Favoritter i pocket.

Nå har flere av mine favoritter fra 2010 endelig kommet i pocketutgaver:
Ken Follett: Kjempenes fall 
Jonathan Franzen: Frihet 
Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser 
Lars Kepler: Paganinikontrakten

Gode, tykke feriebøker som alle anbefales varmt!

Krimfavoritter. Snart påske. Og sånn.

Tiden frem mot påske vet vi nordmenn hva vi skal fylle med. Det er kvikk lunsj, appelsiner, solbriller, fjellturer, ski, solbærtoddy og/eller varm kakao. Det er hytta. Eller støvete nesten-vår i byen. Uansett hva eller hvor, så er sjansen stor for at det leses kriminallitteratur. Jeg liker krim. Men det må være god krim. Tenkte jeg skulle dele noen av mine krimfavoritter med dere. I tilfeldig rekkefølge.

1. Mo Hayder: Tokyo
Sjeldent har jeg opplevd å bli sugd inn i en historie på den måten som jeg ble i Tokyo. Dette er en litterær krim og en psykologisk studie i like stor grad som en ferd fra mysterium til løsning. Grey lander i Tokyo. Hun har reist til andre siden av planeten for å finne svar på hva som egentlig skjedde under massakren i Nanking. Mannen hun håper skal fortelle henne det lever i Tokyo. Hun må dit. I Tokyo ender Grey opp med å jobbe som nattklubbvertinne mens hun sirkler inn professoren hun mener har svarene på spørsmålene hennes. Det er nok ikke helt normalt at en ung kvinne er så ekstremt opptatt av et ganske sært tema, som Nanking-massakren. Men hendelser i Greys barndom driver henne i søken etter svar. Hendelsene i Nanking skal også vise seg å ha tråder inn i vår tid og inn i miljøet hvor Grey ferdes. Hvis du vil lese en annerledes krim som får deg til å holde pusten lange stunder av gangen - da er dette boken!

2. Lars Kepler: Hypnotisøren og Paganinikontrakten

Sommeren 2009 fikk jeg manuset på en svensk krim som etter sigende skulle være noe av det beste som hadde kommet ut på mange år. Jeg lastet manuset inn på lesebrettet og begynte å lese. Strekklese. Låse døren og skvette av min egen skygge. På forlaget var vi flere som leste samtidig. Det var mye "hvor langt har du kommet....", "hva tror du egentlig...." og "men det kan vel ikke være..." i noen dager, før vi forsiktig jublende kunne si oss enig om at dette var virkelig bra! Da manuset på Paganinikontrakten kom allerede sommeren etter var det ikke noe snakk om annet enn at det ble å strekklese det også.

Hypnotisøren er en blodig affære. Det er ikke å stikke under en stol at handlingen er brutal. Det første som møter oss er en familie som har blitt slaktet ned på grusomste vis. Eneste overlevende er sønnen i familien, som overlever med et nødskrik. Vi blir introdusert for vår helt, politietterforsker Joona Linna. Finlandssvensk. Stillferdig besserwisser. Han har alltid rett og han vet at han alltid har rett. Fornøyelig nok. Hypnotisøren er en psykologisk thriller hvor jeg til tider kom på meg selv med å lure på om det kunne være at det var noe overnaturlig ved hendelsene. Jeg ble holdt i ånde, virkelig.

Paganinikontrakten er en annerledes bok som aller mest kan kalles en action. En ung kvinne blir funnet død ombord i en båt. Druknet. Men hvordan kan hun ha druknet uten å være våt? Samtidig finner man en velstående mann som tilsynelatende har tatt livet av seg selv. Har han det? Og hvis han har det - hvorfor. Joona Linna aner at det er noe som ikke helt stemmer. Han ser noen sammenhenger som ingen andre ser. I Paganinikontrakten føler man seg som leser nesten litt jaget. Det er et driv i handlingen som ligner på en klassisk actionfilm. Blant annet finner man i denne boken den mest troverdig skrevne biljakten jeg noensinne har lest.
Lars Kepler, aka Alexander og Alexandra Ahndoril, er allerede en krimfavoritt. Jeg gleder meg til neste bok om Joona Linna!

3. Robert Wilson: Et lite drap i Lisboa
Mitt første møte med Robert Wilson. Det skulle vise seg å bli et langvarig bekjentskap. I Et lite drap i Lisboa har vi to handlingsforløp. Det ene er drapet på 15-åringen Catarina Oliviera i nåtidens Lisboa. Den andre handlingen starter i 1941 i et krigsherjet Europa. Vi skjønner at disse handlingsforløpene på et eller annet sted vil møtes. Men når? Og hvorfor? Dette er en historisk skildring av andre verdenskrig i like stor grad som en klassisk krimfortelling. En drivende godt skrevet fortelling som holder nerven hele veien i mål. Anbefales!

4. Johan Theorin: Skumringstimen
I 1972 forsvinner en liten gutt på Öland. Han vandrer ut på Alvaret og blir aldri funnet igjen. 30 år senere får hans bestefar en barnesandal i posten. En sandal som må tilhøre gutten som forsvant. Guttens mor, Julia, kommer tilbake til Öland og får nå høre om den ekstremt usympatiske Nils Kant, en mann som forsvant lenge før hennes egen sønn. Men hva skjedde egentlig med Nils Kant, og hvorfor mener flere mennesker at de har sett ham etter at han angivelig skulle være død? I Skumringstimen vever Johan Teorin en fortelling hvor fortid og nåtid er tett knyttet sammen. Sorgen over et mistet barn ligger som en smertefull nerve gjennom hele historien. Dette var en fortelling som jeg fikk vondt i magen av å lese, men som er så godt fortalt at jeg allikevel har anbefalt folk å lese den. Det er en særdeles god krimfortelling. Etter min mening den beste Theorin har skrevet. Men jeg anbefaler også gjerne Nattefokk og Blodleie av samme forfatter.

5. Karin Fossum: Elskede Poona og Varsleren.
Karin Fossum er kanskje den aller beste av de litterære krimforfatterne. Elskede Poona fra 2000 er fortsatt en av mine absolutte favoritter. En indisk kvinne blir funnet drept ute på en åker ved et lite tettsted. Like i nærheten sitter det en mann og venter på kvinnen han møtte i Mumbai. Dette er den femte boken om etterforskerne Sejer og Skarre. I elskede Poona går Fossum dypt inn i psykologien ved et lite lokalsamfunn. For hvem ville vel finne på å skade denne fremmede kvinnen som hadde reist fra andre siden av verden? Hvorfor endte hun livet sitt på en åker på den norske landsbygda. Anmelder Terje Thorsen sier om denne boken at den "sannsynligvis er blant de beste norske kriminalromanene som noensinne er skrevet" i denne anmeldelsen. Han har nok rett.
Favoritt nummer to av Fossum er Varsleren fra 2009. Noen ødelegger den tryggheten. Noen får hverdagen til å plutselig virke truende. Noen får et nabolag til å skjønne at hva som helst kan skje.
En mor finner babyen sin i barnevognen utenfor huset, dynket med blod. Uskadd. En kreftsyk mann får besøk av et begravelsesbyrå. Konrad Sejer får et postkort med en jerv og teksten "Helvete begynner nå". Og det gjør det.
Det jeg likte best med denne boken var hvordan forfatteren minnet meg om hvor trygg jeg kan føle meg i min hverdag. Hva skal egentlig til for å frata meg tryggheten? Setter jeg egentlig nok pris på hverdagen min? Det er så interessant og så reelt. Vi tar lykken vår for gitt og Karin Fossum får oss til å skjønne det.
Det ryktes at det kommer ny krim fra Karin Fossum til høsten. Det håper jeg på. Og gleder meg til.

6. Gert Nygårdshaug: Serien om Fredric Drum
Da jeg begynte i Cappelen i 2006 hadde jeg ikke lest noen av bøkene til Gert Nygårdshaug. Jeg fant ut at det ville være litt flaut å møte ham hvis jeg ikke hadde lest noe av ham. Dermed: leseprosjekt. I stedet for å begynne med Mengele zoo, som kanskje ville vært litt mer åpenbart, så bestemte jeg meg for å begynne på Nygårdshaugs ti bøker om Fredric Drum/Skarphedin Olsen. Her er det mysterier av alle slag, mytologi, arkeologi, historie, filosofi, fysikk, metafysikk og mat. Masse mat. For Fredric Drum driver restaurant når han ikke ramler borti diverse mysterier. Jeg begynte på begynnelsen med Honningkrukken og ble kjapt trukket videre gjennom serien. Det er mye wow, gisp og hey! underveis og i bok nummer ti får man et siste pek fra forfatteren som gjør at man ikke kan annet enn å beundre ham for det ville prosjekt som denne serien faktisk er. Jeg er nok ikke alene om å ønske meg flere krimmysterier fra Gert Nygårdshaug. Denne serien anbefales varmt!

7. Jo Nesbø: Rødstrupe

Jo Nesbø har fått terningkast seks for nesten alle sine krimer. Det er nesten så jeg mistenker at det finnes en egen terning bare for Jo? Personlig mener jeg at han har skrevet mye bra, og jeg er stor fan av bøkene om Harry Hole. Men ingenting er bedre enn Rødstrupe. Rødstrupe er helstøpt med interessant historisk back-drop, første møte mellom Harry Hole og Rakel, driv og action i massevis.
Harry Hole presterer å skyte en Secret Service agent under besøket av President Clinton. Uforskyldt, til dels. Men dog. Harry Hole befinner seg i en delikat situasjon. For å dekke over fadesen ender Hole opp med å bli sparket oppover i systemet, og blir mot sin vilje førstebetjent i POT. I jobben i POT oppdager Hole at noen har forsøkt å smugle en Märklin-rifle inn i Norge. Et våpen som kun finnes i noen få hundre eksemplarer på verdensbasis og er verdt bortimot en halv million kroner. I tillegg et våpen som er ubrukelig til annet enn likvidering. Harry Hole har en utfordring med å finne ut av denne saken som blant annet har linker til de norske frontkjemperne. Uhyre spennende og nesten umulig å legge fra seg. Definitivt den beste av alle bøkene Jo Nesbø har skrevet. Så gjenstår det å se om Jo Nesbø atter en gang får terningkast seks for neste Harry Hole-bok. Den lanseres 9. juni.

8. Olen Steinhauer: Turisten
Dette er min seneste favoritt. Antihelten Milo Weaver er turist. Det vil si en agent i en amerikansk organisasjon underlagt CIA. En agent utenfor og under radaren. En av de som utfører oppgaver som ingen offisielle organer kan ta seg av. Turister har ingen fast tilknytning. De flyr solo. Milo Weaver har også flydd solo i et langt liv som agent. Men nå har han en kone og en stedatter. I tillegg er han i ferd med å bli anklaget for et mord han ikke har utført.
I Turisten blir vi tatt med på en internasjonal katt- og muslek hvor Milo Weaver prøver å unngå straff for noe han ikke har gjort, samtidig som han prøver å finne ut hva som egentlig har skjedd. Underveis blir det mengder av action hvor en pilleknaskende og småalkoholisert Milo svinger seg elegant unna det ene etter det andre forsøket på å ta livet av ham. Han er hektet på fransk 60-talls popmusikk og har svart humor. Det er ikke fritt for at jeg får sansen for denne antihelten på en måte det er lenge siden jeg har opplevd.
Olen Steinhauer skriver agenthistorier på en sånn måte at han er en Le Carré for 2000-tallet (Ja. Jeg er klar over at John Le Carré fortsatt både lever og skriver. Men dere skjønner?). Turisten er tilgjengelig i pocket nå. Bok nummer to om Milo Weaver har også akkurat kommet på norsk. Den heter Exit.

9. Stieg Larsson: Menn som hater kvinner.
Ja. Jeg er klar over at det er en trend å plutselig ikke like denne. Men jeg likte den, og liker den fortsatt. Jeg digger Lisbeth Salander og liker Mikael Blomkvist. Jeg lot meg fascinere av mysteriet med den forsvunnede niesen. Jeg fulgte spent med på alle opp og nedturer. Millenniums skjebne og jakten på å ta de som egentlig er badguys. Javel, så er den ikke litterær nok? Men den er spennende!
De to etterfølgende bøkene er ikke i nærheten, men kan med hell leses de også.

Min påske? Langfredag lander jeg og familien i Bangkok, på vei hjem fra Australia. Påskekrimen min skal leses på stranden på den bittelille Munnork Island i Thailand. Det blir langt fra kvikk lunsj og skiføre i år. Men jeg satser på at det allikevel skal bli litt krim i bokform. Under en palme. I skyggen.

Bergen. Reisebrev?

Sist uke var jeg som kjent i Bergen sammen med gode kollegaer og flotte forfattere fra inn- og utland.
Onsdag rigget vi vindusutstillinger, noe jeg ikke har gjort siden jeg jobbet i bokhandel. Morsomt og FYSISK! Her er noen bilder fra vindusutstillingene jeg og Kamilla lagde hos ARK Beyer:

Butikken i Strandgaten i Bergen.

Sånn ser viduene ut fra insiden.

Vi er så glade i Arne & Carlos. Og så gjør de seg så godt på plakat!

Litt uferdig dokumentarvindu.

Jul på Månetoppen fikk eget vindu. Fornøyd med snøkuletrådene - min idé:-).

Torsdag var det storfint besøk fra flere forfattere fra inn- og utland. Først ut var Carl I. Hagen som holdt et lengre foredrag fra sin bok Klar tale. Interessant å se ham live.

Her er noen bilder fra forfatterinnslagene:

Arnfinn Haga, Inge Eidsvåg og Ørnulf Hodne. Signering hører til etter endt økt.

Disse tre seniorene fortalte og leste fra sine bøker. Arnfinn Haga er aktuell med sin dokumentar fra 2. verdenskrig: Nødlanding. Inge Eidsvåg har skrevet en filosofisk bok om erindringer; Minnene ser oss - denne fikk jeg veldig lyst til å lese etter å ha hørt Inge! Historiker Ørnulf Hodne er aktuell med bok om Folkeskolen i historien.

Gudny I. Hagen begeistrer barna med Jul på Månetoppen!

Forlaget har et veldig vellykket opplegg for barn som heter Bok & Bolle. Vi tok med oss konseptet til Bergen. Årets julekalender på NRK er Jul på Månetoppen. Nå er det bare å finne frem alle blå og røde strikkeluer, for det er det som gjelder fra i morgen og frem til jul. Forfatter Gudny I. Hagen har funnet på universet med røde og blå nisser og alt som hører til. Det ble en skikkelig hyggelig eventyrstund for store og små. Og boller til alle!
For dere som befinner dere i Oslo denne helga, så kan jeg tipse om at det er Bok & Bolle med Jul på Månetoppen hos Cappelen Damm forlag i Akersgata 47/49 førstkommende lørdag klokken 13.00. Det er bare å komme!

ARK Beyer har en wall of fame. Her signerer Mariangela Cacace veggen etter sitt foredrag om den italienske mafiaen.

Mariangela Cacace har skrevet en dokumentarisk bok om den italienske mafiaen. Hun hadde filmfremvisning og foredrag om mafiaen i Napoli. Sterke saker, ikke minst fordi Mariangela har bodd i Napoli og bruker egne erfaringer som utgangspunkt for boken Camorraland. Jeg fikk veldig lyst å høre hennes foredrag i full lengde og håper på å få det til etter nyttår. I mellomtiden skal jeg definitivt få lest boken hennes.

Til slutt var det krim i fokus. Bergensforfatterne Jørgen Jæger og Chris Tvedt startet med å fortelle om sine bøker. Jørgen Jæger kom i vår ut med boka Karma. Chris Tvedt er aktuell med boka Dødens sirkel - en bok som mange av dere vet at jeg er svært begeistret for. Dere kan lese mer om denne her.

Helt til slutt var det svenske Lars Kepler, aka ekteparet Alexander og Alexandra Ahndoril som kom på scenen. De fortalte om sine krimbøker, hvordan de jobber sammen og erfaringene sine med å være Lars Kepler i forhold til hvordan det er å være forfatter under eget navn. Både Alexander og Alexandra har vært forfattere i en årrekke, men da med andre genre enn krim.

Alexander og Alexandra Ahndoril i samtale med hverandre og Bokdama.

Det ble en fin samtale og en fin avslutning av bokfesten hos ARK Beyer.

Arrangementet som sådan ble gjennomført til punkt og prikke både av de involverte fra forlaget og av ARK Beyer. Det man kan undre seg over er hvorfor det ikke kom flere for å høre på og møte forfatterne? Selv om det hele tiden var folk der, så var det på det meste ca 20 tilskuere.
At bergensk presse ikke viste noe som helst interesse for arrangementet eller at det var relativt store forfatternavn på besøk - det er merkelig! Men sånn har det kanskje blitt?

Besøket i Bergen var uansett veldig hyggelig og blir gjerne gjentatt!

Du skal ikkje sova bort sumarnatta

Eller sumardagene, for den saks skyld. Spørsmålet er selvsagt:

Hva skal man lese når dagene er late og nettene er lyse? 

Her kommer Bokdamas (første) ferietips for gode bøker du bør lese i sommerferien:

Kathryn Stockett har jeg skrevet om før. Barnepiken, eller the Help som den heter på engelsk, har det blitt blogget en hel del om den siste tiden. Bloggerne som var med på bloggturnéen om denne boka var rimelig samstemte om at dette er en flott bok! Velfortjent, for dette er virkelig en bok du bør lese i sommer.

Vi befinner oss i de amerikanske sørstater på 1960-tallet. Nærmere bestemt Jackson, Mississippi. Skeeter kommer hjem etter å ha utdannet seg på universitetet. Totalt unødvendig, syns hennes foreldre, da hun ikke har kapret seg noen mann underveis i utdannelsen. Skeeter kommer tilbake til en tilværelse hvor de fleste av hennes venninner allerede har mann, barn og hus. Og hushjelp.

Skeeter begynner å stille spørsmål ved de forhold som hushjelpene jobber under. Den åpenbare rasismen og den nedlatende holdningen den hvite middelklassen har ovenfor sine hushjelper opprører henne. Hun bestemmer seg for å skrive en bok om forholdene. Men hun må skaffe seg noen informanter blant hushjelpene, og det er lettere sagt enn gjort.

Boken er godt skrevet, engasjerende, og tidskoloritten er nensomt lagt. Dette er en bok for alle de som liker en skikkelig god roman, hvor man også føler at man har lært noe i etterkant.
Les gjerne NRKs anmeldelse her og diverse kommentarer fra Bokbloggturnéen her.

Delphine de Vigan: No og jeg. Dette var en av de beste bøkene jeg leste i 2009. Nå foreligger den i pocket og det er grunn nok til å kjøpe den.

Hyperintelligente, 13 år gamle Lou har fått en skoleoppgave. Hun skal holde et foredrag for klassen sin og velge temaet selv. På impuls velger hun å lage et foredrag om hvorfor det er så mange unge kvinner som lever på gaten i Paris. Og dermed må hun ut for å finne noen som kan fortelle henne noe om det.
På Gare du Nord møter hun No. 18 år gammel jente som har bodd på gaten i flere år. Det som starter som en samtale, men ender opp som et nytt prosjekt for Lou. Hvordan redde No?

Familien til Lou har sine egne traumer. Men de bestemmer seg allikevel for å ta No inn i sitt hjem. PÅ godt og vondt setter No igang prosesser som gjør at familien til Lou kanskje blir reddet vel så mye som No? Spørsmålet er: Kan man redde noen? Er det alle som vil reddes?

Handlingen er lagt til Paris, men kunne ha foregått i hvilken som helst større by i den vestlige verden. Den er nydelig fortalt med mye nerve. Det er en sånn bok som blir med deg lenge etter at du har lagt den fra deg. Les den!

Jeg har det siste året også holdt på med mitt Haruki Murakami-prosjekt. Det har vært en sann fornøyelse! Akkurat nå leser jeg Elskede Sputnik. Selv om jeg ikke er ferdig med den, så kan jeg allikevel varmt anbefale den!

Den lenge navnløse hovedpersonen (K) har i mange år vært forelsket i Sumire. Følelsene er ikke besvart, men de to har et godt vennskap. Da Sumire brått forelsker seg i en gift og 17 år eldre kvinne - Miu - så endrer seg livet hennes. Fra en ensom innrøkt, døgnvill skribenttilværelse til et mer glamorøst liv som Mius assistent.
Så mottar K plutselig en telefon fra Miu. Hun befinner seg på en liten gresk øy og er helt fortvilet. Kan han komme til Hellas? K reiser hele veien fra Japan for å så finne ut at Sumire har forsvunnet sporløst. Hvor har hun blitt av?

Som vanlig er boka full av litterære koblinger og referanser. Selv om det er en tilsynelatende enkel historie, så tar den atter en gang tid å lese. På en god måte. Jeg koser meg med hver setning  og er rimelig overbevist om at oversetteren har gjort en fremragende jobb! Nå har jeg 50 sider igjen, men er mer enn sikker på at den holder helt ut.

Hvis du fortsatt ikke har lest noe av Haruki Murakami så anbefaler jeg å starte med Norwegian wood. Imens gleder vi oss til mannen kommer på besøk mandag 23. august på Litteraturhuset i Oslo. MÅ få tak i billetter! Programmet er nå klart og du finner det her.

For dere som vil ha litt mer grøss og gru i ferien så anbefaler jeg fortsatt Lars Kepler: Hypnotisøren. Jeg har akkurat lest ferdig neste bok i serien: Paganinikontraktet (manus), og jeg kan love dere at også den holder mål. Serien om Joona Linna kan ligge an til å blir en av de virkelig store! Heng med helt fra starten!

Paganinikontraktet utgis i Sverige i disse dager. Dere kan lese fint intervju med forfatterne her. Boka utkommer på norsk i oktober/november. Gled dere!

Ha en fin sommerdag, dere!

Høsten er presentert

Det er alltid et rush å presentere bøker for bokhandlerkjedene. I dag har jeg vært sammen med gode kollegaer og presentert høstens bøker hos bokhandlerkjeden ARK. Litt over 2 timer tar det å gå igjennom 154 Powerpoint-sider. Maratonløp for hodet. Snakk på ut- og innpust. Viktige budskap når forhåpentligvis frem. Nå føler jeg meg utladet og allikevel lett euforisk - vet ikke hvordan det går ihop. Middag i godt selskap venter. Jeg tror det blir en fin kveld!

Noen små drypp om høstens utgivelser fra forlaget:
Lars Saabye Christensen kommer med en tilsynelatende fantastisk roman. De som leser er vilt begeistret! Jeg har manus og begynner på den snart...
Erlend Loe kommer med ny bok om Kurt. Hurra! Den skal hete Kurt Kurèr.
Bok nummer to fra Lars Kepler kommer allerede før jul. Den skal hete Paganini-kontraktene.
Jonathan Franzen har jeg allerede sladret om. Freedom kommer i september.
Vigdis Hjorth har skrevet en roman om en beskjeden middelaldrende kvinnelig bibliotekar som reiser til Cuba. Redaktøren sier at det sannsynligvis er det beste Vigdis noensinne har skrevet. Jeg gleder meg!

Så skal vi bare ha en sommer først. Ikke klar for bokhøst eller annen høst riktig ennå - eller?

(bilder via Ungdommens kulturmønstring, Aftenposten og Dagbladet.)

Møt forfatterne bak pseudonymet Lars Kepler!

Onsdag 3. mars kommer forfatterne bak pseudonymet Lars Kepler på Norgesbesøk. Alexander og Alexandra Coelho Ahndoril har et tett program med mange intervju-avtaler, men tar seg tid til å møte noen krimelskende, glade, heldige bokmennesker en tidlig morgen.

Cappelen Damm innviterer nemlig til bokfrokost fra 8.00 - 9.00 i forlagets lokaler i Akersgata 47/49. Forfatterne vil fortelle om sitt krimprosjekt og hvordan de jobber når de skriver sammen som Lars Kepler. Vi kan regne med noen smakebiter fra Hypnotisøren også. Jeg håper personlig at de vil snakke litt om den neste boka i serien også. Den skal etter planen utkomme i Sverige allerede i juli.

Forlaget spanderer kaffe og litt å bite i. Så kanskje Cappelen Damm er stedet for frokost denne dagen?

Lyst å komme? 

Påmelding på e-post til jorgen.brauti@cappelendamm.no senest 2. mars. Det er begrenset med plasser, så det er lurt å melde seg på ganske raskt.


Håper vi ses!

Hypnotisøren

Forlaget skal i vår utgi Lars Kepler: Hypnotisøren. Denne boka ble superhypet i Sverige sommeren 2009 og ble solgt til mange land lenge før den i det hele tatt var utkommet. Noen av dere husker kanskje spekulasjonene i sommer om hvem som skjulte seg bak det som åpenbart var et pseudonym. Etter mye om og men kom det fram at det var forfatterparet Alexandra og Alexander Andhoril som hadde skrevet boka.
Heldigvis er boka er virkelig spennende! Hadde det kun vært hype, så hadde neppe boka ligget i toppskiktet av bestselgerlisten i Sverige i over 6 måneder.

Omslaget som er laget til den norske utgaven er blitt innmari tøft. Det er noe umiddelbart ubehagelig ved det, noe som passer perfekt til boka.

Det er noe helt spesielt med omslaget... Men jeg kan ikke si noe om hva. Dere får ta dere en tur til bokhandelen i begynnelsen av mars og ta en titt på den..

Psst...pssst...snart vår 2010.

På forlaget er vi i full gang med våren 2010. Sånn er det alltid i denne bransjen. Når vi akkurat føler at vi begynner å få litt grep om utgivelsene så kommer det en ny spennende liste med utgivelser. Skal godt gjøres å kjede seg når man jobber med bøker.
Her er noen skjønnlitterære bøker dere kan glede dere til:

Det kommer endelig ny bok fra Torgrim Eggen. Jeg gleder meg stort og skal snart begynne på manuset. Etter planen kommer boken allerede i januar og skal hete Jern.

For krimfansen kan jeg avsløre at det kommer nye bøker fra Arnaldur Indridason, Harlan Coben og Arne Dahl. Det ryktes i gangene at Chris Tvedt også kommer med ny bok til våren, men det er ikke sikkert. Jeg likte hans forrige bok, Rottejegeren, veldig godt og har store forventninger til en oppfølger.

Lars Kepler: Hypnotisøren kommer på norsk i februar/mars. Boken, som ble hypet herfra til månen i sommer da alle lurte på hvem som sto bak pseudonymet Lars Kepler, klarer fint å stå på egne bein også etter at de egentlige forfatterne er "avslørt". Forfatterparet Alexander og Alexandra Andhoril står bak pseudonymet. De planlegger en serie på 8 bøker, skrevet av "Lars Kepler". Jeg syns personlig at Hypnotisøren var ulidelig spennende og at det er en annerledes krim med noen virkelig originale vendinger. Anbefales.

Av de oversatte så vil jeg anbefale dere å lese Kathryn Stockett: the Help. Norsk tittel blir Barnepiken. Dette er en skikkelig god roman med handling lagt til sørstatene i USA på tidlig 60-tall. Rasemotsetninger og kvinnefrigjøring er store temaer i denne bredt anlagte fortellingen. Det er typisk en sånn bok som er vanskelig å legge fra seg.  USA Today har kåret boka til Book of the year. Velfortjent.

En annen oversatt som virker veldig spennende er Bokbindersken av Belinda Starling. Om boka:
London, 1859. Bokbinderiet til Dora Damages mann Peter, havner i gjeld etter at hendene hans er blitt forkrøplet av sykdom. For å redde familien fra å havne på fattighuset, begynner Dora å binde inn dyre pornografiske bøker for aristokrater. Hun spinnes inn i et nett av sex, penger og bedrag, inntil hun innser at familien hun har kjempet så hardt for, nå står overfor nye og farligere trusler. 
For oss som liker bøkene til Sarah Waters og  Rosenrød & Liljehvit av Michel Faber, så tror jeg dette er midt i blinken.

Jeg vet at det er mange som er fans av Elizabeth Gilbert. Hun har gjort supersuksess med sin bok Spis Elsk Lev. I mai kommer hun med ny bok. Den har ikke fått norsk tittel ennå, men heter Committed. A skeptic makes peace with marriage på engelsk.
Om boka: Gilbert har sverget på aldri å gifte seg igjen, men må revurdere standpunktet da kjæresten blir nektet innreise til USA. En vittig og intelligent betraktning over ekteskapet og en hyllest til kjærligheten. 

Mange er vi som har ventet på neste bok fra Jette Kaarsbøl. Hennes debutroman Den lukkede bok tok hele skandinavia med storm i 2004 - har du ikke lest den så er det bare å gjøre det med en eneste gang!  
I midten av april kommer endelig Din nestes hus. Den har allerede blitt anmeldt i Aftenposten i sin originale språkdrakt, og anmelderen skriver "Forfatteren har igjen skrevet et stormvær av en roman".
Hele anmeldelsen finner du her. Liten tvil om at det bare er å glede seg!

Jeg har lest to av vårens utgivelser som er mer litterære dokumentarer.  
Louis Fourniers bok Hvor skal vi hen, pappa har vakt en del debatt på forlaget. Litt om boka: Jean-Louis Fournier hadde to mentalt og fysisk handikappede sønner. Dette er hans kjærlighetserklæring til sønnene, fortalt med sinne, skyld og frustrasjon, men også ømhet, varme og en alltid tilstedeværende humor. 

Vi som har lest boka deler oss rimelig midt på. Det er de som syns den er øm, kjærlighetsfull og humoristisk på en politisk ukorrekt måte. Og så er det de som syns den er respektløs, provoserende og rystende.

Jeg likte den personlig veldig godt og følte at den var full av kjærlighet fra en far til hans to sønner. Nesten et manifest! Det som er helt sikkert er at boka gjør noe med deg som leser - du kan ikke forholde deg likegyldig til denne boka.
Jeg syns også at omslaget har blitt særdeles nydelig.

Den andre boka er Michael Nyqvists selvbiografiske bok Når barnet har lagt seg. Michael Nyqvist er en kjent svensk skuespiller, kjent fra filmer som Tillsammans og ansatt ved Dramaten i Stockholm. Akkurat nå er han aktuell som Michael Blomqvist i filmatiseringene av Stieg Larssons bøker. Om boka: Nyqvist tilbrakte sitt første år på barnehjem. Da han er seks år, får han vite at han er adoptert. Lengselen etter å vite mer om sitt opphav har preget ham siden.
    Da han selv får barn, bestemmer han seg for å finne sin mor og far, og vi får i boka følge ham gjennom hans intense leting, gjennom etablering av egen familie og skuespillerkarriere og livet som kjendis. Vi ser hvordan de manglende røttene i hans liv hele tiden følger ham som en skygge. 

Jeg likte denne veldig godt og føler at den matcher bøker som Åsa Lindenborgs Meg eier ingen eller Mustafa Cans Tett inntil dagene. Den er medrivende og personlig, uten å bli sentimental eller for intim. Det ryktes at det blir forfatterbesøk av Michael Nyqvist i februar. Det håper jeg selvsagt på!

Vel. Dette var bare en liten brøkdel av bøkene som kommer til våren. Jammen godt jula snart er over?