Favoritt fra hyllen #2 og en favorittbokhandel

Foto: Anette S. Garpestad

Jeg har en egen seksjon i hyllen min for reiseskildringer. For meg er det en så spesifikk sjanger at jeg må ha dem for seg selv. De står rett over hyllene for dokumentarer, historie og biografier.
På K i reisealfabetet finner vi en skikkelig klassiker; Jack Kerouac On the Road. Skrevet i 1951, utgitt i 1957. En reiseklassiker. En beatklassiker. En veldig, veldig god bok.

Året var 1997. Interrail sørover i Europa. En dag i Paris og med dette én eneste severdighet jeg måtte få med meg: Shakespeare and Company bokhandel. Sekk på ryggen og første gang i storbyen. Rough Guide Europe guidet veien og førte meg til Seinen, fabelaktiv utsikt til Notre Dame. Kasser med bøker og snirklete gamle skilt viste veien inn i en bokhandel så full av bøker at det nesten var vanskelig å finne plass til å sette føttene.

Foto: Anette S. Garpestad

Den originale utgaven av bokhandelen åpnet dørene sine i 1919, etablert av Sylvia Beach. Den lå litt lengre ned langs Seinen enn dagens butikk gjør. På 1920-tallet var bokhandelen samlingssted for forfattere som Ernest Hemingway og James Joyce.

På 50-tallet skiftet dagens nåværende utgave av bokhandelen navn til Shakespeare and Company ved Sylvia Beaches død. Navnet hennes står fortsatt i logoen til butikken. Butikken ble fra 50-tallet drevet av George Whitman Years og han drev butikken helt frem til for få år siden. I dag er det hans datter som driver butikken og hun heter passende nok Sylvia.
På 50-tallet ble butikken et sted hvor flere av forfatterne som regnes som Beat generasjonen. Forfattere som Allen Ginsberg og William S. Burroughs vanket i butikken den gang.

Foto: Anette S. Garpestad

Med tanke på dette var planen min derfor å kjøpe meg Jack Kerouacs On the Road akkurat i denne butikken. Så vidt jeg vet har Kerouac aldri vært der, men der og da var det den boken jeg ville ha. It made sense. Jeg vanket i butikken i sikkert 2-3 timer og kom etter hvert i snakk med George Whitman som selv ekspederte i butikken da jeg var der. Han inviterte meg på en poesihappening de skulle ha i butikken samme kveld, noe jeg dessverre måtte avslå. Jeg hadde et tog til Barcelona jeg måtte nå.
Det er ikke få ganger jeg har tenkt at jeg burde ha utsatt avreisen...

Jack Kerouac ble med på toget videre og eksemplaret mitt er en godt lest pocketutgave som er passe slitt i kantene. Den ble lest på hostel i Barcelona, på toget til Granada, på stranden i Tavira og Lagos. Etter det var det reisefølget mitt som hadde en like fin reise videre med Kerouac. Det er det jeg tenker på først når jeg tenker på denne boken. Følelsen av å ikke sitte i ro alt for lenge. Driften. Det som får oss med reiselyst i blodet til å stadig ha et ønske om å se mer.

On the Road er i stor grad en selvbiografisk skildring av Jack Kerouacs reiser i USA og Mexico sammen med Neal Cassidy. I boken bruker han pseudonymer for navn som etter hvert har blitt velkjente forfattere, slik som tidligere nevnte Ginsberg og Burroughs. Han er selv Sal Paradise og vennen/helten Neal blir til Dean Moriarity. Sammen danner de utgangspunktet for det som skal bli flere reiser på kryss og tvers over det nordamerikanske kontinent. Jazz, dop, alkohol og kvinner er det som trekker dem avgårde. Alltid mulig å finne en god grunn til å ta turen til andre siden av kontinentet. Opplevelse, eventyrlyst og andre ganger flukt. Reisene tar oss fra New York til Chicago, San Fransisco og Los Angeles. Fra Denver til Mexico. Tilbake til New York og avsluttes i San Fransisco. Personene i romanen lever skapende men destruktive liv på grensen av samfunnet. Outsiders allerede i tiden før rock. Vennskap mellom fargede og hvite i en tid hvor dette var uhørt. Illusjonene Sal Paradise hadde i begynnelsen av boken blir i stor grad til skuffelse og desillusjon i løpet av handlingen. Veien dit er fasinerende.

Nå begynner det å være noen år siden jeg sist leste denne boken. Noe sier meg at jeg er nødt til å oppleve USA for å fullt ut kjenne boken og det den formidler. Eller kanskje det er alt for sent. Det USA som Sal Paradise både elsker og hater er nok et annet USA enn hva vi finner i 2010+.

PS: Se det fine bokmerket som falt ut av boken da begynte å bla. Finner sånne småting innimellom. Lurer på hvor jeg har fått det fra? Det har en bitteliten tekst hvor det står "You have stolen my heart". Passer fint på et bokmerke.