Fjelltur og lesebortskjemt

Finsevann en tidlig morgen. Hardangerjøkulen/Blåisen i bakgrunnen. Tatt fra vinduet på Finsehytta.

Fjellet var deilig. Det burde nesten være ulovlig å ha så fint vær som det vi hadde på Finse denne helga. To dager med sol og veldig lite vind, godt selskap, god mat og store opplevelser. Syv timers tur med brevandring på Blåisen fredag og fem timers tur til Klemsbu på lørdag. Resultatet er en ganske stiv og støl, men veldig tilfreds kvinne.

I tillegg kom jeg godt igang med Jonathan Franzens Freedom. Etter 200 sider jeg jeg langt på vei enig med DNs anmelder: Det er et mesterverk, forutsatt han greier å holde koken hele veien ut. Diverse amerikanske anmeldelser tyder på det.
Det er en passe komplisert familie vi blir kjent med i Franzens nye roman. Men de er skrudd på en annen måte enn det jeg husker fra Korrigeringer i 2002. Skal ikke se bort ifra at historien også denne gang tar noen uventede turer. Jeg forventer det. Men foreløpig er jeg godt fornøyd med å lese den angivelige biografien til Patty - Mistakes were made - og lure på om det blir noe mellom henne og Richard, tenke på hva som kan være greia til Walter, hva som som gikk galt i deres tilsynelatende perfekte forhold til barna. Mest av alt Joey. Men ikke minst Jessica. Vil hun noensinne slippe til i sine foreldres liv? Så mange historier i historier allerede etter mindre enn halve boka.

Gledelig nok for mitt leseliv så skal jeg reise til Stavanger i morgen og blir der i to dager. Bør bli mulighet til å lese boka ferdig da.

Jeg føler med lesebortskjemt akkurat nå. Før jeg begynte på Freedom så leste jeg Gaute Heivolls bok: Før jeg brenner ned. Det er så absolutt en bok alle bør få med seg. Jeg må si meg enig med Lars Saabye Christensen som omtaler Heivoll som en betydelig stemme i den unge samtidlitteraturen. I Før jeg brenner ned kan man godt si at Heivoll beveger seg i Knausgårdland på mange måter. Den semibiografiske bakgrunnshistorien om pyromanen som herjet på sørlandet i 1978 danner utangspunkt og ramme for forfatterens erindringer og undring rundt seg selv, sin rolle, samfunnet og sin egen familie. Kanskje også hvor lett det kan være å miste grepet om tilværelsen. På mange måter også eksistensiellt. Boka er skrevet i relativt jordnært språk, men med psykologisk nerve og tilløp til thrillerverdier.

Så med andre ord har jeg nå funnet gull to ganger etter hverandre! Selv om jeg leser mange gode bøker i løpet av et år, så er det sjelden jeg kjenner at jeg finner bøker som ryster grunnfjellet så tett på hverandre.

Håper dette kan være bøker som også dere kan like.