mandag 10. januar 2011

John Erik Riley: Heimdal, California

Hvor begynne? Eller; where to begin? 872,5 sider. 1176g. 231 fotnoter. 127 bilder. Roman. Skrøne. Konsept. Fotobok. Murstein?

Førjulsgave fra forfatteren, med Pavement-referansen "Manmade deltas & concrete rivers" skrevet på første oppslag (denne strofen dukker by the way opp i fotnote 120). Vel. Heldige meg har tilbrakt jul og romjul sammen med John Erik Riley. I overført betydning.

Norskamerikanske Balder Mehamn er matskribent og kjendiskokk. Balder Mehamn har med matfilosofien Kulinarismen tatt kultur-Norge med storm. Balder Mehamn er populær. Balder Mehamn har blitt forlatt at kjæresten sin, Cordelia. Balder Mehamn har en svært offentlig breakdown, live på riksdekkende TV. Balder Mehamn mister deler av hukommelsen. Balder Mehamn isolerer seg i leiligheten sin på St.Hanshaugen og prøver å svare på spørsmålet: Hvem er egentlig Balder Mehamn?

På denne måten fører Balder Mehamn oss gjennom en oppvekst og et liv noe utenom det vanlige.
Med foreldre aktive i den miljøgeriljaen GM - the Gaia Militia -  forteller Balder om et liv med stadig nye aliaser, summer-camps med kursmoduler som GM 1346(a), stadig nye skoler og et liv konstant på rømmen fra SAGA. Helt til den lille familien ender opp i Heimdal, California, etter en uheldig episode med sprengstoff i San Fransisco. Heimdal. En fiktiv småby. Som å tenke seg en by i Minnesota, bare på den Californske kysten. Familien slår seg ned på et småbruk langt fra folk. I Heimdal går Balder under navnet Erik Riley. Men heter egentlig Isak. Kanskje.

Norsk er for øvrig det foretrukne språket i GM. Et fint kodespråk, da veldig få snakker norsk i USA. I Heimdal er norsk også en til dels integrert del av dagligspråket og de kommuneansatte er pålagt å kunne norsk. Dermed er grunnlaget lagt for å skrive en fortelling hvor norsk og engelsk glir relativt sømløst over i hverandre. Norwenglish. Norskengelsk. Legg til en god dose Heimdølske uttrykk av typen okseshaiter, spraakblomst og å halibytte. Kreativt. Og ikke minst: Det funker!

For min del, siden jeg leser norsk og engelsk tilnærmet like godt, syns jeg dette var et morsomt og interessant grep. Men jeg kan tenke meg at den som ikke er fullt så sterk i engelsk vil finne en del utfordringer underveis.

Foreldrene til Erik/Isak ender etter hvert opp med å bli utstøtt at GM. En livskrise så stor for Erik/Isaks far at han ender opp i kjelleren (bokstavelig talt) og trekker seg unna livet sammen med kone og sønn. Det blir opp til mor og Erik/Isak å holde småbruket gående med det de kan. Et liv utenfor samfunnet for øvrig er ikke akkurat den enkleste måten å leve. Skildringene av forholdet mellom mor og sønn og Erik/Isaks ungdomstid  i Heimdal er svært gode. Vennskapet med karakteren Crazy Dave er også beskrevet med humor og følelse.

Historien tar også for seg Cordelia. Balders store kjærlighet, beste venn og kanskje største utfordring. Cordelia har reist fra Balder. Hun har - av alle steder. Og: selvfølgelig - reist til Heimdal, California. Derfra sender hun brev og bilder til Balder. Hun blogger til ham. Hun legger bilder på Flickr for at han skal se dem (Ja, sjekket brukernavnet. Liz Phair? Musikkreferanse. En av mange). Cordelia forteller om livet sitt i Heimdal, om menn hun knuller, om å være ensom, om savn. Jeg syns personlig at brevene fra Cordelia var noe av det aller beste med boken.

I kjappe kast fram og tilbake i tid følger vi nåtids-Balder og datids-Erik. Balder har fiktive samtaler med sin (beste?) venn Bingo. Erik/Isak plukker sopp i skogen og ender opp midt i innspillingen av en obskur episode av Star Wars. Balder tenker over foredrag han har holdt og boklanseringer han har vært med på. Erik/Isak får besøk av Steve Jobs på småbruket. Balder slakter geiter live på scenen. Erik/Isak står slalom i ørkenen. Balder tenker. Balder snakker med seg selv. Cordelia går til grunne.
Balder! Go get the girl!

Som dere sikkert skjønner - det skjer MYE i denne boka. Til tider spennende. Andre ganger essayistisk. Mange ganger pent. Andre ganger styggpent. Repetitive passasjer. Språklig skal de mer garvede anmeldere få en utfordring i å finne en definisjon.

Det er morsomt å spore de utrolig mange kulturelle referansene underveis. Kanskje også noen kjente kulturpersonligheter i kongeriket Norge? For min del har det blitt en Spotify-spilleliste med bakgrunn i de mange musikkreferansene (så langt jeg kom med hjelp av Spotify). Det har også blitt mye ekstra snoking i fotnotene for å finne flere ledetråder.
Mitt tips til alle som skal lese denne boka - bruk tid på den! Les fotnotene! Begynn med å lese kolofonsiden. Aller sist: Sjekk omslaget under smussomslaget.

Jeg konkluderer med at dette er en WICKED og AWESOME bok! Ingen tvil om at John Erik Riley er one hell of a Longørist. Fortellingen som sådan holder hele veien i mål og enda litt lenger. Bonusen er alle de  fortellingene vi får med på kjøpet. Bildene gir også boken en ekstra edge. De er tatt av forfatteren selv, by the way.

Dette ble skamløst rosende. Flaut begeistret. Latterlig entusiastisk. Helt på sin plass.

Mitt tips: LES!

PS: Et fint intervju med forfatteren finner du her.

PPS: Jeg har ventet på at den første avisanmeldelsen skulle komme på trykk før publisering av dette innlegget. La meg slå fast at jeg og Dagbladets Cathrine Krøger er dypt og inderlig uenige. Det er ikke første gang, og det blir helt sikkert ikke den siste.

10 kommentarer:

  1. Disse anmelderne likte heller ikke Fall of Giants av Follett, men den ble en favoritt for min del. Den leste jeg på grunn av din anbefaling, og nå tror jeg at jeg må lese denne også =)

    SvarSlett
  2. Godt å høre at du stoler på meg, Labben:-). Absolutt: LES!

    SvarSlett
  3. Jeg leser denne nå, og jeg er helt enig med deg. Jeg skulle ønske det var søndag hver dag, så jeg kunne bruke de to første timene av dagen på å lese, kikke på bilder, bla frem fotnoter. På en måte håper jeg Heimdal, Cali. følger meg gjennom hele 2010, på en annen måte er jeg så nysgjerrig på hva som skjer at jeg håper jeg blir ferdig neste søndag.

    SvarSlett
  4. Godt innlegg! Hjertens enig! Kan ikke få nok av denne boka!
    - Maria Øvrebø

    SvarSlett
  5. Denne bloggposten synliggjør dessverre et voksende problem innen kulturlivet, nemlig hvordan grensene mellom profesjonelle og personlige relasjoner flyter over i hverandre, og hvordan dette gir seg utslag i nettverksfundamenterte og markedstilpassede forsvarsskrifter som i Bokdamas tekst. Når Vidar Kvalshaug i dag skryter av Rileys roman i Aftenposten er det helt som forventet, det er en inneforståtthet som er grunnpremisset i Kvalshaugs anmeldelse som f.eks. Cathrine Krøger ikke er familiær med. Derfor er hun mye friere i sin omgang med romanteksten, og kan respondere som barnet som befinner seg utenfor det digitale kulturlivets ekkokammer, hvor Riley nyter stor respekt fra bl.a. Kvalshaug og den Cappelen Damm-ansatte Bokdama. Krøger rapporterer med den utenforståendes undrende blikk, jfr. hennes referanse til keiserens nye klær i anmeldelsen. Siden Riley er profilert på mange arenaer og har et ekstensivt nettverk, vil det bli ekstra interessant å følge resepsjonen av romanen hans framover. Skillet mellom inn- og ut-gruppe, representert ved henholdsvis Kvalshaug og Krøger, har aldri vært tydeligere.

    SvarSlett
  6. Det er interessant det du sier om relasjoner.
    Det er årsaken til at jeg i innlegget mitt er åpen om at jeg har mottatt boken i gave fra forfatteren. At jeg er ansatt i Cappelen Damm er jeg også åpen om. Men: Anette Garpestad er ansatt i Cappelen Damm. Bokdama er ikke det.

    Kjedelig at min omtale om boken skal oppleves som noe annet enn det det er: en omtale av en bok jeg er begeistret for.
    Anmeldelsen var, som nevnt i innlegget, ferdig før anmeldelsen til Krøger kom på trykk. Jeg fant det uansett passende å publisere samme dag, spesielt fordi jeg er så uenig med henne.
    Er omtalen markedstilpasset?

    Jeg har vanskelig for å skjønne at anmeldelser i pressen skal oppleves som vennetjenester, av den typen du beskylder Kvalshaug for å drive med i dagens Aftenposten. At folk kjenner hverandre er relativt uunngåelig i et lite land som Norge - eller en liten by som Oslo. Jeg har ikke noen opplevelse av at folk er mindre kritiske av den grunn. Det handler om integritet.

    Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at Krøger er "ute" og Kvalshaug "inne"? Hvordan?

    Uansett: Interessant innlegg. Kan være utgangspunkt for noen gode diskusjoner :-).

    SvarSlett
  7. Jeg må bare si at min opplevelse av Bokdama som blogger er at hun(du :)) er en ærlig person, hun har aldri lagt skjul på hvor hun jobber. Min opplevelse av bokanmeldelsene her er at de er ærlig og oppriktig skrevet.

    Så til den flotte anmeldelsen. Jeg tror ikke denne boken er for meg, bare jeg leser ordet, og forsåvidt med engang da jeg så bildet, repetitive passasjer kjenner jeg at dette ikke er en bok for meg. Det er en ting som irriterer meg fryktelig i bøker, for meg virker det så billig.

    SvarSlett
  8. Takk for fine ord Ladybug:-).

    Må tillegge at de repetitive passasjene mer kan regnes som overganger mellom forskjellige handlingsforløp. Boken er absolutt verdt å ta en titt på!

    SvarSlett
  9. Har lest de første 80 sidene og syns det er mye viss vass. Og ser at fotnotene bør leses, fordi det masse informasjon.Men dette er en bok ikke Internett. Denne hadde passet best som en e-bok.
    Jeg er vant med å linke meg fram og tilbake på nettet. Men i en bok blir dette bare slitsomt.

    SvarSlett
  10. Jeg likte boka godt, også helt fra starten. For å holde orden på fotnotene brukte jeg to bokmerker. Jeg leste de korte fotnotene fortløpende og tok de lengre sekvensene helt til slutt.

    Jeg er enig i at boka hadde egnet seg svært godt som e-bok, eller app. Men samtidig er det en spennende måte å tilsynelatende ta den digitale tidsalderen tilbake til papir og bok igjen.

    SvarSlett