Nå er den her: Apple iPad

Så er den altså her. Apple iPad. Den tekniske dingsen som vi har ventet så evig lenge på, og som etter sigende skal revolusjonere eboklesningen i verden. Halleluja!?
Vitale mål: 9,1 tommers skjerm. Den er 1,25cm tykk og veier 680g. Batteriet har 10 timers levetid. Eller ca 1 måned på standby.
Apples egen info om iPad finner du her.

For meg ser det ut som en forvokst iPhone. Eller en halv laptop? Den er slik som Apples produkter som oftest er - lekker! Men er det praktisk å ha den med seg? Jeg leser på en Sony Reader. Den er ikke særlig sexy, men praktisk som fy. Når det gjelder å lese på. For øvrig er det helt ubrukelig.

iPad kan man bruke til all slags nettsurfing og alle tilgjengelige apps. iBooks er selvsagt den store nyheten. Det skal altså bli like enkelt å handle bøker som å handle musikk. iTunes har satt en helt ny standard for hvordan vi kjøper musikk. Kommer iBooks til å gjøre det samme? Vi kan uansett konkludere med at norsk bokbransje får en ny utfordring i det man må inngå avtaler med en internasjonal kjempe.

Med en skjerm i tilnærmet A4-format bør den også bli god å lese aviser på. Dette liker jeg godt. Jeg kan faktisk godt tenke meg å betale for å abonnere på aviser levert til et slikt brett.

Konklusjonen min er tross alt at jeg har akkurat like mye lyst på iPad som jeg har på en iPhone. Størrelsen er ikke helt optimalt, men alt annet er på plass. Vil ha. Konsumenthjertet mitt banker raskt og hemningsløst. Jeg er litt forelsket. Igjen.

Hva med dere? Har dere troen på at dette kan være det ultimate lesebrettet?

Les mer om iPad-lanseringen på www.nrkbeta.no. Bildet kommer også derfra.

Lesebrettet er ladet

Nå er det vårlisten som skal til pers. Som tidligere nevnt har det gått litt trått å komme igang med lesingen etter jul. Kanskje en reaksjon på at jeg hadde ekstrem fokus på lesingen min i 2009?
Men nå har jeg endelig fått ladet opp lesebrettet og lagt inn en haug med nye manus. Harlan Coben, fersk fra trykkeriet, fikk også være med hjem. Jeg gir ham en ny sjanse, til tross for at I den skogen ikke helt var min greie. 
På lesebrettet har jeg lagt inn to av vårens debutanter. Sjansen for å oppdage noe helt nytt er altså mulig. Fint!
Først ut er Eivind Buene med boka Enmannsorkester. Buene er mest kjent som komponist, noe som også er tema i boka. Jeg har såvidt begynt å lese boka, men det fenger! Hele boka starter med en tilsynelatende impotent dirigent, som tar en uventet omvei på vei til konserthuset. Meget god begynnelse! Dere kan lese mer om forfatteren på hjemmesiden hans her. Jeg lover også å si mer om boka etterhvert. Den skal etter planen lanseres i mars.

Debutant nummer to er Helene Guåker med romanen Kjør! Dagbladet har trukket frem Guåker som en av de mest spennende av årets debutanter. Hun har tidligere vært publisert i Signaler, men er altså nå aktuell med en roman. Boka omtales som en bilroman for damer - eller chick litt fra smøregropa. Dette syns jeg høres snodig men interessant ut. Spesielt med tanke på at jeg ikke er interessert i biler - jeg har ikke sertifikat en gang! Fordommene mine tilsier også at damer som er interessert i biler ikke leser bøker. Sikkert bare tull. Norske kvinner leser bøker, masse bøker. Sikkert de som liker biler også.
"Hovedpersonen Marianne kræsjer med bilen sin. En Chevelle Big Block SS. I kræsjen mister hun barnet hun bærer på. Paradoksalt nok er Marianne mest opptatt av å redde bilen sin og å finne ut av det turbulente forholdet til kjæresten sin." I am intrigued! Sikkert av helt feil årsaker, men like fullt. Boken er planlagt utgitt i slutten av april.

Jeg trenger også noe lettere. Noe som egner seg godt til å lese på t-banen. Bokbindersken  av Belinda Starling er sikkert midt i blinken. Jeg merket meg denne for over et år siden, men har ikke fått rotet meg til å lese den før nå. Her er litt om den:

"London, 1859. Bokbinderiet til Dora Damages mann Peter, havner i gjeld etter at hendene hans er blitt forkrøplet av sykdom. For å redde familien fra å havne på fattighuset, begynner Dora å binde inn dyre pornografiske bøker for aristokrater. Hun spinnes inn i et nett av sex, penger og bedrag, inntil hun innser at familien hun har kjempet så hardt for, nå står overfor nye og farligere trusler."

Jeg er fan av Sarah Waters og liker også veldig godt  Michel Fabers Rosenrød og Liljehvit. Jeg liker med andre ord bøker som er lagt til en Victoriansk setting. Og ikke minst liker jeg bøker av denne typen med erotiske undertoner (eller overtoner, alt ettersom). Hvorvidt det egner seg som t-banelektyre gjenstår å se. Jeg som rødmer så lett... Boka kommer ut i begynnelsen av mai. Ferielektyre med andre ord.

Så er det bare å komme seg igang!

Inspirasjon på en søndag

Fin film. Delvis eksisterende arkitektur, blandet med surrealistiske scenarioer. Aktitektur som kunst. Fotografisk perspektiv. Veldig stille og til dels meditativ. Liker veldig godt rommet med bokhyller i alle vinkler. Og de svevende bøkene. Selvsagt.

Jeg fikk linken til den via @virrvarr på Twitter. Hun blogger som Revolusjonært roteloft.
Takk til henne!

The Third & The Seventh from Alex Roman on Vimeo.

Lazy sunday. Fin helg.

Jeg er som kjent vant med at livet er hektisk. Så og si hele tiden. Men denne helga har jeg faktisk hatt en hel del "fri".  Mann og barn har vært hos Svigermor hele helga. Jeg kvalifiserer altså til tittelen Gressenke, selv om det bare er for noen dager.

Jeg har stresset en hel del med leilighetsvisning. Mye ståhei for 1 times åpent hus.
Men jeg har også tatt meg tid til å være sosial med gode venner. Så pass sosial at hodet mitt er passe slitent i dag. Rødvinsgalskap med min beste venn på fredag (note to self: Ikke fyll opp barskapet!). En liten feiring av konkurransen som Eriksen Skajaa Arkitekter har vunnet. Hurra!

Gourmetklubb med damene på lørdag. Og i tillegg overraskelsesbesøk fra Haugesund, som resulterte i at jeg i natt befant meg i en kø (!!) utenfor et utested for første gang på evig lenge. Jeg pleier jo egentlig å enten gå ut tidlig, og trekke hjem før det blir kø. Eller så går jeg på konsert. For ikke å snakke om at jeg foretrekker litt mindre steder med litt lavere musikk. Og bedre musikk. Å befinne seg på Sosialen klokken 0.30 var plutselig som å ta et stort steg langt tilbake i tid. Men det var morsomt! Og veldig hyggelig!

Så er det snodig å våkne opp klokken 11 og tenke at det er helt stille. Ingen barn som løper rundt, ingen TV som står på, ingen radio som spiller, ingen mann som forsiktig spør om jeg kanskje kunne tenke meg å stå opp snart. Bare helt stille.

Så jeg setter på litt musikk, finner frem avisen, tar meg en kopp kaffe. Leser litt tegneserier. Akkurat nå Frank Millers Batman - Year one.
Finner frem Knausgård bind 2 og er fortsatt begeistret.
Det er deilig å ha leiligheten helt for meg selv.
Men foretrekker å ha familien rundt meg. Helgene er typisk den tiden vi har sammen som ikke har tidsramme. Vi må ikke rekke noe. Vi kan henge ut hjemme hele dagen. Ungene kan strengt tatt få se så mange filmer de bare vil. Og det er lite som slår å bli vekket av en myk barnehånd, en kos og "Jeg elsker deg, mamma". Kjenner jeg blir myk langt inn i hjerteroten av å tenke på dem. Og snart er de hjemme igjen.

Det kuleste omslaget!

Hypnotisøren

Forlaget skal i vår utgi Lars Kepler: Hypnotisøren. Denne boka ble superhypet i Sverige sommeren 2009 og ble solgt til mange land lenge før den i det hele tatt var utkommet. Noen av dere husker kanskje spekulasjonene i sommer om hvem som skjulte seg bak det som åpenbart var et pseudonym. Etter mye om og men kom det fram at det var forfatterparet Alexandra og Alexander Andhoril som hadde skrevet boka.
Heldigvis er boka er virkelig spennende! Hadde det kun vært hype, så hadde neppe boka ligget i toppskiktet av bestselgerlisten i Sverige i over 6 måneder.

Omslaget som er laget til den norske utgaven er blitt innmari tøft. Det er noe umiddelbart ubehagelig ved det, noe som passer perfekt til boka.

Det er noe helt spesielt med omslaget... Men jeg kan ikke si noe om hva. Dere får ta dere en tur til bokhandelen i begynnelsen av mars og ta en titt på den..

Litt mellom bøker

Jeg syns jeg har fått en treig start på bokåret 2010.
Jeg leser egentlig Reif Larsen: The Selectetd works of T. S. Spivet. Men jeg pakket den vekk i forbindelse med at leiligheten skulle fotograferes, og nå greier jeg ikke å finne den igjen. Jeg var også 2/3 ferdig med Alameddine: the Hakawati. Men den måtte tilbake til redaksjonen, da det var det eneste ekseplaret vi hadde på engelsk.
Jeg skal egentlig lese bokmanus i massevis. Men jeg har ikke ladet opp lesebrettet mitt. Det er strømløst. Dødt. Så var det Knausgårds Min kamp bd 2 og 3 som jeg ikke har fått somlet meg ned på Norli for å få kjøpt ennå.

Jeg er altså litt mellom bøker. Det ligger mange bøker her, men ingen jeg har lyst til å lese akkurat nå. Jeg prøver å tenke meg hva jeg har lyst på. Hva vil jeg velge meg denne gangen?
Jeg tror jeg vet hvor det ligger en bunke med "ventebøker".
Dere vet sikkert hva jeg mener. Sånne bøker man kjøper litt på impuls. Den ene man har hørt noe fint om fra en eller annen venn eller kollega. Den man kjøpte fordi omslaget var fint. Den man mangler av en forfatter som man leste mye av for lenge siden, og som man lenge har tenkt at man burde plukke opp igjen. Dette er gjerne pocketbøker. Pocketbøker som blir liggende i større og større stabler og som roper "Les meg!", men som aldri blir prioritert fordi det alltid er noe mer aktuelt eller viktig som må leses.
Mine ventebøker ligger akkurat nå på loftet. Også de ryddet vekk fordi noen skal få lyst til å kjøpe leiligheten min. Ikke sikkert at alle får lyst til å kjøpe en leilighet full av bøker. I det minste ikke bøker i stabler. Med støv på. Merkelig nok.
Personlig liker jeg akkurat sånne leiligheter.

Så nå sitter jeg her og venter på at lydene fra barnas rom skal stilne for kvelden. Så skal jeg snike meg opp på loftet og se om jeg skal gi en av ventebøkene en sjanse.

Bloggaward

Liv har tildelt meg en bloggaward! Tusen takk!

Kriteriene som følger med å få denne prisen er:
- Kopier awarden til bloggen din.
- Link til den personen som ga deg awarden.
- Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
- Link til deres blogger.
- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Interessante fakta? Jeg tenker vi kaller det "funfacts":

1. Jeg har bodd 15 år i Sverige (fra jeg var 3-18 år). Jeg er selvlært i norsk.
2. Jeg er veldig glad i min røde leppestift fra Chanel.
3. Jeg leser gjerne tegneserier - Graphic novels.
4. Jeg leser og skriver svensk, norsk og engelsk. Men jeg har fortsatt til gode å lese en hel bok på dansk. Sjanseløst.
5. Min last ved siden av litteratur er TV-serier på DVD. Favoritt: The Wire.
6. Jeg har akkurat vært med i Vil du bli millionær;-). Kommer på TV i løpet av våren.
7. Jeg drømmer (fortsatt!) om å fly luftballong.

Jeg velger å kun konsentrere meg om bok og litteraturrealterte blogger i tildelingen min. Jeg har den glede å tildele awarden til (i tilfeldig rekkefølge):

1. Dipsolitteraten, Geir Isaxen. For hans tørrvittige og til dels fandenivoldske måte å betrakte litteraturen og livet på.
2. Knirk. Eller Lise, som hun heter, som virker så kreativ, gutsy og tøff på en feminin måte.
3. Solgunn. Bibliotekaren som setter den litterære dagsordenen i Alta;-). Og som var en av de første som fant bloggen min, når jeg trodde at jeg bare skrev for meg selv.
4. Thomas J.R. Marthinsen. Gode journalistiske tekster blandet med bra bilder. Liker! Inkluderende om prosessen fra tekst til ferdig bok. Fler forfattere burde gjøre dette.
5. Flimre, eller Aina Basso. Forfatter som skriver gode bøker, blogger godt og twittrer pent.
6. Verden sett fra Sofienberg. For å på en storartet måte ha startet en fantastisk jordnær Knausgårdsdebatt som engasjerte fler enn bare profilerte forfattere og litteraturanmeldere.
7. Elisabeths blogg. For alle kreative innlegg som er en inspirasjon å følge med på! Elisabeth lager blandt annet fabelaktige bokomslag...

Mitt hektiske liv.

Ferien er over. Kalenderen er full så langt øyet kan se. Møter, oppfølging, e-post, jobbreiser, bøker som bør leses, barn som man skal være en god mor for, mat som skal lages, klær som skal vaskes, en leilighet som skal selges, et rekkehus som skal flyttes til, friluftsliv som forsøksvis skal dyrkes, blogginnlegg som skal skrives, twittring som skal twittres, venner man gjerne skulle ha sett, filmer man gjerne skulle ha fått med seg, musikk man ønsker seg tid til å høre på, og en endeløs rekke av smått og stort som utgjør dette livet mitt.

Begynner å lure på hvilke bestandsdeler man kan stryke for å få mer tid til resten?

Jeg stemmer for å droppe vasking og rydding. Tror min mann stemmer i mot. Jeg skulle gjerne ha sluppet å løpe til eller fra barnehagen hver dag. Men akkurat det lar seg nok ikke endre. Heldigvis. Ikke meningen at ungene skal være i barnehagen absolutt hele tiden heller? Droppe sosiale medier? Det ville absolutt ha frigjort en hel del tid. Men fakta er det at jeg virkelig trives i de sosiale mediene. Kombinasjonen av sosialt og media funker fint for meg. Og jeg greier fortsatt å ha en god samtale i levende livet også.
Lese færre bøker? Neppe. Liker dårlig å ikke ha noe å tillegge når diskusjonene går. Redd for å gå glipp av perlene, de store opplevesene.

Så det er nok bare å innse at 2010 blir tilsynelatende like hektisk som 2009. Men sikkert på en bedre måte. Helt sikkert.

Bokhylle. Igjen.

Hva med bokhyllen READ fra svenske www.bofink.se? Absolutt noe for pocketfans med god plass og romslig lommebok. 16.000 svenske pix koster den....

Nei. Det blir ikke den. Det ligger an til å bli hyller snekret på plass tross alt. Hurra!

OK. Jeg skjønner det.

Karl Ove Knausgårds Min kamp bd 1 er ferdig lest. Jeg er strengt tatt like oppslukt som de fleste andre av denne historien.
De overdetaljerte passasjene gjør at jeg gleder meg til han overdetaljerer om enda mer. Man kan velge å se boken som biografisk. Jeg tenker meg at den er mer fiksjonalisert dokumentarisk. Portrettet av tidsalderen fra 70-tallet og gjennom 80-tallet er bemerkelsesverdig. Alle som er en del av samme generasjon som Knausgård vil finne detaljer de kan nikke gjenkjennende til. Forholdet mellom foreldregenerasjonen og barna (Karl Ove og Yngve) er kanskje også symptomatisk for hvordan vår foreldregenerasjon har slitt med løsrivelsen fra sin egen foreldregenerasjon? Vi får jo egentlig ikke vite så mye om Karl Oves far, bortsett fra at han sannsynligvis ikke var særlig hyggelig og at sønnene var redd for ham. At livet hans endte på tragisk vis og at han slet med forholdet til menneskene rundt seg. Eller: romanfiguren Far.

Hvis man skal huske et liv med slike detaljer, samtidig som fortelleren i romanen hevder at han husker lite eller ingeting av perioder i livet sitt, så betyr det jo også at dette er fiksjon. Rammen er antydningen av et minne. Legg til tidskolloritt og personer som kan ha vært til stede. Jeg lar meg ikke i så stor grad berøre av de delene av boken hvor Karl Ove går rundt og føler. Mye smerte. Åpenbart. Men jeg finner det merkverdig lite engasjerende? Men når Karl Ove beskriver verden rundt seg, så er jeg med. Er det kanskje det som interesserer meg mest? Verden slik Karl Ove har sett den og fortsatt ser den?

Det er så mange som har ment mye om bøkene til Knausgård. Jeg har tidligere nevnt det at de jeg kjenner som har lest boken/bøkene alle reagerer ulikt på hva de egentlig handler om. Noen nevner hans forhold til barna som viktige og omveltende. Andre har lest dem som en oppvekstskildring. Andre igjen ser på passasjene om å være nordmann i Sverige som bemerkelsesverdige. For ikke å snakke om studenttilværelsen? Bind 1 inneholder mange veier man kan velge å gå. Det finnes en vei for de aller fleste. Jeg har nok valgt den veien som leder ned mot 90-tallets Bergen og 2000-tallets Sverige. Kanskje han kommer til nåtidens bokbransje på et eller annet tidspunkt? Det er nok av temaer å fordype seg i i de tidsperiodene han har valgt seg.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Denne dama har ikke falt av planeten

Jeg har bare tatt turen sørover. Langt sørover. Jeg må si at det føles som en særdeles god start på året å flykte fra litt vel heftige mengder av minusgrader. Jeg befinner meg i Makadi Bay. Hughada. Egypt. Siden ankomst torsdag har jeg sett èn sky. En veldig liten sky. Den så ganske ensom ut på den for øvrig knallblå himmelen. Vi snakker 28 grader i skyggen. Plussgrader. 26 pluss i havet. Rødehavet. Hvor man såvidt får satt foten uti før det kryr av fargerike fisker i alle fasonger og størrelser.

Jeg er vanligvis opptatt av å se og oppleve mest mulig kultur, kunst og historie når jeg reiser. Men denne gangen lar jeg historie være historie. Formålet med turen er å samle energi og slappe mest mulig av. Noe jeg selvsagt gjør med bøker.

Foreløpig har jeg endelig rotet meg til å lese ferdig Jo Nesbøs Panserhjerte. Absolutt godkjent om Harry Hole - langt ifra den beste, men absolutt bra!
Det siste jeg gjorde før jeg rømte landet var å kjøpe med Karl Ove Knausgård: Min kamp bd 1 hos Tanum på Gardermoen. Jepp. Jeg er på Knausgård-kjøret jeg også! 180 sider inn i boka er jeg ganske oppslukt av unge Karl Ove og hans liv.

Disse bøkene opptar nesten hele Norge å om dagen, har jeg en følelse av. Nå begynner det også å dukke opp mer balansert kritikk og interessant debatt rundt fenomenet. Øitteraturkritikerne har vært usedvanlig enige om hvor fantastiske disse bøkene er. Nesten overraskende enige? Jeg leste med stort interesse Jan Kjærstads innlegg i Aftenposten sist torsdag. Det kan dere lese her. Innlegget på bloggen Verden sett fra Sofienberg har også engasjert enormt. Flott innlegg og en staselig debatt med mange engasjerte lesere og synsere. Innlegget har til og med blitt gjengitt i Dagbladet! Har dere ikke lest den ennå? Gjør det davel!

Jeg klapper sammen macen og suller min lett solbrente kropp i retning restauranten.
Det er fortsatt 4 dager med ferie igjen.

Nytt år. Forhåpentligvis et godt et.

Jeg har ingen forsetter for det nye året. Men mange forhåpninger.

For eksempel har jeg en forhåpning om at familien skal få være frisk i 2010. Vi har tatt kvoten vår og vel så det i 2009. Vi fortjener å være friske i minst 1 år!

Jeg har en forhåpning om at salg av leilighet og flytting til rekkehus skal gå knirkefritt for seg. Jeg innser at det kan bli neglebiting og stress, masse (høylydte?) diskusjoner med utbygger og ting som ikke går som det skal. Men la det ikke bli mer enn forventet.

Jeg har store forhåpninger om mer barnevakt. Slik at jeg kan få litt mer voksentid sammen med min mann. Det ville være svært hyggelig, og kanskje også litt nødvendig.

Hvis vi greier å holde oss i det minste relativt friske så har jeg også forhåpninger om å trene minst 2 ganger i uka. Yoga, løping og styrke. Slik at jeg kanskje får enda litt mer energi til å holde alle ballene i luften uten at de lander i hodet på meg.

Jeg forutsetter at vi selvsagt får en fabelaktig sommer. En som veier opp for den elendige vi fikk fordelt i 2009. Sommeren ligger an til å bli en skikkelig festivalsommer; Slottsfjell-, Giske- og Øyafestivalen. Og da trenger vi sol og varme i passe doser for å nyte tilværelsen. For gammel for festival? Aldri! Men jeg sover neppe i telt.

Jeg har selvsagt også forhåpninger om nye fantastiske møter med litteraturen i alle dens former.
Årets første anbefaling går til radioprogrammet Diktafon. De har fått ny sendetid på P2 på lørdager 15.40. Få med dere flotte Mona Vetrhus som bobler over av entusiame for dikt i alle former og formater. På siden kan dere også laste ned podcast av tidligere programmer.

Og siste men ikke minst har jeg forhåpninger om et bra jobbår. Et fortsatt godt liv på forlaget sammen med gode kollegaer og fantastiske forfattere. Og at jeg fortsatt skal ha følelsen av å ha verdens beste jobb. Heldige meg.