Akkurat nå. Leser jeg. Noveller.

Wells Tower er et ubeskrevet blad for min del. Han debuterte med novellesamlingen Everything ravaged, Everything burned i 2009, og nevnes allerede nå som en av de store nye stemmene innen amerikansk samtidslitteratur. Michiko Kakutani, legendarisk bokanmelder i New York Times hadde debuten hans på sin liste over de viktigste utgivelsene i 2009. Han havnet også på The New Yorker magazine's "20 under 40" luminary fiction writers". Wells Towers er med andre ord en forfatter man bør holde øye med. Boken er nå oversatt på ypperlig vis av Håvard Syvertsen og har fått tittelen Alt plyndra, alt brent.

Jeg har tidligere nevnt at jeg merker meg en trend rundt noveller. Eller er det kanskje bare jeg som plutselig har begynt å fokusere mer på noveller? Uansett har det vært noveller og krim som har opptatt meg mest i senere tid. God krim er alltid bra, men det er fint å lese litt annet innimellom.

Jan Grues Ubestemt tid og Ingvild H. Rishøis Historien om Fru Berg var begge gode leseropplevelser. Wells Towers er også det. Foreløpig har jeg bare rukket å lese den første novellen i boken. En litt trist white trash type historie som heter Den brune kysten. Jeg kan nesten kjenne lukten av råtten gjørme og sprukket linoleum. Motorolje og et mislykket liv. Så vidt jeg skjønner av filmen under så vil denne samlingen med noveller etter hvert ta meg langt avsted. Det blir interessant. Tror jeg.

Jeg vil gjerne ha tips til andre gode novellesamlinger. Noen favoritter? Kom med dem.

Hjemme under dyna. Med noveller.

Eller. På sofaen med et godt pledd. En kopp te. Hodet fullt av ull, feber og vond hals. Jeg er ikke laget for å sitte stille en hel dag. Det er mer frustrerende enn irriterende å være syk. Men her sitter jeg da.
Med feber i kroppen syns jeg det er vanskelig å konsentrere meg lenge av gangen. Det er med andre ord en perfekt dag for å lese noveller.

Jeg leser akkurat nå Jan Grues novellesamling Ubestemt tid. Finurlig novellesamling med tema: Tid. Tidsreise. Minner. Sammenhenger. Mangel på logikk. Forfatteren vrir og vender på konseptet og gir meg en følelse av å lese en ufattelig mye lengre bok, enn denne lille flis på 120+ sider. På en god måte! Fin anmeldelse av denne boken i Dagsavisen nylig. Les her.

På nattbordet ligger også novellesamlingen som tilsynelatende alle skal lese i vår, Ingvild H. Rishøis Historien om Fru Berg. Jeg gleder meg til å begynne på den, da den kommer varmt anbefalt fra flere kanter. Flotte anmeldelser på hele linja, f.eks på NRK her. Jo Sannems De vanlige ligger også der og venter. Det samme gjør John Ajvide Lindqvists noveller/tekster Låt de gamla drömmarna dö. Og ham skal jeg jo se i morgen. Da må jeg være frisk. Det er bare å pakke seg under dyna igjen med C-vitaminer og honning. Jeg skal nok greie det.

Når det gjelder noveller. Hvordan lese dem? Én og én novelle? En hel samling, akkurat som en vanlig bok? Jeg vurderer akkurat nå å splitte opp og lese i alle fire bøkene samtidig, men er redd for at jeg kanskje går glipp av noen av grepene i samlingene. Grues novellesamling har jo et tema. Stemmene er så forskjellige. Samtidig setter jeg stor pris på å lese mange mindre tekster, slik som i McSweeney´s-appen min.

Jeg har en følelse av at noveller er litt i vinden akkurat nå. Det har alltid vært klaget over at noveller ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Kunststykket det er å skrive en sammensatt historie eller tekst på liten plass har kun vært stillferdig anerkjent. I det minste i senere tid. Hva mener dere?

Nå krabber jeg under dyna igjen. Til et melankolsk soundtrack. Det passer fint.