Per Olov Enquist...wow... Litteraturgallaen i Operaen.

Jeg må bare innrømme at Per Olov Enquist, LIVE, in person, ga meg sommerfugler i magen. For en mann!
Vi tåler et bilde til av denne flotte mannen på øyeblikkelig 75 år. Kjekk!

Litteraturgallaen som sådan var en flott tilstelning. Men det var litt vel preget av ubenyttede fribilletter. Jeg skjønner at Bokklubbene gjerne deler ut gratis billetter til folk i bransjen - tusen takk for det! Men det er kanskje lurt å dele ut billetter på siden av salen eller på balkongene, slik at alle reellt betalende gjester får gode plasser og salen ser mer befolket ut. For det er engang slik at folka i bransjen er litt blasserte og ørlitegrann bortskjemte. Det er ikke alltid man benytter seg av billetter man får (nå snakker jeg for meg selv...). I Operaen blir det da ganske rart men en stor lysende oransje "flekk" av ubennyttede seter midt i salen?

Kjartan Fløgstad var kveldens overraskelse. Biografien om Åge Aleksandersen er utsatt og mannen kom følgelig ikke. Kjartan steppet inn og samtalet på eminent vis sammen med kveldens konferasier Anne Grosvold om boken Grense Jakobselv. Dette var kanskje den samtalen som jeg syns fungerte best av alle i kveld, da Grosvold hadde en tendens til å være litt vel avslappet i stilen. Det fungerer som regel godt. Men noen av temaene til forfatterne fortjener en mer alvorlig vinkling.
Herbjørg Wassmo snakket svært godt om sin nye bok Hundre år. For alle som elsket bøkene om Dina er det sannsynligvis bare å løpe til bokhandelen. Jeg har personlig satt stor pris på trilogien om Tora og trilogien om Dina. Det er sannsynligvis ingen vei utenom, jeg må få lest den nye boka også. Jeg har forståtte det slik at selv om boken er fiksjon, så går den dypt inn i Herbjørgs eget liv og hennes familiehistorie.

Så var det tid for et helt hysterisk nummer av Captain Frodo, humoristisk opplegg a la slangemenneske. Det var sinnsykt morsomt, virkelig helt utrolig - men helt feil!
Stemningen i salen var helt på knisestadiet da Roy Jacobsen entret scenen for å snakke om sin bok Vidunderbarn. Ikke akkurat lett å være den som skal ta publikum ned på et "seriøst" nivå igjen? Roy greide godt å få salen inn i stemingen fra 60-tallet og inn i universet hvor hovedpersonen Finn befinner seg. Det var godt å høre ham fortelle om boken og tilblivelsen av den. Ikke minst veien fra Seierherrene og frem til i dag. Men avluttningen av intervjuet ble merkelig kort og avstumpet.

Så var det for min del høydepunktet. Per Olov Enquist. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si. Han var der, han snakket og virket intelligent og sympatisk. Han var en kjekk eldre mann. Samtalen var lun og humoristisk. Grosvold greide aldri å lede ham inn på de mer alvorlige temaene i både hans liv og litteratur og jeg syns dermed at samtalen manglet en viktig dimensjon av forfatterskapet. Jeg vil anbefale alle å ta en titt på Bokprogrammet spesial, hvor Hans Olav Brenner har en flott samtale med mannen i hans eget hjem i Stockholm. Programmet finner du her.

Etter et musikalsk mellomspill var det tid for kveldens siste forfatter: Jo Nesbø. Det ble mye prat om Harry Hole og hans ikke akkurat A4-liv. I tillegg ble det en hel del prat om Jo Nesbøs dress. Og henrettelsesmetoder.
Jo Nesbø er en flink og medievant forfatter - men vi har da hørt en hel del av dette før? Ingen tvil om at det er mange som gleder seg til å lese Panserhjerte - jeg er en av dem. Men jeg syns det hadde vært mye mer riktig å la Per Olov Enquist avslutte arrangementet.

Alt i alt en fin kveld. Ikke noe ekstraordinært eller overraskende - rent bortsett fra Captain Frodo på vei gjennom en tennisracket, bokstavelig talt.
Jeg må uansett nevne at Boklubben har gjort et godt trekk ved å holde Bokfesten i Operaen. Det huset er virkelig laget for alle slags arrangementer og bruk av både interiør og eksteriør. Vi er jammen heldige som har et så flott operabygg i lille Oslo!