Bøker lest i det siste

Jeg har, som noen av dere vet, vært opptatt med å renne land og strand rundt for å presentere et utvalg av høstens bøker. Det betyr ikke at jeg ikke har LEST i det siste. Jeg har bare ikke rukket å reflektere særlig mye over det. Det er altså på høy tid å ta en opptelling.

Her kommer hurtiganmeldelser av noen av bøkene:

Erlend Loe: Stille dager i Mixing Part.
Jeg slutter med til den eminente anmeldelsen på www.bokmerker.org. Eneste forskjellen er at jeg stort sett ALLTID liker Erlends bøker. Boken passer altså både for fansen og de som kanskje ikke har helt funnet tonen med Loe.

Ian McEwan: Enduring Love.
Jeg føler at McEwans stil er å fortelle veldig mye uten å egentlig fortelle noe? Hovedpersonen Joe Roses vanskeligheter starter med en ballongulykke, som for noen leder til sinnsykdom. Men det er veldig mye bla bla bla som jeg ikke syns leder noe sted? Til tider var boken spennende i aksen "er mannen gal/er mannen ikke gal", men jeg må si at jeg ikke helt hadde sansen. Vurderte å legge den fra meg halvveis, men er tross alt fornøyd med å ha lest den ferdig.
Atonement er et mye bedre valg fra denne forfatteren. Jeg har også blitt anbefalt å lese Amsterdam.

Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg.
OJ! Det starter dystert med enden av kjærligheten mellom Aksel og Amalie. Så følger vi fortellingen i omvent rekkefølge for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk. En roman om å elske over alle bredder, fantastiske følelser. Men også sjalusien som dreper kjærligheten. Det er en brutal kjærlighetshistorie som sitter som en knyttneve i magen.
Jeg hørte halve boken på lydbok, lest av forfatteren selv. Det kan virkelig anbefales!
Her kan dere se og høre forfatteren selv fortelle om boken.

Lev Grossman: Kodeks.
Boken ble på omslaget, modig nok, sammenlignet med Umberto Ecos bok I Rosens navn.
Ikke la dere lure. Dette er en halvveis underholdende bok om økomonikonsulenten Edvard Wozny som av en eller annen søkt grunn får i oppdrag å katalogisere en verdifull boksamling for en engelsk overklassefamilie. Det er selvsagt en verdifull bok gjemt i samlingen - greier Edvard å finne den?
Forutsigbar, men grei tidtrøyte. Men laaaaangt ifra I rosens navn! Skal om kort tid ta meg an Magician av samme fortfatter og har en mye bedre følelse i forbindelse med det.

Sonya Hartnett: Sommerfugl.
Hartnett er en slem forfatter. Og en forbasket god forfatter! Jeg leste hennes bok Hundene sover i vår og ble slått i bakken. En liten flis av en bok om en dysfunksjonell familie i den australske bushen. For en nerve! For en psykologi!
Sommerfugl er fortellingen om 14 år gamle Plomme. Kvisete og kvapsete Plomme, som desperat prøver å passe inn i venninnegjengen. Så desperat at hun finner seg i så og si hva som helst. En vakker kvinnelig nabo tar henne tilsynelatende under sine vinger og tilbyr sin vennskap. Det viser seg å være vennskap med en baktanke.
Når jeg sier at Sonya Hartnett er en slem forfatter, så er det i betydelse av det hun utsetter sine karakterer for. Det er mye utspekulert ondskap i de to bøkene jeg har lest. Og i følge henne selv så er det "the bookmonster" som får henne til å gjøre det. Les mer om mitt møte med Sonya Hartnett på Litteraturfestivalen i Lillehammer her.
Jeg anbefaler bøkene hennes på det varmeste!

Simon Stranger: Barsakh.
En viktig og aktuell ungdomsbok fra forfatteren som mange kjenner for bøker som Mnem og Den veven av hendelser vi kaller verden.
Emilie er på ferie på Gran Canaria med sine foreldre. Ungjenta har stort sett bare fokus på å spise minst mulig og løpe mest mulig. På en av sine endeløse løpeturer kommer hun over en båt full av flyktinger fra Vest-Afrika. Og i denne båten sitter Samuel fra Ghana.
Møtet mellom Emilie og Samuel viser oss kontrastene mellom vesten og den tredje verden. Hva er lykke og hva er viktig i livet?
Dramatisk og svært godt fortalt! Nå også nominert til ARKs barnebokpris - velfortjent!
Ord om annet har også skrevet fint om denne boken her.

Jeg er akkurat nå langt inni Murakamis Trekkoppfuglen. Som forventet tar den tid.
På en god måte.