torsdag 20. januar 2011

Vi leser nordisk #3. Sonja Nordenswan: Blues från ett krossat världshus

I regi av Knirk fortsetter ferden mot utdelingen av Nordisk råds litteraturpris. Tredje bok i rekken av nominerte er Ålandske Sonja Nordenswan: Blues från ett krossat världshus.

Anslaget i denne boken ga meg en følelse av at jeg atter en gang skulle lese om galskap på et eller annet nivå. Men kjapt kom en mye mer straight forward generasjonsfortelling til syne. En litt oppfinnsom sådan, men rimelig ordinær.

Smaragda har vokst opp hos sin mormor på Åland. Hun vet ikke hvem hverken morfar eller far. Smaragdas mor døde i en bilulykke da hun var barn. I det hun fyller 18 år og søker om ID får hun beskjed om at hun er født i utlandet. At hun skal være av utenlandsk opprinnelse er helt ukjent for henne, men danner utgangspunktet til å nøste opp i hva som egentlig har skjedd i familien.

Noen sene kvelder med mormor i tillegg til litt research på internett gir Smaragda historien om hennes mormors barndom og ungdom. Og ikke minst svaret på hvem den mystiske morfaren faktisk er. Smaragda mottar også tre dagbøker skrevet av hennes mor. Disse forteller historien om morens smådramatiske oppvekst og til slutt hvem Smaragdas far var. Fortellingen fører oss gjennom deler av 60-, 70- og 80-tallet, med en god dose musikk og stilreferanser. Dette kunne med hell ha vært utbrodert mer. I denne fortellingen fikk jeg mer en følelse av at det ble lagt til for å gi litt farge.

All informasjonen, i tillegg til at Smaragdas mormor plutselig får slag og blir innlagt på sykehus, er med på å drive den unge jenten ut over kanten. Hun blir psykotisk og ender opp med å bli innlagt. Deler av fortellingen er fortalt retrospektivt av Smaragda etter at hun har blitt utskrevet. Forfatteren legger da til passasjer som kanskje er ment å være poetiske. Jeg kom på meg selv med å himle med øynene over noe av akkurat det og tenkte at det var unødvendig. Klart det var mye informasjon på en gang for en ung kvinne, men er denne historien noe som ville ha drevet noen som helst til galskap? Jeg finner det ikke troverdig.

Jeg sier ikke at dette er en dårlig bok. Men kanskje litt kjedelig?

Unnskylder Åland med at det er en liten (litt liten i det minste) øy som sikkert ikke har forferdelig mange forfattere å velge blant. Jeg tror ikke Nordisk råds litteraturpris vil tilfalle denne forfatteren.

5 kommentarer:

  1. Tror nok heller ikke at det blir noen pris på denne nei. Litt av grunnen til at jeg synes at det ble kjedelig er kanskje at jeg hadde for store forventninger, og så for meg noe som var like godt som fjorårets vinner, men en bok er da ikke nødendigvis dårlig selv om det ikke matcher Utrenskning.

    SvarSlett
  2. Likte nok boka bedre enn du gjorde, men noe pris blir det nok ikke.Grimsrud skriver i en annen divisjon. Og det er merkelig at det den unge jenta får høre skal kunne drive henne ut i psykose. Det er jo ikke så ille?

    SvarSlett
  3. Jeg synes også det er litt lite sammenheng mellom fortellingen hun nøster opp og psykosen som får henne innlagt.

    SvarSlett
  4. Nå har ikke jeg lest boken men ut i fra flere av anmeldelsene jeg har lest så høres det lite troverdig ut at den slags informasjon skal drive hovedpersonen utfor stupet. Fin og ærlig anmeldelse :)

    SvarSlett
  5. Fin omtale, selv om jeg er litt mer positiv... til boka, ikke til at den kommer til å få prisen.
    Det blir en spenning mellom hennes ønske om å finne de ukjente røttene, og at hun mister den eneste som har stått henne nær. Det er imidlertid for lite om overlates til opperommet mellom linjene.

    SvarSlett