søndag 13. juni 2010

Bokarv

Tiden går. Slekter skal følge slekters gang. For noen uker siden mistet vi den siste linken til en generasjon, da min farmor falt fra. Nå er det mine barns bestemor og mormor som er eldst i vår familie. Alt for få igjen.



Familie forsvinner. Men noen ting består. Det har vært ukompliserte skifter og foreløpig velsignet lite krangling i familiene våre. Jeg er glad for dette. Og siden det er velkjent at vi er glade i bøker, så har vi gjerne fått litt ekstra av dem. Kanskje ikke alt som er så interessant at man blir sittende og lese det fra perm til perm. Men det er fine tegn på svunnede tider i vår historie.

Et av de mest interessante arvestykkene er Snorre Sturlessons norske Kongers Sagaer fra 1838. Den er i særdeles dårlig stand og bærer preg av å ha vært velbrukt i snart 200 år. Vi må få restaurert den, men jeg er redd for at det også vil fjerne preget av akkurat dette. Den har min mann arvet fra sin farsfamilie.

Det er ingen i familien til min mann som kjenner historien bak akkurat denne boken. Familien har prester i generasjoner bakover, så det er trolig at familien har vært belest. Men dette må ha vært en kostbar investering i 1838? Vi har selvsagt også en samling med salmebøker og gamle bibler også, men jeg syns at akkurat denne boka er aller mest interessant. Skulle gjerne ha visst mer om den.


Mitt aller kjæreste arvestykke er en utgave av Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok fra 1946. Den har tilhørt min bestemor og var en gave til henne fra min bestefar. Den er velbrukt, full av notater og løse ark med oppskrifter. Det var det eneste jeg ønsket meg fra deres hjem da tingene ble fordelt. I denne finnes den beste oppskriften på rabarbragrøt - akkurat som bestemor laget den. Her finner jeg også standardoppskrifter på alt fra suppekraft til dyrestek - hvis jeg skulle få det for meg å lage det!


Kanskje er det å forsterke kjønnsrollene i denne tiden. Men det var det min bestemor gjorde - hun tok seg av hus og hjem, hun lagde mat, hun var engasjert i Sanitetsforeningen og hun var glad i fine klær. Når jeg bruker denne boka, eller ser den stå i hylla på kjøkkenet, så føler jeg at hun er med meg. Det er fint.

Denne utgaven fra 1946 er 17. utgave. Opplaget er oppe i 135.000 bøker! Det sier litt om hvor mange det finnes av disse bøkene i de norske hjem. Dette er den originale. Bibelen for norsk mat! Første utgave kom ut i 1914. Siste utgave hos Aschehoug forlag kom ut i 2008.

Fine bokskatter og en flott arv!

5 kommentarer:

  1. Så mange fine skatter:-) Vi har også en Snorre Sturlesson hjemme, men den er yngre. Den er også veldig slitt. Jeg liker tanken på at her har generasjoner sittet og bladd i boken, og lest, slik som vi gjør.

    SvarSlett
  2. Jeg elsker gamle bøker.Jeg har også pleid å arve bøker i familien når noen dør, siden jeg er lesehesten her.
    Vet ikke om dere har gjort det, men det kunne kanskje vært en ide å få gjort en verdivurdering av Snorres kongesagaer og forsikret den? Vil tro den er verdt en del.

    SvarSlett
  3. Kongesagaene er som sagt (og vist) i skrekkelig dårlig stand, og dermed sikkert ikke så veldig verdifull. Men vi skal sjekke hva det koster å få restaurert den. Den er aller mest viktig som familiearv, så det blir nok ikke forgyllet lær...

    SvarSlett
  4. Kondolerer med å ha mista farmora di.

    Så fine gamle bøker du har. Forhåpentlegvis kan de fått satt i stand Snorre, utan at den ser ny ut av den grunn.

    Elles så burde du kanskje revurdere bruken av ordet "forfordelt" - ifølge ordboka betyr det å gi nokon mindre enn dei har rett på ved fordeling. Lett ord å bomme på ;-)

    SvarSlett
  5. Oups! Det skal selvsagt korrigeres med en gang! takk for tilbakemelding Eva!

    SvarSlett