Hjemmekontor

Litt småsykt barn tilsier at jobben må gjøres hjemme i dag. Stua er full av leker og barnefilm. Jeg har tatt hintet og plassert meg på kjøkkenet. Inspirert av andre skriveplasser, så er nok dette min. Ikke det at den er dedikert. Men det er en plass, den er hyggelig og det er plass til meg, macen, kaffekoppen og enda litt til. Utsikt til fine Solkollen har jeg også. Akkurat i dag ser jeg ut og tenker PÅSKE!
For se: det drypper!

Så her sitter jeg nå og svarer på e-poster og ser på markedsandeler. Og om litt skal jeg ta meg tid til å lese ferdig debutanten Helene Guåkers bok Kjør!.

Til tross for en syk småfrøken, så er dette en mer en middels fin dag!

J.D. Salinger

I går overvar jeg en minnemarkering i anledning forfatteren J.D. Salingers bortgang. Det er snodig. Jeg missliker begravelser sterkt og har aldri egentlig overvært noe særlig av markeringer etter dødsfall. Traumatisert ungdom kanskje?
Men det falt seg allikevel naturlig å være tilstede på markeringen i går. En homage til en forfatter som har betydd mye. Mye på grunn av sitt fravær?

Det hele var et initiativ fra Nils-Øivind Haagensen, forfatter på forlaget og i tillegg forlegger/redaktør/levemann i Flamme forlag. Med seg hadde han Anders Bortne og Aase Gjerdrum.
Gjerdrum snakket om de norske utgivelsene av J.D. Salingers Catcher in the Rye. Første utgave var Hver tar sin, så får vi andre ingen. I ny oversettelse fra 2005 fikk boka tittelen Redderen i rugen. Personlig kjenner jeg den svenske utgaven som heter Räddaren i nöden. Gjedrum kunne fortelle morsomme anekdoter om en utgivelseskontrakt full av spesialparagrafer; som at forfatteren under ingen omstendigheter måtte avbildes, at boken ikke måtte ha noe bilde på omslaget og at typene i tittelen måtte være markant større enn typene i forfatternavnet. At kontrakten også har en original underskrift av forfatteren skal være verifisert. Helt utrolig at forfatteren nedla forbud mot bilder på omslaget, når man ser det flotte omslaget fra originalutgaven (under).

Nils-Øivind Haagensen og Anders Bortne hadde så en samtale rundt Catcher in the Rye og bokas betydelse for dem som personer og forfattere. Bortne leste også en passasje fra boka som spesielt belyser unge Holden Caulfields kjærlighet til lillesøsteren Phoebe. Det var fint.
Haagensen hadde så et lengre og godt innlegg om Salingers forhold til Poeten som forebilde. Mesteparten av teksten kan dere lese her - anbefales. Haagensen snakket også varmt om andre av Salingers utgivelser; Nine stories og Franny and Zooey. Jeg har ikke lest dem, noe jeg må få gjort noe med.

Det var en stillferdig men fin markering av et langt liv. Salinger levde fra 1919-2010. Det sies at han skrev helt til siste stund. Myte eller fakta? Det er ikke sikkert vi får vite noe om akkurat det. Hans siste publikasjon var en novelle i the New Yorker i 1965. Etter det har han nesten vært usynlig. Bortsett fra gjennom boka Catcher in the Rye, som etter utgivelsen i 1951 har har blitt en kultklassiker av de sjeldne.

Den beste kommentaren på arrangementet var "J.D. Salinger ville ha hatet dette". Selvsagt referert til å lage oppmerksomhet rundt hans person. Alt han ville var å skrive. Han som person var ikke viktig. Merkelig nok.

Bokstøtter

Jeg ble inspirert av oversikten på www.designspongeonline.com. Bokstøtter. I alle mulige utførelser, størrelser og fasonger. Ta en titt du også!

Fredag

Noen timer til nå. Noen tallkolonner som skal summeres, møter som skal forberedes og utsendelser som skal korrekturleses. Så er det helg!

I ettermiddag skal jeg drikke noen uformelle glass sammen med de av mine kollegaer som på forskjellige måter jobber med lydbøker. Gleder meg! Det er alt for sjelden man har tid til å sette seg ned sammen og bare være personlig tilstede.

Etterpå skal jeg møte min gode venn Arkitekten. Tenker oss kanskje en tur på Fuglen. Det har lenge vært en litt hemmelig kaffefavoritt og et sted hvor jeg gjerne sikler på designikoner fra 50- og 60-tallet (til salgs via www.flabbergaster.no). Nå har de også åpnet coctailbar! Jeg får gå inn i Mad Men-modus og kose meg med noen moderne klassikere. Kanskje en Ingefær-Daiquiri? (Bilde via: www.madeinnorwaynow.no)

Vil også tipse dere om Coverspy. Det er en nettside med følgende spesifikasjon: "A team of Publishing nerds hit the subways, streets, parks & bars to find out what the New Yorkers are reading right now"
Så utrolig bra! Hver dag legger de ut omslagene på bøkene de har spottet i bybildet i New York.
Jeg fikk umiddelbart lyst til å gjøre det samme i Oslo. Jeg er veldig interessert i hva folk rundt meg leser, og denne typen "spotting" er typisk meg å like. De er også på Twitter.

Lese? Ja, absolutt. Denne helga leser jeg Ava McCarthy: Strategen. Dette er en bok jeg egentlig ikke hadde tenkt å lese. Så feil kan man altså ta! Heldigvis begynte jeg på den, da manuset til Arnaldur Indridasons Irrganger ikke ville fungere på lesebrettet mitt.
Strategen er en knallspennende bok fra en irsk debutant (irske debutanter har gjort det bra før, ref: Tana French: Skogen). Boken er en thriller med elementer som teknokrim, datahacking, storfinans, insidehandel og poker! En skikkelig tøff kvinnelig hovedperson bærer historien fremover med godt driv! Jeg er 200 sider inn i boka og har egentlig lyst til å ta meg litt "lesefri" i dag. Håper den holder hele veien ut!

God helg allesammen!

I lesesiget! Endelig!

Jeg har slitt litt med å komme i lese-modus etter nyttår. Men nå har det løsnet! Jeg er i siget! Ikke fullt på høyde med vår gode venn Geir. Men tempoet er endelig der det skal være. Minst 2 bøker i uka. Skulle tro jeg trente til lese-OL? Formkurvene må treffe riktig.

Eivind Buene: Enmannsorkester. Lyrisk, musikalsk, fabulerende og dypt besnærende. Virkelig en stor liten bok. Dette er virkelig en bemerkelsesverdig debut. Dere kan glede dere til i begynnelsen av mars. Jeg håper at dere vil høre mer om denne da den kommer ut.

Michael Nyqvist: Når barnet har lagt seg

Jeg har akkurat vært på lanseringen av Michael Nyqvists bok Når barnet har lagt seg. Det var et flott arrangement hvor Nyqvist samtalte med intervjuer Vibeke Nilsen rundt temaer fra boka. Personlig likte jeg aller best når forfatteren selv leste passasjer fra boka. Han hadde satt sammen et godt utvalg tekst fra boka, og delene han hadde valgt satte en god stemning for samtalen.

Jeg har allerede omtalt boka her. Som jeg tidligere har skrevet så er Når barnet har lagt seg en bok som jeg likte svært godt når jeg leste den. Det er vart og intenst om det eksistensielle. Hva er et liv? Hva er identitet? Hvordan kan fraværet av biologisk familie prege deg?

Jeg møtte selv min biologiske far første gang når jeg var 10 år. Jeg husker det fortsatt i detalj. Det første møtet. Gjenkjennelsen i en person man aldri har møtt før. At det ikke er slik for alle er helt klart. Men for min del var det uhyre sterkt å få den kontakten med min far.
Det er et poeng at jeg i utgangspunktet ikke hadde noe savn etter ham. Jeg reagerte med sinne over å bli sendt for å møte ham. Men idet han kom ut av bilen, så var sinnet mitt vekk.
Søken etter identitet er noe som jeg kan relatere til. Selv om jeg alltid har kjent min mor og mine søsken på den siden, så gjorde det noe med meg å også kjenne den andre delen av "meg". Slik trenger det ikke å være med alle i den type situasjon. Men det gjorde nok sitt til at boka gikk inn på meg ekstra mye.

Samtalen mellom Nyqvist og Nilsen gikk aldri i dybden. Selvsagt ikke. Et rom fullt av mennesker er kanskje ikke settingen for å røre ved de aller mest følsomme delene av en oppvekst? Men Michael Nyqvist er en karismatisk mann. Det er lett å lytte til ham en drøy time. Og absolutt verdt det.

Om jeg fikk hilst på forfatteren? Jeg sto selvsagt "starstruck" i et hjørne og latet som ingenting. Som vanlig.

Skriveplassen? Drømmer om....

Nei. Dette er ikke skriveplassen min. Skriveplassen min er fortsatt sofaen. Men når jeg flytter om noen måneder så ønsker jeg meg en skriveplass som denne...























Via Sköna Hem.