Før jeg ble mamma, før vi ble foreldre, så var jeg noen ganger syk. Det har endret seg radikalt de siste 3,5 årene. Eller, det har vel i grunnen endret seg allerede fra første stund eldstemann tok sine første svømmetak inni magen min.
Det er sikkert ikke helt sant. Men akkurat nå kan jeg ikke huske hvordan det var å være frisk. Eller, jeg kan ikke huske hvordan det var å ha et hjem som ikke til enhver tid er sauset inn i uendelige mengder bassilusker, virus og snørr.
10 sykedager for barnas skyld. 10 dager!! Det er unnagjort på null komma niks når vi har vannkopper, ørebetennelser, uspesifisert feber og gang på gang med omgangssyke (derav navnet). Jeg begynner å lure på om det ville lønne seg for jobben min å ansette en til av meg - for jeg er jo aldri til stede en hel uke i strekk!
Det er en fase. Alle som har vært igjennom dette sier det. Snart er ungene herdet til stål gjennom utallige infeksjoner og passe mengder med kald luft. Sånn er det i Norge - man må herdes! Jeg har følelsen av at hvis jeg overlever småbarnsperioden med mine to så kan jeg overleve hva som helst…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar