Er litt forelsket i Kristian Lundberg. Tror jeg.

Tidligere i vår skrev jeg denne omtalen om Kristian Lundbergs Yarden. En virkelig god bok, på stramme 123 sider. Da jeg så at det hadde kommet en oppfølger til Yarden så passet jeg på å plukke med meg den når jeg var i Sverige tidlig i mai. Och allt skall vara kärlek heter den og den forteller mer om hva som skjedde i tillegg til historien vi får i Yarden. Forfatteren møter igjen en kjæreste han gikk fra, men aldri har kommet over. Og følelsene er der fortsatt. Etter alle år som har gått og alt de begge har vært igjennom er det fortsatt kjærlighet. Den store kjærligheten. Den personen man aldri glemmer, som alltid blir med uansett hva man finner på. Jeg har det sånn selv. Minnene av den første store kjærligheten. Den som jeg rotet til og aldri kan tilgi meg selv for å ha avsluttet. Det er sikkert derfor tekstene til Lundberg treffer meg akkurat der de skal. I hjertet.

"Han minns och skriver. Han tänker att han skall skriva en annan historia än den som till slut finner sin väg ut och fram över pappersarket. Hon fanns där hela tiden, som en slags värme som skälver genom alfabetet."

Yarden er mye mer renskåret i formen enn Och allt skall vara kärlek. Men den senere av de to er et oppkomme av sitatvennlighet. Passasje på passasje minner mer om små dokumentardikt enn romansekvenser. Tekstene spriker mer og er repeterende og fragmentariske. Alle repetisjonene av handlingsforløp føles ikke helt påkrevd. Men noen av scenene forfatteren vender tilbake til, slik som et bilde av seg selv som gutt sittende i et tre, fungerer veldig fint for å få forståelse for det mentale i oppveksten hans. Den fraværende far og den sinnslidende moren er fortsatt med, men i denne boken føler man at forfatteren kanskje i større grad faller til ro med sin egen oppvekst og sine egne rusproblemer. Jeg sitter med et bilde av en mann med selvinnsikt, en dedikert far og en kjæreste med store følelser. 

"Jag minns. Raderar. Återskapar. Och det som är bottensatsen i just denna berättelse är det enklaste av allt: Att älska och bli älskad. Det är också det omöjliga."

Och allt skall vara kärlek er også en liten bok, ca 170 sider. Jeg har ikke ønsket å lese den ferdig. Jeg har sparsommelig fordøyd korte kapitler og lest langsomt. Alt for at boken skulle vare lenge, lenge. Mye på grunn av akkurat disse setningene og passasjene som er så fine at de tåler å leses om igjen flere ganger etter hverandre. Når jeg nå er ved veis ende, så å jeg allikevel si at Yarden er en bedre bok. Jeg liker det nok hakket strammere enn hva forfatteren gjør i Och allt skall vara kärlek. Men bøkene sammen, som en helhet, har gitt meg en stor opplevelse. Så jeg er nok litt småforelsket i forfatteren Kristian Lundberg. Må innrømme det. 22. juni skal jeg se ham sammen med Kjartan Fløgstad på Litteraturhuset, noe jeg selvsagt gleder meg til. Håper han er en like stor fryd å høre live som å lese.

PS: Håper at Flamme forlag har planer om å oversette også Och allt skall vara kärlek.

John Ajvide Lindqvist og Johan Harstad. På Litteraturhuset. Sammen.

Onsdag 23. februar blir det storfint forfattermøte på Litteraturhuset. Johan Harstad skal samtale med John Ajvide Lindqvist rundt temaet Skrekk på Skansen. Og det er akkurat det det blir i Ajvide Lindqvists siste bok, Lille stjerne. Skrekk på Skansen, altså. Boken kom i norsk versjon fra trykkeriet i går. Men jeg har allerede lest, grøsset, lest, blitt forferdet, lest og gispet forbløffet over denne boken. I fjor sommer. På svensk.

Jeg startet (kanskje) i feil ende med John Ajvide Lindqvist. Nyfusjonert forlag, og første møte med forfatterskapet hans ble Menneskehavn. En bok jeg slukte rått, gråt og lo meg igjennom. Ikke bare litt skremt eller overveldet heller. Veldig skremt og veldig overveldet. 
Det var bare å ta fatt på de moderne kultklassikerne, vampyrboken La den rette komme inn og zombiethrilleren Håndteringen av udøde. La den rette komme inn har også i ettertid blitt film, på ypperlig vis regissert av Thomas Alfredsson.

Ajvide Lindqvist er en forfatter som tar tak i skrekksjangerens klisjeer, blander det godt med svensk sosialdemokratisk småborgerlig hverdag og vrir noe helt nytt ut av litteraturen. Mens du blir skremt fra vettet. Hver gang. Trenger jeg å si at han er en personlig favoritt?

Lille stjerne tar for seg idoldyrking i vår tid. En usannsynlig, liten jente med absolutt gehør. Oppvokst i en kjeller. En annen jente, en klassisk outsider. Musikk. De to møtes. Tilhørighet. Massesuggesjon. Fellesskap og hva man gjør for flokken sin. Drill. Skansen.
Vel. Der har du noen ledeord i romanen som i følge svenske anmeldere er Ajvide Lindqvists aller beste. Jeg vil gå så langt som å si at den er akkurat like god som de øvrige romanene hans. Liker man Ajvide Lindqvist, så gjør man.

Med andre ord. Hvis du er i Oslo førstkommende onsdag. Kom deg på Litteraturhuset! Det er fortsatt billetter igjen til dette arrangementet. Ligger an til å bli svært interessant. Og kanskje litt skremmende?

Mer om arrangement og billetter finner du her.

Program for vinteren på Litteraturhuset

Foto: Maria Børja via Dagbladet.

Litteraturhuset i Oslo la ut programet sitt for vinteren i går. Du finner det her. Finfint, spennende og variert program! Jeg har allerede kjøpt billetter til P.O. Enquist/Dag Solstad og John Ajvide Lindqvist/Johan Harstad.

Hva med deg? Noe du har lyst å få med deg?

Ny uke. Bokhøsten fortsetter.

Ingen tid til å hvile. Bokhøsten går sin gang, samtidig som vi nå forbereder vårsesongen. Men med deler av hodet lang inn i vårlistene, og en stabel med engelske utgaver av vårbøker på nattbordet, så må jeg allikevel fortsette arbeidet med høstens utgivelser. Det er morsomt nå, med gode selgere som Arne & Carlos bok om Julekuler, Ken Follett: Kjempenes fall, Jonathan Franzens: Frihet og Lars Saabye Christensens: Bernhard Hvals forsnakkelser.

I tillegg starter ARK nå sin kampanje i forbindelse med ARKs barnebokpris. 500 skoleklasser i hele landet leser og bestemmer hvem de liker best av de titlene som ARK har nominert. I år er forlaget mitt representert med ikke mindre enn 3 av 5 nominerte, så jeg krysser selvsagt fingrene for at vi skal gå av med seieren i år!

De nominerte fra forlaget mitt er:
 Sigbjørn Mostue: Den siste magikeren
Ingunn Aamodt: Dukken
Ingeborg Dybvig: Nobel-mysteriet
Finfine kandidater alle tre, selvsagt.

I tillegg er Øystein Bache nominert for boken Opp, ned og litt til siden og Lisa Grøntvedt er nominert for Hei, det er meg.

I morgen er det for øvrig pressekonferanse for den nye boken til Carl I. Hagen: Klar tale. Man kan være enig eller uenig med mannen, men det er alltid liv og røre når han snakker med pressen. Det må være lov å si at det er underholdende, mange ganger.
Personlig gleder jeg meg til lansering av Kåre Willochs nye bok i begynnelsen av november. Han er klok, den mannen. Godt å se at det er noen eldre som ikke stivner i tankegangene sine. Han har mye på hjertet selv om han er godt over 80 år.

Denne uken skal vi også holde høstens siste bokmøte: Tromsø! Blir fint med en liten svipptur nordover for å snakke om bøker og hilse på trivelige bokfolk - jeg gleder meg!

Oh. By the way: I morgen skal jeg på Bloggsalong på Litteraturhuset. Norsk Kritikerlag innbyr til debatt rundt temaet blogging vs klassiske bokanmeldelser. Det blir spennende! Begynner klokken 19.00, hvis det er noen av dere som skulle befinne dere i strøket,

Fin Murakamihelg

Uheldig helg for min mann: alvorlig forstuet ankel. Heldig helg for Bokdama: Murakamifestival allikevel! Må i dette så og si offentlige forum få lov til å uttrykke hvor glad jeg er for at jeg har en mann som har forståelse for og tålmodighet med en kone som har en til tider altoppslukende bokinteresse. Hurra for ham!

Det har blitt en veldig fin helg, med tema Haruki Murakami. At Murakami-feberen er total i Oslo denne helga er nesten påtagelig. Kan hende det er fordi folk jeg har rundt meg også er ihuga Murakami-fans og at jeg kjenner folk som har reist helt fra Stockholm for å oppleve denne festivalen og ikke minst møtet med mannen på mandag. Syns NRK har en fin oppsummering av hva dette handler om, les det her.

Etter alt prat om å se ham, faktisk ender jeg opp med å gå glipp av selve intervjuet og møtet med Haruki Murakami. Forlaget har høstfest akkurat på samme tidspunkt som Murakami går på scenen på mandag. Jeg er med andre ord på jobb på mandag kveld. NEDTUR! Og OPPTUR. Forlagets høstfest har en tendens til å være høstens høydepunkt også rent sosialt sett.

Foto: Steinar Buholm. Dagbladet

Men jeg har altså fått med meg litt av hvert i løpet av helga. Fredag fikk jeg med meg Frode Gryttens smått legendariske Murakami-foredrag. Det var en opplevelse! Grytten blandet humor, moderne japansk musikk, egne tekster rundt temaet Murakami - noen ganger litterært, andre ganger essayistisk, fakta om Murakami, tanker om hvorfor man liker Murakami og hvorfor man ikke liker Murakami. Alt ble avsluttet med en tur i Haruki Murakami-mobilen. En Toyota? Den tok oss med på en reise i et Murakamisk japansk landskap med bilder og musikk. Wow! Hvis du ikke fikk det med deg så bør du absolutt gjøre det neste gang muligheten byr seg.

Lørdag tok jeg turen ned sammen med sønnen min. Vi rakk høytlesning av japansk billedbok Kaikun går på tur og et foredrag for barn om Japan. Med litt barnevaktassistanse fra en velvillig venninne fikk jeg også med meg Nils-Øivind Haagensens opplesning av Murakami-inspirerte dikt.

Foto: nrk.no

På den solfylte trappa til Litteraturhuset fikk jeg noen veldig fine minutter med dikt som brakte meg rett inn i Murakamis univers.

Foto: Elisabeth Sperre Alnes. Dagbladet.

 Kjapp tur hjem for å avlevere barn. Så retur til Litteraturhuset for å høre forfatterne Jens M. Johansson, Victoria Durnak og Johan Harstad snakke om sitt forhold til Haruki Murakami og forfatterskapet hans. Det var interessante betraktninger og skriving og forfatteres forhold til litteratur. Forfatternes favorittbøker dannet rammen til samtalen. Victoria Durnak vender stadig tilbake til Norwegian wood, Johan Harstad liker best Dans, dans, dans, selv om han langt ifra er ukritisk til den. Jens M. Johansson leser Trekkoppfuglen gang på gang. Og for hver gang skjønner han litt mindre. Alle tre var også overbevist om at de hadde oppdaget Murakami helt på egen hånd - noe som er svært vanlig når det gjelder Murakami, heh. En samtale. En spennende måte å bli enda litt mer kjent med et forfatterskap på. Både humor og ettertanke preget samtalen og jeg likte det svært godt!!

By the way: Johan Harstad ønsker seg en t-skjorte med teksten:  

Super-Frog saves Tokyo. 

Det vil jeg også ha!

Så var det tid til å besøke Jazzklubben Peter Cat. Med Frode Grytten som konferansier, Gisken Armand som høytleser, Nils-Øivind Haagensen med egne tekster og Håvard Wiik jazztrio med musikk inspirert av litteraturen og musikkpreferansene til Haruki Murakami, så ble det en helaften fullstendig i Murakamis ånd. Gisken Armand leste fra Norwegian wood, Trekkoppfuglen, Vest for solen, syd for grensen, Elskede Sputnik og Sauejakten. Grytten kåserte. Haagensen var atter en gang veldig god. Håvard Wiik trio spilte til perfeksjon. Det ble nesten 2 timer totalt i Murakamis univers.

Så ble det tid til et par timer i hyggelig samtale med en god venninne og den svenske bokbloggeren/forfatteren Johanna Lindbäck, som har kommet til Oslo ens ærend i forbindelse med Murakami-festivalen. Det ble en god prat om norsk litteratur i tillegg til Murakami. Selvsagt snakket vi om Murakami. Masse. Svært hyggelig var det!

Hva er så min Murakamifavoritt etter å ha vært på Murakami-kjøret i snart et år? Fem bøker har det blitt. Foreløpig er det Kafka på stranden. Har sansen for rømlinger og folk som snakker med katter.

Regner med at det er ca 750 personer som gleder seg til å se Haruki Murakami live i morgen
- jeg er med dere i tankene! 

PS: I følge en undersøkelse Grytten refererte til så inngår jeg i et segment som liker å briefe med litteraturen jeg leser. Jeg har "oppdaget" Murakami helt på egen hånd og namedropper Murakami så ofte jeg kan for å score kulturpoeng i omgangskretsen min. I løpet av det jeg har skrevet nå, så har jeg scoret 25 nye Haruki Murakami-poeng. Woups! +1.

OMG! Haruki Murakami kommer til Oslo i august!

Lett hjerteklapp og noe forhøyet puls. Har akkurat fått beskjed om at Haruki Murakami kommer til Norge, til Oslo, til Litteraturhuset. Han skal være her fra 20. - 24. august. Litteraturhuset lager rett og slett en Murakami-festival med mannen tilstede. Hurra hurra hurra!

Hm. Lurer på om det er god nok grunn til å ta seg noen fridager. Og hvor mye jeg må koseprate med ekstremt hyggelige Pax forlag for å bli invitert på noe sosialt...;-)

Les mer på Litteraturhusets side her. Og ikke minst: les dere opp på Murakami. Jeg forestiller meg at det kommer til å være tema i mang en litterær setting i slutten av august.