Hjemme under dyna. Med noveller.

Eller. På sofaen med et godt pledd. En kopp te. Hodet fullt av ull, feber og vond hals. Jeg er ikke laget for å sitte stille en hel dag. Det er mer frustrerende enn irriterende å være syk. Men her sitter jeg da.
Med feber i kroppen syns jeg det er vanskelig å konsentrere meg lenge av gangen. Det er med andre ord en perfekt dag for å lese noveller.

Jeg leser akkurat nå Jan Grues novellesamling Ubestemt tid. Finurlig novellesamling med tema: Tid. Tidsreise. Minner. Sammenhenger. Mangel på logikk. Forfatteren vrir og vender på konseptet og gir meg en følelse av å lese en ufattelig mye lengre bok, enn denne lille flis på 120+ sider. På en god måte! Fin anmeldelse av denne boken i Dagsavisen nylig. Les her.

På nattbordet ligger også novellesamlingen som tilsynelatende alle skal lese i vår, Ingvild H. Rishøis Historien om Fru Berg. Jeg gleder meg til å begynne på den, da den kommer varmt anbefalt fra flere kanter. Flotte anmeldelser på hele linja, f.eks på NRK her. Jo Sannems De vanlige ligger også der og venter. Det samme gjør John Ajvide Lindqvists noveller/tekster Låt de gamla drömmarna dö. Og ham skal jeg jo se i morgen. Da må jeg være frisk. Det er bare å pakke seg under dyna igjen med C-vitaminer og honning. Jeg skal nok greie det.

Når det gjelder noveller. Hvordan lese dem? Én og én novelle? En hel samling, akkurat som en vanlig bok? Jeg vurderer akkurat nå å splitte opp og lese i alle fire bøkene samtidig, men er redd for at jeg kanskje går glipp av noen av grepene i samlingene. Grues novellesamling har jo et tema. Stemmene er så forskjellige. Samtidig setter jeg stor pris på å lese mange mindre tekster, slik som i McSweeney´s-appen min.

Jeg har en følelse av at noveller er litt i vinden akkurat nå. Det har alltid vært klaget over at noveller ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Kunststykket det er å skrive en sammensatt historie eller tekst på liten plass har kun vært stillferdig anerkjent. I det minste i senere tid. Hva mener dere?

Nå krabber jeg under dyna igjen. Til et melankolsk soundtrack. Det passer fint.