John Erik Riley: Heimdal, California

Hvor begynne? Eller; where to begin? 872,5 sider. 1176g. 231 fotnoter. 127 bilder. Roman. Skrøne. Konsept. Fotobok. Murstein?

Førjulsgave fra forfatteren, med Pavement-referansen "Manmade deltas & concrete rivers" skrevet på første oppslag (denne strofen dukker by the way opp i fotnote 120). Vel. Heldige meg har tilbrakt jul og romjul sammen med John Erik Riley. I overført betydning.

Norskamerikanske Balder Mehamn er matskribent og kjendiskokk. Balder Mehamn har med matfilosofien Kulinarismen tatt kultur-Norge med storm. Balder Mehamn er populær. Balder Mehamn har blitt forlatt at kjæresten sin, Cordelia. Balder Mehamn har en svært offentlig breakdown, live på riksdekkende TV. Balder Mehamn mister deler av hukommelsen. Balder Mehamn isolerer seg i leiligheten sin på St.Hanshaugen og prøver å svare på spørsmålet: Hvem er egentlig Balder Mehamn?

På denne måten fører Balder Mehamn oss gjennom en oppvekst og et liv noe utenom det vanlige.
Med foreldre aktive i den miljøgeriljaen GM - the Gaia Militia -  forteller Balder om et liv med stadig nye aliaser, summer-camps med kursmoduler som GM 1346(a), stadig nye skoler og et liv konstant på rømmen fra SAGA. Helt til den lille familien ender opp i Heimdal, California, etter en uheldig episode med sprengstoff i San Fransisco. Heimdal. En fiktiv småby. Som å tenke seg en by i Minnesota, bare på den Californske kysten. Familien slår seg ned på et småbruk langt fra folk. I Heimdal går Balder under navnet Erik Riley. Men heter egentlig Isak. Kanskje.

Norsk er for øvrig det foretrukne språket i GM. Et fint kodespråk, da veldig få snakker norsk i USA. I Heimdal er norsk også en til dels integrert del av dagligspråket og de kommuneansatte er pålagt å kunne norsk. Dermed er grunnlaget lagt for å skrive en fortelling hvor norsk og engelsk glir relativt sømløst over i hverandre. Norwenglish. Norskengelsk. Legg til en god dose Heimdølske uttrykk av typen okseshaiter, spraakblomst og å halibytte. Kreativt. Og ikke minst: Det funker!

For min del, siden jeg leser norsk og engelsk tilnærmet like godt, syns jeg dette var et morsomt og interessant grep. Men jeg kan tenke meg at den som ikke er fullt så sterk i engelsk vil finne en del utfordringer underveis.

Foreldrene til Erik/Isak ender etter hvert opp med å bli utstøtt at GM. En livskrise så stor for Erik/Isaks far at han ender opp i kjelleren (bokstavelig talt) og trekker seg unna livet sammen med kone og sønn. Det blir opp til mor og Erik/Isak å holde småbruket gående med det de kan. Et liv utenfor samfunnet for øvrig er ikke akkurat den enkleste måten å leve. Skildringene av forholdet mellom mor og sønn og Erik/Isaks ungdomstid  i Heimdal er svært gode. Vennskapet med karakteren Crazy Dave er også beskrevet med humor og følelse.

Historien tar også for seg Cordelia. Balders store kjærlighet, beste venn og kanskje største utfordring. Cordelia har reist fra Balder. Hun har - av alle steder. Og: selvfølgelig - reist til Heimdal, California. Derfra sender hun brev og bilder til Balder. Hun blogger til ham. Hun legger bilder på Flickr for at han skal se dem (Ja, sjekket brukernavnet. Liz Phair? Musikkreferanse. En av mange). Cordelia forteller om livet sitt i Heimdal, om menn hun knuller, om å være ensom, om savn. Jeg syns personlig at brevene fra Cordelia var noe av det aller beste med boken.

I kjappe kast fram og tilbake i tid følger vi nåtids-Balder og datids-Erik. Balder har fiktive samtaler med sin (beste?) venn Bingo. Erik/Isak plukker sopp i skogen og ender opp midt i innspillingen av en obskur episode av Star Wars. Balder tenker over foredrag han har holdt og boklanseringer han har vært med på. Erik/Isak får besøk av Steve Jobs på småbruket. Balder slakter geiter live på scenen. Erik/Isak står slalom i ørkenen. Balder tenker. Balder snakker med seg selv. Cordelia går til grunne.
Balder! Go get the girl!

Som dere sikkert skjønner - det skjer MYE i denne boka. Til tider spennende. Andre ganger essayistisk. Mange ganger pent. Andre ganger styggpent. Repetitive passasjer. Språklig skal de mer garvede anmeldere få en utfordring i å finne en definisjon.

Det er morsomt å spore de utrolig mange kulturelle referansene underveis. Kanskje også noen kjente kulturpersonligheter i kongeriket Norge? For min del har det blitt en Spotify-spilleliste med bakgrunn i de mange musikkreferansene (så langt jeg kom med hjelp av Spotify). Det har også blitt mye ekstra snoking i fotnotene for å finne flere ledetråder.
Mitt tips til alle som skal lese denne boka - bruk tid på den! Les fotnotene! Begynn med å lese kolofonsiden. Aller sist: Sjekk omslaget under smussomslaget.

Jeg konkluderer med at dette er en WICKED og AWESOME bok! Ingen tvil om at John Erik Riley er one hell of a Longørist. Fortellingen som sådan holder hele veien i mål og enda litt lenger. Bonusen er alle de  fortellingene vi får med på kjøpet. Bildene gir også boken en ekstra edge. De er tatt av forfatteren selv, by the way.

Dette ble skamløst rosende. Flaut begeistret. Latterlig entusiastisk. Helt på sin plass.

Mitt tips: LES!

PS: Et fint intervju med forfatteren finner du her.

PPS: Jeg har ventet på at den første avisanmeldelsen skulle komme på trykk før publisering av dette innlegget. La meg slå fast at jeg og Dagbladets Cathrine Krøger er dypt og inderlig uenige. Det er ikke første gang, og det blir helt sikkert ikke den siste.

Jul og ønsket lesero

Jul på kjøkkenet. Amaryllis og rot. Foto: Anette S. Garpestad

Det er første jul i eget hus. Det vil si. Det er første jul i et hjem hvor vi har egen inngangsdør. Hus er hus, selv om det står i rekke. Det ble pyntet. Det ble juletre. Julaften ble unnagjort på en eksemplarisk måte. Det ble altså atter en gang jul, og atter en gang er den snart over. Lekene er pakket ut og lekt med. Maten er langt ifra oppspist. Ungene suser rundt i konstant sukkerrus. Mor prøver å finne lesero i julehjemmet.

Julegaver. Fikk dere noen bøker til jul? Som forlagsansatt får jeg sjelden eller aldri bøker i gave. Dette er jeg litt lei meg for i grunn. Eller. Ikke lei meg. Det er å ta i. Jeg skulle uansett ønske at flere ville gi meg bøker i gave, slik at jeg kan oppdage nye forfatterskap og spennende utgivelser som kanskje har gått meg hus forbi. Av den grunn ble jeg veldig glad da forlagskollega John Erik Riley ville gi meg den nye boken sin rett før jul. Store muligheter for at jeg ville ha skaffet meg boken selv, men en gave er så mye hyggeligere - ikke sant? Spesielt med personlig hilsen. Boken heter Heimdal, California og er en skikkelig murstein av en utgivelse. Boken utkommer ikke før i januar, så jeg bør ikke si så mye om den ennå. Våger meg uansett på å nevne at jeg liker den svært godt. Og den blir utgitt på Tiden forlag - hvis noen lurer.

John Erik Rileys bok Heimdal, California.

Er det slemt å si at det er deilig at ungene har lagt seg? At jeg nå kan legge meg på sofaen med god samvittighet. En kopp te. Stearinlys (jeg vet det er en klisje, men jeg elsker å tenne masse lys). Noe stille og rolig på Spotify. Lang romjul og jeg har fri. Det rekker å bli nytt år før jeg atter en gang skal finne frem nøkkelkortet mitt og komme meg på jobb. Livet er passe sweet.

God jul dere!

Julepynt. Foto: Anette S. Garpestad