Lazy sunday. Fin helg.

Jeg er som kjent vant med at livet er hektisk. Så og si hele tiden. Men denne helga har jeg faktisk hatt en hel del "fri".  Mann og barn har vært hos Svigermor hele helga. Jeg kvalifiserer altså til tittelen Gressenke, selv om det bare er for noen dager.

Jeg har stresset en hel del med leilighetsvisning. Mye ståhei for 1 times åpent hus.
Men jeg har også tatt meg tid til å være sosial med gode venner. Så pass sosial at hodet mitt er passe slitent i dag. Rødvinsgalskap med min beste venn på fredag (note to self: Ikke fyll opp barskapet!). En liten feiring av konkurransen som Eriksen Skajaa Arkitekter har vunnet. Hurra!

Gourmetklubb med damene på lørdag. Og i tillegg overraskelsesbesøk fra Haugesund, som resulterte i at jeg i natt befant meg i en kø (!!) utenfor et utested for første gang på evig lenge. Jeg pleier jo egentlig å enten gå ut tidlig, og trekke hjem før det blir kø. Eller så går jeg på konsert. For ikke å snakke om at jeg foretrekker litt mindre steder med litt lavere musikk. Og bedre musikk. Å befinne seg på Sosialen klokken 0.30 var plutselig som å ta et stort steg langt tilbake i tid. Men det var morsomt! Og veldig hyggelig!

Så er det snodig å våkne opp klokken 11 og tenke at det er helt stille. Ingen barn som løper rundt, ingen TV som står på, ingen radio som spiller, ingen mann som forsiktig spør om jeg kanskje kunne tenke meg å stå opp snart. Bare helt stille.

Så jeg setter på litt musikk, finner frem avisen, tar meg en kopp kaffe. Leser litt tegneserier. Akkurat nå Frank Millers Batman - Year one.
Finner frem Knausgård bind 2 og er fortsatt begeistret.
Det er deilig å ha leiligheten helt for meg selv.
Men foretrekker å ha familien rundt meg. Helgene er typisk den tiden vi har sammen som ikke har tidsramme. Vi må ikke rekke noe. Vi kan henge ut hjemme hele dagen. Ungene kan strengt tatt få se så mange filmer de bare vil. Og det er lite som slår å bli vekket av en myk barnehånd, en kos og "Jeg elsker deg, mamma". Kjenner jeg blir myk langt inn i hjerteroten av å tenke på dem. Og snart er de hjemme igjen.

Da var helgen nesten over.

Jeg hadde store forventninger til denne helgen.

Fredag skulle jeg ha besøk av vår eminente gourmetklubb, Smak og Behag. Et bedre måltid skulle inntas og det skulle drikkes masse deilig vin. Vi skulle planlegge vår Berlin-tur og skravle hull i hodet på hverandre. Det skulle bli veldig hyggelig!
Jeg hadde kjøpt inn alt som jeg trengte for å lage en imponerende hovedrett: ytrefilet av rein, tårn av potet og pære, selvplukket sopp og rødbetpuré. Etter anbefaling fra den hyggelige men insisterende mannen på vinmonopolet ble det kjøpt to flasker avansert Chianti. Det var nærmest garantert at dette skulle gjøre oss lykkelige!

Lørdag skulle denne bokdama ha familiefri. Det vil si: mann og barn skulle sendes på helgevisitt til svigermor. Jeg skulle dermed ha anledning til å vegetere lenge i senga, lese bok/bøker, trene litt og så vegetere enda litt mer forann TVn igjen til kvelds.

Søndag skulle brukes til å glede meg til mann og barns retur fra nevnte Svigermor. Enda mer lesing av bøker, avslappet frokost og kanskje en tur på kafé?

Den reelle summen av helgen er dessverre ikke oppløftende:
Lillemor fikk omgangssyke natt til fredag og dermed ble det ikke avreise til Svigermor for mann og barn. Bokdama selv følte seg mindre bra fredag ettermiddag og måtte dermed avlyse gourmetklubben som allerede hadde blitt flyttet til hyggelig venninne. De siste dagene og nettene har gått med til bleieskift og klesvask med noen pauser på sofaen i de periodene Lillemor har sovet. Guttungen, som heldigvis har holdt seg frisk, har klatret på veggene av kjedsomhet og mangel på energiutløp.

Vel. Det blir ikke alltid som man planlegger. Det er klart. Men akkurat denne helga føles det virkelig litt urettferdig. Så får vi være glade for at Lillemor er på bedringens vei og at vi fortsatt har vært velsignet fri for svin.

Og jeg har bestemt meg for at uken som kommer skal bli SKIKKELIG BRA!