Litt håpløst romantisk, jeg.

Hver år skjer det samme. Valentine. Ja. Vel. Ganske glorete og litt over the top. Og man trenger vel ikke en egen dag for romantikk og kjærlighet - eller? Man kan jo romantisere hvilken som helst dag i året. Det trenger ikke å være akkurat 14. februar. Men så er det jo slik at denne dagen kommer hvert år. Og selv om jeg er en voksen og selvstendig kvinne, så liker jeg å bli romanced! Jeg blir latterlig glad for blomster. Sjokolade. En fin spilleliste. En romantisk bok. Kanskje det er litt fint å ha denne ene dagen i året hvor man har all anledning til å tenke på kjærlighet. Temaet kunne definitivt vært verre.

Så. Noen små bokanbefalinger for de av dere som kanskje har lyst å overraske noen med kjærlighet i form av en bok.

Erlend Loe: Maria & José
Flott illustrert av Kim Hiorthøy. Dette er den lille fortellingen om Maria. Og den bittelille mannen som bor inne i øret hennes, José. José elsker Maria så høyt at han har viet livet sitt til å passe på henne og sørge for at hun alltid har det fint. Som det står bak på boka:

" José vet hvem han elsker. Til fots kan det ta ham en halv time å gå fra Marias øre og ned til hoftekammen. På sykkel knappe tre minutter"

Dette er en corny, men ytterst nydelig og romantisk liten bok. Utgitt for første gang i 1994, og en av de aller første bøkene jeg kjøpte meg som nyansatt bokhandlerassistent.

Lars Elling: To og to

"To og to går de ombord. To og to står de ved rekka og ser jorda forsvinne og bli til hav. Noen ganger er det nødvendig å være to. To må man være."

Lars Elling er mest kjent som kunstner. Han har også laget en av de søteste små bøkene som finnes, nemlig To og to. På et cruiseskip er alle dyrene to og to. Alle unntatt pungnesebjørnen. Han er alene. Det er ikke fint å være alene når alle andre er to.

Denne lille perlen av en bok har vært utsolgt fra forlaget i årevis. Men akkurat NÅ har det kommet et nytt opplag på plass. Hurra for det! 

Jan Wiese: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede
Ja. Den har blitt anbefalt til det kjedsommelige. Men den er romantisk. Og den har en fantastisk tittel. Og jeg liker denne fine fortellingen som tar oss med fra et middelaldertorg i Italia via Vatikanet i jakten etter en fortelling om stor kjærlighet, og hva man vil gjøre for den man elsker. Kjenner jeg blir rørt av å tenke på den.

Så. Mine forslag til romantikk er på plass. Håper det blir en dag full av LOVE for dere alle sammen!

Snart Mammutsalg!

Årlig kommer den vandrende. Den er stor. Den er hårete. Den er elsket av sånne som meg. Mennesker som allerede har fler bøker enn vi kan telle, men som allikevel vil ha fler. Gjerne billig. I innbundet utgave. 17. februar braker det løs. Mammutsalget!
Så. Hvordan tegner man en mammut? Egentlig? Øistein har svaret.

Travle dager. Buzz Aldrin. Og sånn.

Her skjer det veldig lite om dagen. Eller. Det vil egentlig si at det skjer litt for mye. Lite på bloggen betyr som regel mye i den virkelige verden. Det er travle dager med jobb, henting og bringing, syke barn og sosialt samvær. Til en viss grad er det fine dager. Ikke minst hjelper det at det blir lysere utenfor vinduet både tidlig morgen og tidlig ettermiddag. Denne mørketiden tar knekken på meg.

I rekken "bøker-alle-har-lest-men-som-jeg-ikke-har-fått-rotet-meg-til-å-lese-ennå" har turen nå kommet til Johan Harstads bok Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? Kan noen forklare meg hvordan det er mulig å ha utsatt lesingen av denne boka i fem år? Jeg har hatt den i bokhyllen i minst tre av dem. Den har snakket til meg mange ganger "Ta meg! Les meg! Du vet du vil!", blitt tatt ut av hyllen, bare for å bli puttet på plass igjen. Men nå er jeg i gang. 200 sider inn i en virkelig god fortelling. Om Mattias. Livet som faller sammen. En båttur. Et bittelite sted på Færøyene. Havstein, Anna, Ennen og Palli. En gammel fabrikk. Jeg kan ikke konkludere ennå, men har på følelsen at dette er en av de bøkene som blir. Lenge. Hvis du ikke har lest den ennå, så foreslår jeg at du ikke lar det gå 5 år før du gjør det.

Så. Nå. Litt mer jobb. Litt sosialt. Snart helg. Life.

Nordover. Og sør igjen.

Forlagskveld på Mo ble en skikkelig fin aften i godt selskap. Bortimot 130 bokhandlere, bibliotekarer og litteraturinteresserte samlet seg på Nasjonalbiblioteket for å høre meg, Jan-Frode Brenna-Hansen fra Gyldendal og Vegard Bye fra Aschehoug presentere vårens bøker. Med oss på laget hadde vi krimforfatterne Chris Tvedt, Jørgen Brekke og Øystein Wiik som presenterte sine bøker.

Presentasjon av vårlister er alltid annerledes enn presentasjon av høstlister. Det kommer ut færre titler på våren, i tillegg til at hovedvekten på utgivelsene gjerne ligger på fakta og oversatt skjønn. Vi skal bli friske, spreke og slanke når det er vår. Vårt friske, spreke, slanke legeme skal gjerne underholdes og skremmes av krim. Legg til en god dose nye barnebøker, noen actionfylte filmtrailere og bokfilmer, cupcakes og en fantastisk versjon av tårnarien fra operaen Tosca fremført av Øystein Wiik - så skjønner du sånn ca hvordan det bar seg.

Og alt gikk jo fint! Det tekniske var på plass, alle filmer og lyder spilte der de skulle og jeg husket stort sett alt jeg skulle si. Det er en fin følelse å kjenne at presentasjonen sitter som den skal.

Nå er jeg tilbake i Oslo by, med god hjelp fra Widerøe. Blir en stund før jeg drar nordover igjen - men jeg gleder meg allerede til neste invitasjon.

Leanne Shapton: Viktige kunstgjenstander...

...og personlige eiendeler fra Lenore Doolan og Harold Morris´ samling, inklusive bøker, moteklær og smykker. Lørdag 14. februar 2009, New York. Aksjonshuset Strachan & Quinn. New York. London. Toronto.

Det er den merkelige tittelen på en bok jeg fikk på pulten min en dag i forrige uke. En relativt snodig utseende bok som jeg ikke helt skjønte hva var. Litt forsiktig begynte jeg å bla i den for så å kjapt bli mildt oppslukt.

Tilsynelatende er dette en katalog over ting, postkort, klær, bøker, nips, kinobilletter og mye annet som skal selges på en auksjon. Men i det man begynner på begynnelsen og leser om tingene som skal selges, så utfolder det seg en historie om et kjærlighetsforhold. Forholdet mellom kakeskribent Lenore Doolan og reklamemannen Harold (Hal) Morris. Alt i auksjonskatalogen er levingene etter et delvis stormfullt og pasjonert forhold. Men også med klassiske levninger av typen missforståtte gaver, kjærlighetsnotater og bevis for ting som går vel og ting som ikke går særlig vel.

Jeg ble fascinert over detaljrikheten i boken og det prosjekt det må være å dokumentere noe som er ren fiksjon. Variasjonen i bilder og stæsj gir virkelig inntrykket av at dette kunne være et reelt forhold dokumentert av et par. De små innblikk vi blir gitt via brev, postkort og notater i margen på teaterprogrammer, gir også en følelse av at dette virkelig kunne ha skjedd.

Uendelig detaljerte beskrivelser av innholdet i en toalettmappe og hvor 18 av Doolans BH-er har sin opprinnelse, notatbøker, steiner og god vin. Doolans kakeskriverier, Morris jobbreiser til eksotiske og mindre eksotiske strøk. Jeg fant historien interessant og hadde til og med noen øyeblikk av "næææ!" underveis. Ferdig lest føler jeg at jeg har lest en roman om et kjærlighetsforhold. En sånn hvor man har blitt kjent med hovedpersonene og liker dem godt, til tross for alle deres svakheter og mindre hyggelige sider.

En spesiell liten perle. Litt sær. På en ytterst sjarmerende måte. Les den!

Liten time-out og tur til Mo

Antony Gormleys skulptur Havmannen, Mo. I snøvær. Foto: Anette S. Garpestad

Jeg er utenfor allfarvei. Virkelig. Noen stille dager hjemme hos min mor. En bitteliten plass på indre Helgeland, ikke et veikryss engang. Mer hardt til venstre etter en sving. Så er man der. Eller her. Og her er det veldig lite. Mange lave bjerketrær. Et fantastisk panorama av fjell. Stille summing av elektrisitetsledninger. Det passer fint akkurat nå.

På tirsdag skal jeg til Mo i Rana for å holde bokpresentasjon på Nasjonalbiblioteket. For de av dere som har lest denne bloggen en stund, så er det kanskje noen som husker at det ikke gikk særlig bra sist gang jeg gjorde akkurat det. Det ble en katastrofal presentasjon som jeg har skrevet om her. Virkelig et mareritt. Noe som gir meg rimelig store nerver i forbindelse med den presentasjonen jeg nå skal holde. Alle de tekniske tingene skal være på plass. Men plutselig slo det meg at mac´en min kan klikke. Den har gjort det en gang tidligere. Hva gjør jeg hvis jeg står der helt uten presentasjon? Grøsser ved tanken. Prøver å innstille meg på at det vil gå bra. Det gjør sikkert det.

Det morsomme og enda litt skumlere med presentasjonen på Mo er at jeg presenterer bøker sammen med representanter fra Aschehoug og Gyldendal. Vi har også med oss tre forfattere som skal fortelle om sine bøker. Fra Cappelen Damm er det krimforfatter Chris Tvedt som skal være med. Det blir kjekt! Forlagskveld på Mo er fint arrangement og pleier å være bra oppmøte. Men et lite element av konkurranse er nok tilstede...

I mellomtiden skal jeg ha en litt rolig mandag. Sammen med mor. Håper på klarvær, men regner med sludd. Godt lesevær.

En sånn uke

Ser på kalenderen min og innser at dette er "en sånn" uke. Vegg-til-vegg med møter og aktiviteter. Jobb, hobby, sosialt og familiært. Litt liten tid til å lese, regner jeg med. Det blir konsekvensen.

På onsdag kl. 19.00 har jeg tenkt meg på foredrag på Litteraturhuset: 00-tallet. En statusoppdatering. Professor Per Thomas Andersen, litteraturanmelder Ane Farsethås og kritiker Susanne Christensen vil prøve å gi oss en status. Knut Nærum skal oppsummere 00-tallet fritt etter hukommelsen. Annette Orre vil lede samtalen. Tror det kan bli interessant.