Vi leser nordisk #2. Harald Voetmann: Vågen

Den danske forfatteren Harald Voetmann er nominert til Nordisk råds litteraturpris for sin lille "roman" Vågen. Våken ville nok være riktig oversettelse til norsk. Det er pussig liten bok som jeg ikke blir helt klok på. ROMAN står det på omslaget. Det meste av innholdet er relativt kjente historiske fakta om den romerske naturviteren Plinius den eldre og hans nevø Plinius den yngre. I tillegg serveres vi tilsynelatende (tilsynelatende må jeg si, siden jeg ikke vet om det er reelt) utdrag fra Plinius den eldres verk Naturalis Historia. Snodig nok visste jeg hvem disse Pliniusene var, etter å ha sett en spennende dokumentar om vulkanutbruddet som begravde Pompeii og Herculaneum (alt man får med seg...)

I noen korte scener blir vi presentert for hendelser i Plinius den eldres liv, gjerne med kommentarer i ettertid fra Plinius den yngre. Inngangen til hendelsene har også gjerne utgangspunkt i utdragene fra Naturalis Historia.

"Citat, Naturalis Historia: Mennesket er det eneste dyr, der skammer sig efter den første parring; et tydeligt tegn på, at livets ophav er skammeligt. De øvrige dyr parrer sig på et fastlagt tidspunkt af året, men mennesker gør det når som helst, både dag og nat. Der er en grænse for de øvrige dyrs parringslyst, men for mennesket er der næsten ingen."

Det er en brutal verden Plinius den eldre forsøker seg på å beskrive. En verden hvor drap og sex er en like naturlig del av livet som det å spise. Plinius den eldre er overveldet over verden rundt seg og undrer seg over det aller meste. Forholdet mellom våken og drøm er en av temaene som drøftes. Noen av de drøyeste scenene i boken beskriver en iscenesettelse av månegudinnen Diana - også gudinne for fruktbarhet og jakt -, symbolisert ved at en mannlig skuespiller utkledd til gudinnen tar livet av drektige dyr og en gravid kvinne. Underholdning var noe helt annet på tiden under keiser Vespasian. Overflod og overmakt er også ord som beskriver verdenen for den priviligierte stand som Plinius den eldre tilhørte. Forhold mellom herrefolk og slaver, eierskap og frihet.

Dansk er ikke min sterkeste side, det innrømmer jeg. Men jeg mener at Voetmann har en lyrisk form som kler dette brutale og uforståelige godt. Det er ingen tvil om litterær kvalitet. Jeg ser at forfatteren har oversatt verk av Plinius den eldre til dansk og regner med at han er en mann som kjenner stoffet godt. Uansett sitter jeg igjen med et spørsmål om hvorfor? Hva er det Voetmann prøver å fortelle meg? Hvorfor denne versjon av en allerede kjent historie? Boken er kun en liten flis på 150 sider. Dog 150 sider tungt fordøyelig. Langt ifra noen favoritt. Dessverre.