Greetings from Byron Bay, Australia.

Sørishavet. The Nobbies, Philip Island. Foto: Anette S. Garpestad

Kjære dere. Australia er langt ifra noe internettland. For denne damen betyr det seriøs internett-rehab. Noe som sikkert har vært sunt og smart. Men det var da langt ifra meningen å la dere sitte fullstendig uoppdatert i ukevis!

Vel. Nå sitter jeg på The Balcony i Byron Bay. Fungerende wifi. Hurra!
Det har vært en lang kjøretur i bil og bobil de siste ukene. Vi hadde en fantastisk start på Australia-eventyret på Philip Island utenfor Melbourne. En høststille og rolig plass hvor det på denne tiden av året strengt tatt var bare oss. Vi fikk behørig hilst på Koalabjørn, Wallaby (liten kenguru) og the Little Penguin, som er verdens minste pingvintype. De lever vilt på Philip Island og det var virkelig en opplevelse å se dem paradere opp av havet i skumringen.
Jeg fikk også et hyggelig møte med forfatter og illustratør Shaun Tan inne i Melbourne. Fantastisk at denne ALMA- og Oscarvinnende mannen hadde til til lunsj med meg! Dette lover jeg at dere skal få høre mer om etter hvert...

Great Ocean Road. Foto: Anette S. Garpestad

Vi tok en kjapp todagers tur ned The Great Ocean Road i stålende sol. Det var en opplevelse, om enn litt heseblesende siden vi egentlig ikke hadde satt av tid til å dra den retningen.  Men Twelve Apostles (som strengt tatt bare er 6,5 igjen...) i soloppgang var absolutt verdt turen!

Sydney var et naturlig og selvsagt stopp på veien. Én dag med sightseeing inne i byen og én deilig dag på stranden i Manly. Tror fint jeg kunne ha flyttet til Manly. Deilig avslappet stemning og mange hyggelige mennesker. Ikke minst våre verter på Manly Beach House.
Så: Regn. Man må regne med det. Etter én regnfull natt i fantastiske(!) Cresent Head dro vi videre mot Byron Bay. Og her blir vi til vi skal levere bobilen i Brisbane på tirsdag. Jeg bryr meg ikke om hva slags vær vi har. Det er 23 grader varmt og like varmt i vannet. Da må det bare regne for min del, jeg har det fint. Akkurat nå for eksempel. Det bøtter ned. Jeg drøyer turen min tilbake til campingplassen og bestiller meg en Stone & Wood til.

Så. Får man lest på en slik tur? Svaret er egentlig, nei. To voksne og to små barn i en bobil, stadig vekk på reisefot. Det blir ikke mye tid til å lese. For ikke å snakke om plass! Foreløpig har jeg lest Lucinda Rileys bok Hothouse Flower (utkommer på norsk i juni: Orkidéens hemmelighet). En dramatisk og underholdende roman av den ekstremt romantiske typen på bortimot 600 sider. Passet perfekt for en tur som denne! Nå har jeg påskepassende nok begynt på sørafrikansk/australske Peter Temples hyllede krim Mørk kyst. Blir bra.

Sydney. Operaen. Selvsagt. Foto: Anette S. Garpestad

Nå har vi noen få dager igjen i Australia. Fra tirsdag av besøker vi venner i Brisbane og gleder oss veldig til det. Håper det blir noen rolige dager, men mest av alt blir det fint å catch up og hang out! Lenge, lenge siden sist.
Langfredag reiser vi tilbake til Bangkok for å så ha noen rolige dager på Mun Nork Island i Thailandbukta. Vi snakker seriøs bungalow, strand og hav. Så er det tilbake til mai og vår i Norge. Det blir sikkert fint det også. Sukk...

PS: Jeg ble "intervjuet" av Johanna L hos svenske Bokhora rett før jeg dro på ferie. Det ble publisert for litt siden og dere kan lese det her.

Denne dama har ikke falt av planeten

Jeg har bare tatt turen sørover. Langt sørover. Jeg må si at det føles som en særdeles god start på året å flykte fra litt vel heftige mengder av minusgrader. Jeg befinner meg i Makadi Bay. Hughada. Egypt. Siden ankomst torsdag har jeg sett èn sky. En veldig liten sky. Den så ganske ensom ut på den for øvrig knallblå himmelen. Vi snakker 28 grader i skyggen. Plussgrader. 26 pluss i havet. Rødehavet. Hvor man såvidt får satt foten uti før det kryr av fargerike fisker i alle fasonger og størrelser.

Jeg er vanligvis opptatt av å se og oppleve mest mulig kultur, kunst og historie når jeg reiser. Men denne gangen lar jeg historie være historie. Formålet med turen er å samle energi og slappe mest mulig av. Noe jeg selvsagt gjør med bøker.

Foreløpig har jeg endelig rotet meg til å lese ferdig Jo Nesbøs Panserhjerte. Absolutt godkjent om Harry Hole - langt ifra den beste, men absolutt bra!
Det siste jeg gjorde før jeg rømte landet var å kjøpe med Karl Ove Knausgård: Min kamp bd 1 hos Tanum på Gardermoen. Jepp. Jeg er på Knausgård-kjøret jeg også! 180 sider inn i boka er jeg ganske oppslukt av unge Karl Ove og hans liv.

Disse bøkene opptar nesten hele Norge å om dagen, har jeg en følelse av. Nå begynner det også å dukke opp mer balansert kritikk og interessant debatt rundt fenomenet. Øitteraturkritikerne har vært usedvanlig enige om hvor fantastiske disse bøkene er. Nesten overraskende enige? Jeg leste med stort interesse Jan Kjærstads innlegg i Aftenposten sist torsdag. Det kan dere lese her. Innlegget på bloggen Verden sett fra Sofienberg har også engasjert enormt. Flott innlegg og en staselig debatt med mange engasjerte lesere og synsere. Innlegget har til og med blitt gjengitt i Dagbladet! Har dere ikke lest den ennå? Gjør det davel!

Jeg klapper sammen macen og suller min lett solbrente kropp i retning restauranten.
Det er fortsatt 4 dager med ferie igjen.