Favoritter i pocket.

Nå har flere av mine favoritter fra 2010 endelig kommet i pocketutgaver:
Ken Follett: Kjempenes fall 
Jonathan Franzen: Frihet 
Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser 
Lars Kepler: Paganinikontrakten

Gode, tykke feriebøker som alle anbefales varmt!

Franzen og Hjorth på Rockefeller?

Hvis du er i Oslo den 19. oktober, så kan du få med deg Bokbadet på Rockefeller med Jonathan Franzen og Vigdis Hjorth. Det finnes fortsatt billetter. Se her.

Jonathan Franzen: Frihet

Omslag fra Cappelen Damm

Det er en liten uke siden jeg la fra meg Freedom eller FRIHET som den skal hete på norsk. 562 sider som tok meg i overkant av to uker å lese ferdig. Og sannsynligvis er noe av det beste amerikansk nåtidslitteratur har å by på.

Omslag fra Cappelen Damm

Når man leser mye, gjerne mer enn de fleste, så går det gjerne en stund mellom hver gang man opplever litteratur som ryster grunnfjellet. Jeg hadde en lignende opplevelse med Franzens forrige roman, Korrigeringer, i 2002. Også den ga meg en følelse av at ALT kunne være mulig i litteraturen. Man vet også at en oppfølger til en slik opplevelse sjeldent blir like god. Den kan bli like god. Jeg sier bare at det sjelden skjer. Men denne gangen skjer det.

Jeg startet forsiktig med Freedom. Tok inn introduksjonen av familien Berglund. Noterte meg at de hadde vært alt man drømmer om, hvis man er en hvit amerikansk middelklassefamilie. The American Dream. Men at noe har gått galt. Hva gikk galt?

Forsiktig går fort over til intenst inne i romanen. Vi suges raskt inn i den terapeutiske selvbiografien til Patty Berglund. Hennes versjon av historien, en fortelling hun navngir Mistakes were made.
Den atletiske jenten som i oppveksten opplever å være annerledes enn resten av familien. Ekstraordinær, men ikke ekstraordinær på riktig måte. Som velger det universitetet som tilfeldigvis er best på sport og ligger lengst unna foreldrenes forventninger.
Ungjenten som lyster etter ham som hun vet er feil, men som velger ham som hun vet er riktig. Walter. Han med alle de gode intensjonene. Ideologen. Den gode vennen. Han som ikke drikker eller doper seg. Han som hjelper til på sine foreldres nedslitte motell ved siden av å være fulltids-student.
Han som etterhvert skal prøve på å ødelegge naturen for å redde den. Han vil prøve å redde den lille fuglen Cerulian Warbler. For å begynne et sted.

Patty velger å være hjemme, å vie sitt liv til å være en perfekt mor. Perfekt mor til to barn, Joey og Jessica. Joey som får all sin mors oppmerksomhet og det meste av hennes kjærlighet, uten å ønske seg det. Jessica, som i sin mors fortelling blir en biperson, alltid i bakgrunnen. Joey som allerede som barn vil være mot alt hans far er for, selv om han i ettertid sier at Walter er hans største forbilde. Joey som innleder et forhold til den farløse nabojenta allerede i barndommen. Connie, som ikke vil noe annet i livet enn å være sammen med Joey. Selvutslettende? Eller komplettert av Joey?
Og han som er feil, Richard, Walters aller beste venn, er den som alltid lurer i kulissene. Selv når han i årevis er fraværende så er han allikevel tilstede i livene til Walter og Patty.

Forsiden på TIME-magazine

Vi får i de forskjellige delene av boka se noe av det som skjer fra de forskjellige hovedpersonenes ståsted, men størstedelen av bokas forskjellige kapitler fortelles i en ren narrativ stil.
Det er mange vinklinger i denne boken, så mange temaer. Og et språk som er nært perfeksjonistisk, setninger man kan lese mange ganger og bli lykkelig av. Men allikevel vanskelig å si akkurat hvorfor den er så god. Mange av temaene har vært behandlet og skrevet om i uendelige variasjoner. Foreldre-barn, ektefelle-ektefelle, vennskap, politikk, kjærlighet, sex, karriære og så mye mye mer. Men det er noe distinkt annerledes. En tone. Noe fornuftig og nærmest tørt, idet forfatteren utsetter hovedpersonene sine for nye prøvelser og til dels tragedier.
Jeg kan si at familien Berglund vil være med meg i lang tid fremover. Kanskje alltid.

Nå gleder jeg meg stort til norgeslansering av boka. Den skal lanseres på norsk i tiden rundt 10. oktober i forkant av forfatterens norgesbesøk. 18. oktober skal han intervjues av John Erik Riley på Litteraturhuset - og jeg skal dit! Dagen etter skal han bokbades på Rockefeller. Det er ikke mye tvil om at det kommer til å handle mye om denne mannen i oktober.
Forsiden på TIME-magazine, som forfatter numer 5 noensinne, og hovedbok i Oprahs Bookclub. Vel. Mye tyder på at dette er Franzens år.

Og alle dere der ute som ennå ikke har lest Franzens romaner - gjør det! Og gled dere!

Fjelltur og lesebortskjemt

Finsevann en tidlig morgen. Hardangerjøkulen/Blåisen i bakgrunnen. Tatt fra vinduet på Finsehytta.

Fjellet var deilig. Det burde nesten være ulovlig å ha så fint vær som det vi hadde på Finse denne helga. To dager med sol og veldig lite vind, godt selskap, god mat og store opplevelser. Syv timers tur med brevandring på Blåisen fredag og fem timers tur til Klemsbu på lørdag. Resultatet er en ganske stiv og støl, men veldig tilfreds kvinne.

I tillegg kom jeg godt igang med Jonathan Franzens Freedom. Etter 200 sider jeg jeg langt på vei enig med DNs anmelder: Det er et mesterverk, forutsatt han greier å holde koken hele veien ut. Diverse amerikanske anmeldelser tyder på det.
Det er en passe komplisert familie vi blir kjent med i Franzens nye roman. Men de er skrudd på en annen måte enn det jeg husker fra Korrigeringer i 2002. Skal ikke se bort ifra at historien også denne gang tar noen uventede turer. Jeg forventer det. Men foreløpig er jeg godt fornøyd med å lese den angivelige biografien til Patty - Mistakes were made - og lure på om det blir noe mellom henne og Richard, tenke på hva som kan være greia til Walter, hva som som gikk galt i deres tilsynelatende perfekte forhold til barna. Mest av alt Joey. Men ikke minst Jessica. Vil hun noensinne slippe til i sine foreldres liv? Så mange historier i historier allerede etter mindre enn halve boka.

Gledelig nok for mitt leseliv så skal jeg reise til Stavanger i morgen og blir der i to dager. Bør bli mulighet til å lese boka ferdig da.

Jeg føler med lesebortskjemt akkurat nå. Før jeg begynte på Freedom så leste jeg Gaute Heivolls bok: Før jeg brenner ned. Det er så absolutt en bok alle bør få med seg. Jeg må si meg enig med Lars Saabye Christensen som omtaler Heivoll som en betydelig stemme i den unge samtidlitteraturen. I Før jeg brenner ned kan man godt si at Heivoll beveger seg i Knausgårdland på mange måter. Den semibiografiske bakgrunnshistorien om pyromanen som herjet på sørlandet i 1978 danner utangspunkt og ramme for forfatterens erindringer og undring rundt seg selv, sin rolle, samfunnet og sin egen familie. Kanskje også hvor lett det kan være å miste grepet om tilværelsen. På mange måter også eksistensiellt. Boka er skrevet i relativt jordnært språk, men med psykologisk nerve og tilløp til thrillerverdier.

Så med andre ord har jeg nå funnet gull to ganger etter hverandre! Selv om jeg leser mange gode bøker i løpet av et år, så er det sjelden jeg kjenner at jeg finner bøker som ryster grunnfjellet så tett på hverandre.

Håper dette kan være bøker som også dere kan like.

Ut på tur. Ikke jobb denne gangen.

Såvidt touch down etter Ålesund i går. Kjapp tur hjemom for å skifte ut trillekoffert og bysko med fjellsekk og fjellstøvler.

Forlagets turlag skal på tur til FINSE! I morgen er det brevandring på Blåisen som står for tur. Og på Finse er det meldt 8 grader, SOL og nesten vindstille. Perfekt! Om et øyeblikk løper jeg mot toget, og med meg i sekken har jeg Jonathan Franzens nye bok: Freedom. Skal bli deilig med i overkant av 3 timer med lesing...

God helg dere!

Det kommer ny roman fra Jonathan Franzen!

Jonathan Franzen kommer med ny bok i september. Endelig er det en ny ROMAN. Den skal hete Freedom på engelsk og er planlagt å utkomme i norsk språkdrakt relativt kort tid etter den engelske utgaven foreligger. Hurra!!

Jeg leste Korrigeringer  når den utkom i 2002 og har ventet på ny roman siden. Historien om familien Lambert og deres utfordringer i til dels amerikansk middelklasse-virkelighet er et mesterstykke. De voksne barnas utfordringer med å finne rettside på nåtidens virkelighet (?) og deres mors desperate forsøk på å samle familien i noe som kan minne om 50-tallets lykkeland ispedd en god dose Twilight-zone. Bare alle kommer hjem til jul, så skal nok alle bli lykkelige...

Ikke lest den? Gjør det! Jeg i min tur håper på å få kloa i Freedom med en gang den foreligger.