Litt mellom bøker

Jeg syns jeg har fått en treig start på bokåret 2010.
Jeg leser egentlig Reif Larsen: The Selectetd works of T. S. Spivet. Men jeg pakket den vekk i forbindelse med at leiligheten skulle fotograferes, og nå greier jeg ikke å finne den igjen. Jeg var også 2/3 ferdig med Alameddine: the Hakawati. Men den måtte tilbake til redaksjonen, da det var det eneste ekseplaret vi hadde på engelsk.
Jeg skal egentlig lese bokmanus i massevis. Men jeg har ikke ladet opp lesebrettet mitt. Det er strømløst. Dødt. Så var det Knausgårds Min kamp bd 2 og 3 som jeg ikke har fått somlet meg ned på Norli for å få kjøpt ennå.

Jeg er altså litt mellom bøker. Det ligger mange bøker her, men ingen jeg har lyst til å lese akkurat nå. Jeg prøver å tenke meg hva jeg har lyst på. Hva vil jeg velge meg denne gangen?
Jeg tror jeg vet hvor det ligger en bunke med "ventebøker".
Dere vet sikkert hva jeg mener. Sånne bøker man kjøper litt på impuls. Den ene man har hørt noe fint om fra en eller annen venn eller kollega. Den man kjøpte fordi omslaget var fint. Den man mangler av en forfatter som man leste mye av for lenge siden, og som man lenge har tenkt at man burde plukke opp igjen. Dette er gjerne pocketbøker. Pocketbøker som blir liggende i større og større stabler og som roper "Les meg!", men som aldri blir prioritert fordi det alltid er noe mer aktuelt eller viktig som må leses.
Mine ventebøker ligger akkurat nå på loftet. Også de ryddet vekk fordi noen skal få lyst til å kjøpe leiligheten min. Ikke sikkert at alle får lyst til å kjøpe en leilighet full av bøker. I det minste ikke bøker i stabler. Med støv på. Merkelig nok.
Personlig liker jeg akkurat sånne leiligheter.

Så nå sitter jeg her og venter på at lydene fra barnas rom skal stilne for kvelden. Så skal jeg snike meg opp på loftet og se om jeg skal gi en av ventebøkene en sjanse.

Bloggaward

Liv har tildelt meg en bloggaward! Tusen takk!

Kriteriene som følger med å få denne prisen er:
- Kopier awarden til bloggen din.
- Link til den personen som ga deg awarden.
- Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
- Link til deres blogger.
- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Interessante fakta? Jeg tenker vi kaller det "funfacts":

1. Jeg har bodd 15 år i Sverige (fra jeg var 3-18 år). Jeg er selvlært i norsk.
2. Jeg er veldig glad i min røde leppestift fra Chanel.
3. Jeg leser gjerne tegneserier - Graphic novels.
4. Jeg leser og skriver svensk, norsk og engelsk. Men jeg har fortsatt til gode å lese en hel bok på dansk. Sjanseløst.
5. Min last ved siden av litteratur er TV-serier på DVD. Favoritt: The Wire.
6. Jeg har akkurat vært med i Vil du bli millionær;-). Kommer på TV i løpet av våren.
7. Jeg drømmer (fortsatt!) om å fly luftballong.

Jeg velger å kun konsentrere meg om bok og litteraturrealterte blogger i tildelingen min. Jeg har den glede å tildele awarden til (i tilfeldig rekkefølge):

1. Dipsolitteraten, Geir Isaxen. For hans tørrvittige og til dels fandenivoldske måte å betrakte litteraturen og livet på.
2. Knirk. Eller Lise, som hun heter, som virker så kreativ, gutsy og tøff på en feminin måte.
3. Solgunn. Bibliotekaren som setter den litterære dagsordenen i Alta;-). Og som var en av de første som fant bloggen min, når jeg trodde at jeg bare skrev for meg selv.
4. Thomas J.R. Marthinsen. Gode journalistiske tekster blandet med bra bilder. Liker! Inkluderende om prosessen fra tekst til ferdig bok. Fler forfattere burde gjøre dette.
5. Flimre, eller Aina Basso. Forfatter som skriver gode bøker, blogger godt og twittrer pent.
6. Verden sett fra Sofienberg. For å på en storartet måte ha startet en fantastisk jordnær Knausgårdsdebatt som engasjerte fler enn bare profilerte forfattere og litteraturanmeldere.
7. Elisabeths blogg. For alle kreative innlegg som er en inspirasjon å følge med på! Elisabeth lager blandt annet fabelaktige bokomslag...

Mitt hektiske liv.

Ferien er over. Kalenderen er full så langt øyet kan se. Møter, oppfølging, e-post, jobbreiser, bøker som bør leses, barn som man skal være en god mor for, mat som skal lages, klær som skal vaskes, en leilighet som skal selges, et rekkehus som skal flyttes til, friluftsliv som forsøksvis skal dyrkes, blogginnlegg som skal skrives, twittring som skal twittres, venner man gjerne skulle ha sett, filmer man gjerne skulle ha fått med seg, musikk man ønsker seg tid til å høre på, og en endeløs rekke av smått og stort som utgjør dette livet mitt.

Begynner å lure på hvilke bestandsdeler man kan stryke for å få mer tid til resten?

Jeg stemmer for å droppe vasking og rydding. Tror min mann stemmer i mot. Jeg skulle gjerne ha sluppet å løpe til eller fra barnehagen hver dag. Men akkurat det lar seg nok ikke endre. Heldigvis. Ikke meningen at ungene skal være i barnehagen absolutt hele tiden heller? Droppe sosiale medier? Det ville absolutt ha frigjort en hel del tid. Men fakta er det at jeg virkelig trives i de sosiale mediene. Kombinasjonen av sosialt og media funker fint for meg. Og jeg greier fortsatt å ha en god samtale i levende livet også.
Lese færre bøker? Neppe. Liker dårlig å ikke ha noe å tillegge når diskusjonene går. Redd for å gå glipp av perlene, de store opplevesene.

Så det er nok bare å innse at 2010 blir tilsynelatende like hektisk som 2009. Men sikkert på en bedre måte. Helt sikkert.

Bokhylle. Igjen.

Hva med bokhyllen READ fra svenske www.bofink.se? Absolutt noe for pocketfans med god plass og romslig lommebok. 16.000 svenske pix koster den....

Nei. Det blir ikke den. Det ligger an til å bli hyller snekret på plass tross alt. Hurra!

OK. Jeg skjønner det.

Karl Ove Knausgårds Min kamp bd 1 er ferdig lest. Jeg er strengt tatt like oppslukt som de fleste andre av denne historien.
De overdetaljerte passasjene gjør at jeg gleder meg til han overdetaljerer om enda mer. Man kan velge å se boken som biografisk. Jeg tenker meg at den er mer fiksjonalisert dokumentarisk. Portrettet av tidsalderen fra 70-tallet og gjennom 80-tallet er bemerkelsesverdig. Alle som er en del av samme generasjon som Knausgård vil finne detaljer de kan nikke gjenkjennende til. Forholdet mellom foreldregenerasjonen og barna (Karl Ove og Yngve) er kanskje også symptomatisk for hvordan vår foreldregenerasjon har slitt med løsrivelsen fra sin egen foreldregenerasjon? Vi får jo egentlig ikke vite så mye om Karl Oves far, bortsett fra at han sannsynligvis ikke var særlig hyggelig og at sønnene var redd for ham. At livet hans endte på tragisk vis og at han slet med forholdet til menneskene rundt seg. Eller: romanfiguren Far.

Hvis man skal huske et liv med slike detaljer, samtidig som fortelleren i romanen hevder at han husker lite eller ingeting av perioder i livet sitt, så betyr det jo også at dette er fiksjon. Rammen er antydningen av et minne. Legg til tidskolloritt og personer som kan ha vært til stede. Jeg lar meg ikke i så stor grad berøre av de delene av boken hvor Karl Ove går rundt og føler. Mye smerte. Åpenbart. Men jeg finner det merkverdig lite engasjerende? Men når Karl Ove beskriver verden rundt seg, så er jeg med. Er det kanskje det som interesserer meg mest? Verden slik Karl Ove har sett den og fortsatt ser den?

Det er så mange som har ment mye om bøkene til Knausgård. Jeg har tidligere nevnt det at de jeg kjenner som har lest boken/bøkene alle reagerer ulikt på hva de egentlig handler om. Noen nevner hans forhold til barna som viktige og omveltende. Andre har lest dem som en oppvekstskildring. Andre igjen ser på passasjene om å være nordmann i Sverige som bemerkelsesverdige. For ikke å snakke om studenttilværelsen? Bind 1 inneholder mange veier man kan velge å gå. Det finnes en vei for de aller fleste. Jeg har nok valgt den veien som leder ned mot 90-tallets Bergen og 2000-tallets Sverige. Kanskje han kommer til nåtidens bokbransje på et eller annet tidspunkt? Det er nok av temaer å fordype seg i i de tidsperiodene han har valgt seg.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Denne dama har ikke falt av planeten

Jeg har bare tatt turen sørover. Langt sørover. Jeg må si at det føles som en særdeles god start på året å flykte fra litt vel heftige mengder av minusgrader. Jeg befinner meg i Makadi Bay. Hughada. Egypt. Siden ankomst torsdag har jeg sett èn sky. En veldig liten sky. Den så ganske ensom ut på den for øvrig knallblå himmelen. Vi snakker 28 grader i skyggen. Plussgrader. 26 pluss i havet. Rødehavet. Hvor man såvidt får satt foten uti før det kryr av fargerike fisker i alle fasonger og størrelser.

Jeg er vanligvis opptatt av å se og oppleve mest mulig kultur, kunst og historie når jeg reiser. Men denne gangen lar jeg historie være historie. Formålet med turen er å samle energi og slappe mest mulig av. Noe jeg selvsagt gjør med bøker.

Foreløpig har jeg endelig rotet meg til å lese ferdig Jo Nesbøs Panserhjerte. Absolutt godkjent om Harry Hole - langt ifra den beste, men absolutt bra!
Det siste jeg gjorde før jeg rømte landet var å kjøpe med Karl Ove Knausgård: Min kamp bd 1 hos Tanum på Gardermoen. Jepp. Jeg er på Knausgård-kjøret jeg også! 180 sider inn i boka er jeg ganske oppslukt av unge Karl Ove og hans liv.

Disse bøkene opptar nesten hele Norge å om dagen, har jeg en følelse av. Nå begynner det også å dukke opp mer balansert kritikk og interessant debatt rundt fenomenet. Øitteraturkritikerne har vært usedvanlig enige om hvor fantastiske disse bøkene er. Nesten overraskende enige? Jeg leste med stort interesse Jan Kjærstads innlegg i Aftenposten sist torsdag. Det kan dere lese her. Innlegget på bloggen Verden sett fra Sofienberg har også engasjert enormt. Flott innlegg og en staselig debatt med mange engasjerte lesere og synsere. Innlegget har til og med blitt gjengitt i Dagbladet! Har dere ikke lest den ennå? Gjør det davel!

Jeg klapper sammen macen og suller min lett solbrente kropp i retning restauranten.
Det er fortsatt 4 dager med ferie igjen.

Nytt år. Forhåpentligvis et godt et.

Jeg har ingen forsetter for det nye året. Men mange forhåpninger.

For eksempel har jeg en forhåpning om at familien skal få være frisk i 2010. Vi har tatt kvoten vår og vel så det i 2009. Vi fortjener å være friske i minst 1 år!

Jeg har en forhåpning om at salg av leilighet og flytting til rekkehus skal gå knirkefritt for seg. Jeg innser at det kan bli neglebiting og stress, masse (høylydte?) diskusjoner med utbygger og ting som ikke går som det skal. Men la det ikke bli mer enn forventet.

Jeg har store forhåpninger om mer barnevakt. Slik at jeg kan få litt mer voksentid sammen med min mann. Det ville være svært hyggelig, og kanskje også litt nødvendig.

Hvis vi greier å holde oss i det minste relativt friske så har jeg også forhåpninger om å trene minst 2 ganger i uka. Yoga, løping og styrke. Slik at jeg kanskje får enda litt mer energi til å holde alle ballene i luften uten at de lander i hodet på meg.

Jeg forutsetter at vi selvsagt får en fabelaktig sommer. En som veier opp for den elendige vi fikk fordelt i 2009. Sommeren ligger an til å bli en skikkelig festivalsommer; Slottsfjell-, Giske- og Øyafestivalen. Og da trenger vi sol og varme i passe doser for å nyte tilværelsen. For gammel for festival? Aldri! Men jeg sover neppe i telt.

Jeg har selvsagt også forhåpninger om nye fantastiske møter med litteraturen i alle dens former.
Årets første anbefaling går til radioprogrammet Diktafon. De har fått ny sendetid på P2 på lørdager 15.40. Få med dere flotte Mona Vetrhus som bobler over av entusiame for dikt i alle former og formater. På siden kan dere også laste ned podcast av tidligere programmer.

Og siste men ikke minst har jeg forhåpninger om et bra jobbår. Et fortsatt godt liv på forlaget sammen med gode kollegaer og fantastiske forfattere. Og at jeg fortsatt skal ha følelsen av å ha verdens beste jobb. Heldige meg.