Etter å nesten ha strekklest Cormac McCarthys The Road er jeg ganske lamslått. Dette er definitivt noe av det aller beste jeg har lest. Noensinne.
McCarthys skildring av en far og en sønn som vandrer sørover i et postapokalyptisk Amerika er en bragd. I en verden der det ikke finnes mange lysglimt, eller årsaker for å i det hele tatt leve, er det kjærligheten til hverandre som får far og sønn til å fortsette videre. Språket til McCarthy er malende, dvelende, beskrivende og allikevel rått og jordnært. Han maler ut en mørk historie med en følelse for det usagte.
Det som driver oss til å lese videre er selvsagt håpet om å forstå hva som har skjedd. Hvorfor er verden øde og død? Men det som holder oss fanget er det fantastiske forholdet mellom disse to, som bare har hverandre.
Varmt, varmt anbefalt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar