Hverdagsmelankoli

En liten dag i klem. Burde nok egentlig ha tatt meg fri, men tenkte det ville være lurt å få unna litt. Så mange andre som har tatt en deilig lang 17.mai-helg, alt ligger til rette for en effektiv arbeidsdag. Rydde opp i innboksen. Sørge for å ha kundeplaner på stell og pulten støvfri. Til en forandring. Men nei. Liten slapp frøken. For så vidt feberfri, men uten noen som helst intensjoner om å feire noe som helst i barnehagen i dag. Når verken boller, is eller pølser frister, så er det bare å innse at barnet er sykt.

Hjemmekontor. Høres fint ut, men er bare stress så lenge man ikke har hjemmet for seg selv.
"Mamma. Mamma. Mamma. Mamma! Mamma!! MAMMAAAHHHH!!!!" Konsentrasjon? Ikke akkurat. Huset er langt ifra ryddet eller vasket til 17. mai. Vinduene er grimete av støv og pollen - for ikke å snakke om røde kløende øyne som er fulle av det samme. Klær skulle ha vært vasket. Kaker skulle ha vært bakt. Men ikke i dag. Dette er en sånn dag da jeg føler for å bare legge meg rett ned på gulvet og stirre tomt ut i luften. I noen timer.

Jeg øyner en rolig kveld. Humøret tilsier lettest mulig underholdning. Tror det blir Sookie Stackhouse som får æren av min oppmerksomhet. Eller kanskje noen episoder av Treme. Vidunderlige Kristian Lundberg fortjener å leses på bedre humør. Och allt skall vara kärlek er en bok jeg ønsker skal vare lenge. En nydelig oppfølger til Yarden.

Med forhåpninger om en bedre dag i morgen. Med champagne.

GOD 17. MAI, DERE!

PS: Noe fikk jeg tross alt gjort i dag. Jeg har sett over programmet for Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Jeg har blogget om det på Bokdama@work her.

Illustrert om familielivet

For noen år siden kom svenske Lotta Sjöberg ut med boken Babybekjennelser. Det er en hysterisk morsom illustrert bok om graviditet, fødsel og livet med baby. Man kan si traff meg rett i fletta på riktig tidspunkt i livet mitt.
Stor var min lykke da jeg oppdaget at det har kommet en oppfølger: Family Living - den ostädade sanningen.
Yes. Fortsatt morsomt. Veldig. Så morsomt og gjenkjennelig at tårene sprutet og forsøkene på å gjenfortelle morsomhetene forsvant i uartikulerte snøft. 

De to eksemplene dere ser avbildet er temaer jeg glatt kan relatere til. Kunne vært meg. Rett og slett.

Blogg. Kan man jobbe med det?

Aktiviteten her på bloggen har vært lav i vår. Fra å blogge flere ganger i uken i nesten to år, har jeg avspist leserne med innlegg i snitt annenhver uke. Det er på tide med en liten forklaring.

Da jeg startet bokbloggen min i 2009 var det mest av alt for å finne ut hva blogging var. What´s the Hype? Omtrent samtidig sjekket jeg ut andre av de nye sosiale mediene, slik som Twitter. Facebook ble utforsket for å finne ut nye måter å kommunisere på. For det er det vi gjør. Vi kommuniserer på en relativt ny måte. Overkommuniserer, syns noen. Men dog. Kommunikasjon.

Det er ikke fritt for at denne måten å kommunisere på passer meg godt. Jeg liker det. Jeg syns det er morsomt, interessant og det gir meg mye. Mange av de jeg har møtt i de sosiale mediene - om det har vært ren digital kontakt eller mennesker jeg har møtt IRL som resultat av bloggingen og twitringen min - har vært med på å utvide horisonten min. Verden har blitt større. Og mindre.

Da Cappelen Damm bestemte seg for å virkelig ta tak i å lage en strategi for tilstedeværelse i de sosiale mediene - i motsetning til den veldig morsomme, men langt i fra planlagte aktiviteten som noen av oss som jobber for forlaget har drevet med de senere år - så var jeg heldig nok til å være med på laget. Det har vært et overskuddsprosjekt som egentlig ingen av oss som var involverte hadde tid til. Men vi fikk det til. Planer ble laget. Strategier kom på plass. Entusiasme ble tent. I en organisasjon som den vi har i Cappelen Damm så er det meste mulig. Folk har lyst. Men det er en stor organisasjon.

Som jeg har sagt før. Jeg har en av de kuleste jobbene på en av de kuleste arbeidsplassene. At jeg i tillegg har fått lov å utfolde meg i arbeidstiden med det som egentlig er en hobby, er ganske fantastisk.

Allerede i begynnelsen av 2011 startet jeg opp små minikurs i Twitter for ansatte på forlaget. Morsomt og spennende. Så ble det besluttet at forlaget skulle starte forlagsblogg, noe jeg har hatt ønske om i lengre tid. En skikkelig kul en. En forlagsblogg som ikke helt ligner på noen andre forlagsblogger. En som viser alle aspektene av et forlag. Fra forfatterne via redaksjonene, produksjon og design. Helt frem til lansering og markedsføring av en ferdig bok.

Helt fra skissestadiet har jeg vært med og jobbet med den nye forlagsbloggen, som en del av et team. Vi har tegnet og tenkt. Snakket med folk. Hvem skal blogge? Hva skal vi blogge om? Må alt som publiseres være forlagsrelatert. Hva med de tekniske tingene. Kan vi få en boks der og en kalender der, og kan den fargen der være en tanke dypere?

Så dro jeg på ferie og overlot hele prosjektet til kollegaene mine. Kanskje ikke noe jeg ville ha gjort hvis jeg hadde visst om dette i høst. Men ferien var nå en gang planlagt og billetter var kjøpt. Det var bare å stole på at dette ville gå helt fint uten meg i en måneds tid. Det har virkelig gått helt fint.

Resultatet av all jobbingen har blitt en forlagsblogg som ingen har sett maken til. I det minste ikke jeg. Før nå. Den heter Forlagsliv og består av en nyhetsblogg hvor man finner aktuelt stoff om ting som foregår på Cappelen Damm-huset og i forbindelse med våre utgivelser. I tillegg fungerer Forlagsliv som en bloggportal inn til i overkant av 20 personlige blogger, skrevet av ansatte på forlaget. Vi har også en egen gruppe som heter Forfatterliv. Her kommer de av våre forfattere som ønsker det til å blogge på egne personlige blogger.

Og hva med meg da? Jeg har fått den ærefulle oppgaven å jobbe som redaktør for bloggen. Jeg jobber med blogg. Og Twitter. Og Facebook. Og alt annet jeg kan komme på av plattformer for digital kommunikasjon. Mål: Få enda flere mennesker til å lese enda flere bøker. Kan man gjøre det via nettet? Det tror jeg man kan.

Svaret er altså ja. Man kan jobbe med blogg. Hobbyen min har blitt jobben min. Det ville jeg aldri trodd i det jeg satte meg ned og skrev dette innlegget i februar 2009. Men sånn er det nå. I 2011.

Hva skjer nå med Bokdama? Bokdama skal fortsatt være min private blogg. Den hvor jeg legger ut bokomtaler av alle typer. Hvor jeg snakker om bokhyller og bokmøbler. Hvor jeg står helt fritt å skrive om det som passer meg best. Som regel bøker. Sånn er det jo.
Men Bokdama har fått en ny søsterblogg: bokdama@work på Forlagsliv.no. Når jeg er på jobb kan jeg ha akkurat så stor fokus på Cappelen Damm som det passer meg. Jeg vil snakke om min hverdag på forlaget og legge ut innlegg som er laget spesielt for forlagsbloggen. Noen innlegg kan det hende at jeg legger ut begge steder. Jeg vet ikke ennå. Det er nytt og spennende. Det går seg til underveis. Tenker jeg.

Så min oppfordring akkurat nå: Gå inn på Forlagsliv.no og se på min nye "baby". Les! Kommenter! Jeg håper og tror at det kan være et nettsted hvor det vil skje mye spennende.

Touch Down. Oslo.

Bokdama på stranden. Great Ocean Road. Et eller annet sted. Foto: Anette Garpestad

Jeg er hjemme. Har landet på toppen av kloden igjen. Venner, familie, kollegaer og andre kjente spør "hvordan var det?", "fin tur?", "hvordan føles det å være hjemme igjen?", eller legger til et mer lakonisk "så var det tilbake til hverdagen, da?". Det å reise er alltid litt lettere surrealistisk. Først er man her. Så er man plutselig på andre siden av jordkloden. Så er man like plutselig hjemme igjen.

Mye har skjedd underveis. Jeg kunne sikkert ha laget en egen blogg om Australia og alle opplevelsene derfra. Jeg føler at jeg bare har lyst å dele litt. En liten smakebit, i tillegg til det dere har fått fra før. Så, altså. 3 ukers highlights, i tilfeldig rekkefølge:

1. Besøk hos Sven og Anders på Philip Island. På klippen over Sørishavet. Neste stopp Antarktis. Den mest intense stjernehimmelen jeg noen gang har opplevd. The Little Penguin. Magical place on earth!

2. Great Ocean Road. Skyfri himmel. Hav. Klipper. Lys.

Solnedgang sett fra St. Kilda i Melbourne. Foto: Anette Garpestad

3. Møtet med Shaun Tan i Melbourne. Usedvanlig hyggelig.  Jeg gleder meg til å møte ham på Litteraturfestivalen i Lillehammer i slutten av mai. Melbourne var også min byfavoritt på turen. All ære til Sydney og Brisbane, men Melbourne stiller i en egen liga.

4. Campingplassen i Narooma. Med fargerike parakitter, så tamme at de spiste fra barnas hender. Og en strand så perfekt som det er mulig å få den. Sand så fin at den knirket når vi gikk på den.

Stranden ved campingplassen i Narooma. Og en mann. Foto: Anette Garpestad

5. Trivelige Byron Bay, hvor jeg også nesten helt tilfeldig møtte Gietlitevink-Maren:-). Hvor kult var ikke det?

6. Fergeturen fra Manly inn til Sydney. Den aller mest perfekte måten å se Operaen og Harbour Bridge.

Café La bas i Manly. Fantastisk kaffe. Alt for liten plass. Foto: Anette Garpestad

7. Manly. Jeg tror jeg kunne ha bodd der. I et litt slitent hus med en fabelaktig treveranda, overgrodd med klatreplanter. Henge ut på stranden. Drikke timevis med kaffe på Café La bas.

8. Alle dyrene. Overalt. Kenguru, koala, hai, dugong, possum. Høns. Pingviner. Nebbdyr. Uendelige mengder med kuer og sauer. Parakitter. Og the Australian Magpie, som så langt ifra oppførte seg eller så ut som en skjære. Jeg later som om jeg ikke så en gedigen Huntsman krabbe inn under kjøleskapet. Og den slangen jeg tråkket på var sikkert ikke farlig....

9. Brisbane med besøk hos Inger Lise, Tim and the kids. We love your house, guys! And you, too! Laid back på den superdigge terrassen, hvor vi grillet og fikk besøk av en possum. Og spiste kenguru. Og besøket på Avid Reader, selvsagt.

10. Triple J radio! Hvis bare gud ville bevilge meg en slik radiostasjon i Norge. Mengder av kul, ny og langt ifra mainstream musikk. Interessante features. Morsomme programledere. Love it! Morsomt innslag var da Fredric fra Datarock lagde konkurranse for australierne hvor de skulle fortelle hva en Hvit dame er. Funny.

Surfers Paradise. Love the name, hate the place. Men bildet ble fint. Foto: Anette Garpestad

Så. Det var kortversjonen. Den lange versjonen blir jeg nok aldri ferdig med. Men jeg kan si dette: Australia - I will be back. One day, I will.

Et bokhandlerbesøk i Brisbane, Australia

The Avid Reader i Brisbanes West End. Foto: Anette S. Garpestad

Vi har ankommet Brisbane. Siste stopp på vår australske roadtrip. Bobilen (eller: The White Whale, som vi har navngitt den) er avlevert. Nå er vi på besøk hos venner av oss i et hus på påler i Corparoo. Deilig å være litt i ro. Litt forsiktig sightseeing, men mest av alt deilig lat liv på terrassen. Vi har sett gekkoer og svære flaggermus. I går kveld fikk vi besøk av en possum. Han holdt meg med selskap mens jeg drakk litt australsk rødt og leste. Fint.

Min gode venninne Inger Lise vet hva jeg liker. Hun tok meg like godt med direkte til den superhyggelige bokhandelen The Avid Reader i Brisbanes West End. Det er en bokhandel som minner mye om Tronsmo i utvalg og størrelse. Helt klart en bokhandel for bokelskere. De ansatte var veldig opptatt av å snakke med kundene og ville gjerne komme med tips. Jeg brukte en pen sum dollars på bøker, kort og annet realtert som et bokmenneske kan føle behov for. Slik som en vannflaske med Jack Kerouacs On the Road i Penguin-design. Sånt må man like.

Fine vannflasken. Kjekt å ha. Foto: Anette S. Garpestad

Og så. Etter at man er ferdig med å browse i hyller og på bord. Da er det bare å trekke ut i den deilige bakgården og slappe av med litt deilig kaffe, en kakebit eller lunsj. Trenger jeg å legge til at personalet i den bittelille kaféen også var veldig hyggelig? For et fint sted, rett og slett. Anbefales!

Dagens fangst, med junior i bakgrunnen. Ungene digget også The Avid Reader, by the way. Foto: Anette S. Garpestad

Etter noen timer i bokhandelen tok vi oss en tur til Gallery of Modern Art (GOMA) hvor ungene kunne fryde seg over Kids festival. Hele det gigantiske anlegget var fullt av utstillinger og workshops beregnet på barn. Blant annet en 3 etasjer høy sklie og et stort rom fullt av lilla balonger. Ja: Mor frydet seg også!

Nå er vi på vei ut i regnskogen. Vi har lovet ungene at de skal få se litt jungel før vi drar. I dag er siste sjanse. I morgen: fly til Bangkok. Australiaeventyret er snart over.

Greetings from Byron Bay, Australia.

Sørishavet. The Nobbies, Philip Island. Foto: Anette S. Garpestad

Kjære dere. Australia er langt ifra noe internettland. For denne damen betyr det seriøs internett-rehab. Noe som sikkert har vært sunt og smart. Men det var da langt ifra meningen å la dere sitte fullstendig uoppdatert i ukevis!

Vel. Nå sitter jeg på The Balcony i Byron Bay. Fungerende wifi. Hurra!
Det har vært en lang kjøretur i bil og bobil de siste ukene. Vi hadde en fantastisk start på Australia-eventyret på Philip Island utenfor Melbourne. En høststille og rolig plass hvor det på denne tiden av året strengt tatt var bare oss. Vi fikk behørig hilst på Koalabjørn, Wallaby (liten kenguru) og the Little Penguin, som er verdens minste pingvintype. De lever vilt på Philip Island og det var virkelig en opplevelse å se dem paradere opp av havet i skumringen.
Jeg fikk også et hyggelig møte med forfatter og illustratør Shaun Tan inne i Melbourne. Fantastisk at denne ALMA- og Oscarvinnende mannen hadde til til lunsj med meg! Dette lover jeg at dere skal få høre mer om etter hvert...

Great Ocean Road. Foto: Anette S. Garpestad

Vi tok en kjapp todagers tur ned The Great Ocean Road i stålende sol. Det var en opplevelse, om enn litt heseblesende siden vi egentlig ikke hadde satt av tid til å dra den retningen.  Men Twelve Apostles (som strengt tatt bare er 6,5 igjen...) i soloppgang var absolutt verdt turen!

Sydney var et naturlig og selvsagt stopp på veien. Én dag med sightseeing inne i byen og én deilig dag på stranden i Manly. Tror fint jeg kunne ha flyttet til Manly. Deilig avslappet stemning og mange hyggelige mennesker. Ikke minst våre verter på Manly Beach House.
Så: Regn. Man må regne med det. Etter én regnfull natt i fantastiske(!) Cresent Head dro vi videre mot Byron Bay. Og her blir vi til vi skal levere bobilen i Brisbane på tirsdag. Jeg bryr meg ikke om hva slags vær vi har. Det er 23 grader varmt og like varmt i vannet. Da må det bare regne for min del, jeg har det fint. Akkurat nå for eksempel. Det bøtter ned. Jeg drøyer turen min tilbake til campingplassen og bestiller meg en Stone & Wood til.

Så. Får man lest på en slik tur? Svaret er egentlig, nei. To voksne og to små barn i en bobil, stadig vekk på reisefot. Det blir ikke mye tid til å lese. For ikke å snakke om plass! Foreløpig har jeg lest Lucinda Rileys bok Hothouse Flower (utkommer på norsk i juni: Orkidéens hemmelighet). En dramatisk og underholdende roman av den ekstremt romantiske typen på bortimot 600 sider. Passet perfekt for en tur som denne! Nå har jeg påskepassende nok begynt på sørafrikansk/australske Peter Temples hyllede krim Mørk kyst. Blir bra.

Sydney. Operaen. Selvsagt. Foto: Anette S. Garpestad

Nå har vi noen få dager igjen i Australia. Fra tirsdag av besøker vi venner i Brisbane og gleder oss veldig til det. Håper det blir noen rolige dager, men mest av alt blir det fint å catch up og hang out! Lenge, lenge siden sist.
Langfredag reiser vi tilbake til Bangkok for å så ha noen rolige dager på Mun Nork Island i Thailandbukta. Vi snakker seriøs bungalow, strand og hav. Så er det tilbake til mai og vår i Norge. Det blir sikkert fint det også. Sukk...

PS: Jeg ble "intervjuet" av Johanna L hos svenske Bokhora rett før jeg dro på ferie. Det ble publisert for litt siden og dere kan lese det her.

Hva pakker man?

The Outback. Not going there...

Jeg har alltid vært god på å planlegge. Gjerne lenge i forveien. Lister i excel. Sirlig innføring i kalender. Etter hvert: står det ikke i kalenderen i Outlook, så finnes det ikke i min verden.

Noe er litt annerledes nå om dagen. Litt for mange baller i luften, nye prosjekter. Livet. Og sånn. Jeg innser plutselig at det er mindre enn tre døgn til avreise. Den lange turen! Den til andre siden av den blå planet. Jeeeez! Jeg skal til Australia!! VI skal til Australia. På onsdag. Og jeg har ikke begynt å pakke ennå.

Hva trenger man i Australia? Jeg tenker Heaps of Books til lange kvelder i bobilen. Noen Kick Ass Magic Spells som holder the Creapy Crawlies på avstand. En kjempestor kniv til å holde Crocs på avstand (ja, det gjelder skotøyet også...). Hurtigkurs i korrekt aussie-english slik at jeg husker å si G´day på riktig måte. Bikini - til bad i ferskvann, siden jeg er skeptisk til hai av typen hvit. Kamera - eller iPhone om du vil.

Litt mer alvorlig. Er det noen av dere som har gode tips til hva vi bør gjøre og se? Vi starter i Melbourne og kjører via Sydney til Brisbane. Foreløpig er det stort sett reiseruten som er lagt, innholdet tar vi underveis. Jeg vil gjerne også ha gode tips om Australsk litteratur. Steve Toltz blir med i reisebiblioteket. Jeg er også stor fan av Sonya Hartnett og Shaun Tan (som jeg by the way skal se på Lillehammer i mai - hurra!). Det må finnes fler!

Jeg regner med å holde dere oppdatert undeveis. Min etter hvert veldig skittengrå hvite mac blir med i bagasjen. Online også Down Under. Men på litt motsatt tid på døgnet. Blir merkelig og opp ned.