Alan Drew: Det som er på jorden

Denne boken leste jeg allerede i fjor og jeg har gledet meg sånn til utgivelsen!
Det som er på jorden er en moderne fortelling fra multikulturelle Tyrkia. Vi befinner oss i en landsby som er en slags forstad til Istanbul. Her bor kurdiske Sinan sammen med kone og to barn.
I den samme blokken bor også en amerikansk familie.
Forholdet mellom Kurderne og USA har i moderne tid vært betent, og det plager Sinan å ha den amerikanske familien så tett innpå seg.

Boken starter med at Sinans sønn Ismail skal omskjæres. Familien skal holde en stor fest og hele nabolaget er invitert.
Kona Nilüfer har også invitert den amerikanske familien, noe Sinan syns var en nesten utilgivelig feil.
Uten at noen vet det har Sinans datter Irem også blitt kjent med den amerikanske tenåringssønnen, Dylan. Dette er ekstremt upassende. Ikke bare fordi Dylan er amerikansk, men fordi han er mann. Det er usømelig å omgås menn uten at det er andre medlemmer av familien til stede.

Natten etter den store festen rammer et stort jordskjelv området. Boligblokken til Sinan og hans familie raser sammen og det gjør også det meste av andre hus i landsbyen. Når roen senker seg så er Ismail borte. Det er også den moren i den amerikanske familien.
Det er en sekvens i boken som tar for seg Sinans hvilkeløse og desperate søken etter sønnen i ruinene. Han er rammet av en slags galskap i sorgen og greier ikke å se noe annet enn at han må finne sønnen. Etter tre dager blir noen funnet i live...

I krisen tar forholdet mellom Irem og Dylan en retning som ville vært umulig, hvis det ikke hadde vært for krisesituasjonen de begge på hver sin måte befinner seg i. Man skjønner tidlig at dette umulig kan ende godt, men man er bare nødt å lese videre allikevel.

Boken tar for seg så veldig mange universelle ting. Forholdet mellom foreldre og barn, tradisjon mot det moderne, lyst mot moral, religion mot frigjøring. Mennesker i krise og det det kan føre med seg. Det er en bok som i stor grad er kritisk mot det USA driver med av utenrikspolitikk og aktivitet rundt omkring i verden. Ikke minst er den kritisk mot den kristenmoralske måten å drive bistandsarbeid på.

Jeg mener at Alan Drew har skrevet en bok som i stor grad er empatisk med kurdernes situasjon i Tyrkia. Det er interessant med en amrikaner som så til de grader setter seg inn i situasjonen til en utsatt gruppe mennesker og gjør det på en troverdig måte. Denne boken fortjener å leses!