Velsignet stille og rolig påske

Jeg gjør ingenting denne påsken. Det vil si: Jeg er hjemme. Det er familien også, så ingenting er vel egentlig ikke riktig uttrykk. Men vi gjør i det minste minst mulig. Det er fint når regnet siler ned utenfor husveggen. Gjør meg ingenting så lenge jeg slipper å gå ut i det. Ungene får se omtrent så mye TV de bare orker. Mor koser seg på sofaen med det seneste på krimfronten.

En kjapp anbefaling, hvis du av en eller annen grunn skulle mangle lesestoff (bokhandelen holder kanskje åpent på lørdag?):

Jens Lapidus: Cash. Dette er en bok jeg har hatt liggende veldig lenge. Faktisk fikk jeg den første gang anbefalt av min svoger for snart to år siden. Han leser ikke mye bøker, men denne var han virkelig oppslukt av. Kanskje jeg tenkte at det som passer for ham, passer neppe for meg?

Uansett har jeg i ettertid møtt boka og forfatteren igjen på forlaget. Jeg har atter en gang avskrevet Lapidus Stockholm Noir-serie som en typisk mannegreie, prakket dem på (min svært takknemmelige!) ektemann og atter en gang latt være å lese dem selv. Før for noen uker siden. Nå kommer nemlig filmen basert på boka til Norge. De svenske anmeldelsene av filmen er fantastiske og noen (kvinnelige!) kollegaer av meg, som fikk sett den på forhåndsvisning, syns at det var veldig, veldig bra!

Endelig plukket jeg opp Cash og begynte å lese. For å så skjønne akkurat hva det er som gjør boka til en superselger i Sverige og et ypperlig utgangspunkt for et filmmanus.

Vi møter JW. En ung jypling som prøver å komme seg inn i de finere jetset-kretsene i Stockholm. Stureplan-bratsene er hans forebilder. Han vil inn i de innerste sirklene, koste hva det koste vil. Men JW er ikke rik, han har ikke noe familienavn. Han har looks og teft og er sannsynligvis en god skuespiller. Han kjører pirattaxi for å finansiere et heftig uteliv og høyt forbruk, men skjønner raskt at det er mye penger i kokain. Veldig mye penger.

Vi møter også flere representanter for de øvrige leddene i disse forretningene. Radovan, som er sjefen over alle jugge-sjefer. Mrado som er underordnet ham og er ansvarlig for innkreving av penger i utelivsbransjen, blant mye annet. Vi møter Jorge som gjør en legendarisk rømning fra Österåker fengsel for å så leve i skjul i Stockholms underverden. Alle disse er linket til hverandre via en ting: Kokain!

Det som er fascinerende med boka er det man tilsynelatende lærer underveis om hvordan kriminalitet er organisert. Hvordan svarte penger blir hvite. Hvordan forskjellige grupperinger legger vekt på forskjellige ting. Jens Lapidus er advokat og kjenner både jetset-miljøet i Stockholm, såvel som byens mørkere sider. Jeg hadde flere aha-opplevelser underveis i boka. Selv om jetsetbeskrivelsene ikke kan overføres direkte til norske forhold - Frogner blir aldri det samme som Stureplan! - så slår det meg hvor likt sannsynligvis lyssky forretinger er lagt opp i Oslo. Hvor mange frisører kan det egentlig finnes i en gate? Hvor mange døgnåpne bilvaskerier er det egentlig lønnsomt å drive? Hvor mange videokiosker vet jeg om, hvor det sjelden eller aldri er kunder innom?

Boka er absolutt macho. Det var riktig det jeg helt til å begynne med tenkte; at den nok appellerer mest til menn. Men den ga meg absolutt det jeg trodde den skulle gjøre: action og et smart plot! Jeg skal definitivt få lest Aldri fucke opp også. Hvis jeg bare finner den i en av alle flyttekasser....

Trailer til filmen kan du se her: