, tradisjon mot det moderne, lyst mot moral, religion mot frigjøring. Mennesker i krise og det det kan føre med seg. Det er en bok som i stor grad er kritisk mot det USA driver med av utenrikspolitikk og aktivitet rundt omkring i verden. Ikke minst er den kritisk mot den kristenmoralske måten å drive bistandsarbeid på.

Jeg mener at Alan Drew har skrevet en bok som i stor grad er empatisk med kurdernes situasjon i Tyrkia. Det er interessant med en amrikaner som så til de grader setter seg inn i situasjonen til en utsatt gruppe mennesker og gjør det på en troverdig måte. Denne boken fortjener å leses!

Fabelaktig anmeldelse!

Neil Gaimans bok Coraline har blitt film. Jeg har hatt enorme forventninger til filmen, og det kan virke på anmelderne som om den lever opp til dem. Se anmeldelsen i Dagbladet her. Dere som har fulgt bloggen min vet at Neil Gaiman er en av mine favorittforfattere. Nå sier jeg bare; les bøkene OG se filmen?

lørdag 2. mai 2009

Jeg løper...

Trodde aldri jeg skulle si det, men altså - jeg har nå offisielt begynt å løpe.
Løpesko er innkjøpt og innviet. Og om en uke er det Holmenkollstafetten som står for tur, sammen med gode kollegaer.
Jeg. Som syns at all sport som innebærer blodsmak i munnen er en uting.
Yoga og Pilates eller til nød Flow, det er sport som passer denne dama.

Men denne dama innser også at kroppen har godt av å bevege seg litt mer enn det. Jeg blir jo ikke yngre og denne kroppen skal jeg leve med. Løpe kan jeg gjøre når som helst og så og si hvor som helst. Og det koster bare joggesko. Vel. Så er jeg klar for å utfordre meg selv og se hvor dette bærer. Først er det etappen min på 630 meter, med etterfølgende 3-retters middag.
Ikke ille for en nybegynner!