Jeg liker å være ute - i teorien. Jeg liker tanken på frisk luft, røde kinn, perfekt skiføre, nistepakke og glade unger som løper lykkelige rundt i snøen.
Men i praksis så ser jo ikke virkeligheten slik ut. Stort sett syns jeg det er ganske kjedelig å være ute. Det desidert verste jeg vet er LEKEPLASSEN. Toppen av lykke for alle barn - drepende kjedelig for alle voksne. Nå på vinteren kan jeg heller ikke komme meg unna med å kombinere med noe jeg liker, f.eks lesing. Jeg står stort sett stille, assisterer med av/på - opp/ned, fryser litt og ønsker at jeg var alle andre steder enn akkurat der.
Dagen i dag har vært en alenedag med begge barna. Da utgår gjerne lekeplassen da lillemor er for liten til å være der. Så hva gjør man da en lørdag i februar med barn på 1 og 3?
Vel. I dag ble det kjøpesenteret (føler meg selvsagt veldig stolt over dette...), t-banetur og kafétur. I tillegg har 3-åringen sett så mye TV han bare har orket. Men vi har jo hatt det fint sammen!
Fakta er jo at med barn på 1 og 3 så begrenser seg aktivitetsmulighetene betraktelig! I tillegg slår det meg at prestasjonsangsten for å ikke gjøre aktiviteter med barna er et resultat av at jeg sammenligner meg med alle andre. Hvis helgene faktisk skal være fritid for store og små så må det jo være mulig å melde seg litt ut innimellom.
God helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar