torsdag 23. september 2010

Jonathan Franzen: Frihet

Omslag fra Cappelen Damm
Det er en liten uke siden jeg la fra meg Freedom eller FRIHET som den skal hete på norsk. 562 sider som tok meg i overkant av to uker å lese ferdig. Og sannsynligvis er noe av det beste amerikansk nåtidslitteratur har å by på.
Omslag fra Cappelen Damm

Når man leser mye, gjerne mer enn de fleste, så går det gjerne en stund mellom hver gang man opplever litteratur som ryster grunnfjellet. Jeg hadde en lignende opplevelse med Franzens forrige roman, Korrigeringer, i 2002. Også den ga meg en følelse av at ALT kunne være mulig i litteraturen. Man vet også at en oppfølger til en slik opplevelse sjeldent blir like god. Den kan bli like god. Jeg sier bare at det sjelden skjer. Men denne gangen skjer det.

Jeg startet forsiktig med Freedom. Tok inn introduksjonen av familien Berglund. Noterte meg at de hadde vært alt man drømmer om, hvis man er en hvit amerikansk middelklassefamilie. The American Dream. Men at noe har gått galt. Hva gikk galt?

Forsiktig går fort over til intenst inne i romanen. Vi suges raskt inn i den terapeutiske selvbiografien til Patty Berglund. Hennes versjon av historien, en fortelling hun navngir Mistakes were made.
Den atletiske jenten som i oppveksten opplever å være annerledes enn resten av familien. Ekstraordinær, men ikke ekstraordinær på riktig måte. Som velger det universitetet som tilfeldigvis er best på sport og ligger lengst unna foreldrenes forventninger.
Ungjenten som lyster etter ham som hun vet er feil, men som velger ham som hun vet er riktig. Walter. Han med alle de gode intensjonene. Ideologen. Den gode vennen. Han som ikke drikker eller doper seg. Han som hjelper til på sine foreldres nedslitte motell ved siden av å være fulltids-student.
Han som etterhvert skal prøve på å ødelegge naturen for å redde den. Han vil prøve å redde den lille fuglen Cerulian Warbler. For å begynne et sted.

Patty velger å være hjemme, å vie sitt liv til å være en perfekt mor. Perfekt mor til to barn, Joey og Jessica. Joey som får all sin mors oppmerksomhet og det meste av hennes kjærlighet, uten å ønske seg det. Jessica, som i sin mors fortelling blir en biperson, alltid i bakgrunnen. Joey som allerede som barn vil være mot alt hans far er for, selv om han i ettertid sier at Walter er hans største forbilde. Joey som innleder et forhold til den farløse nabojenta allerede i barndommen. Connie, som ikke vil noe annet i livet enn å være sammen med Joey. Selvutslettende? Eller komplettert av Joey?
Og han som er feil, Richard, Walters aller beste venn, er den som alltid lurer i kulissene. Selv når han i årevis er fraværende så er han allikevel tilstede i livene til Walter og Patty.

Forsiden på TIME-magazine
Vi får i de forskjellige delene av boka se noe av det som skjer fra de forskjellige hovedpersonenes ståsted, men størstedelen av bokas forskjellige kapitler fortelles i en ren narrativ stil.
Det er mange vinklinger i denne boken, så mange temaer. Og et språk som er nært perfeksjonistisk, setninger man kan lese mange ganger og bli lykkelig av. Men allikevel vanskelig å si akkurat hvorfor den er så god. Mange av temaene har vært behandlet og skrevet om i uendelige variasjoner. Foreldre-barn, ektefelle-ektefelle, vennskap, politikk, kjærlighet, sex, karriære og så mye mye mer. Men det er noe distinkt annerledes. En tone. Noe fornuftig og nærmest tørt, idet forfatteren utsetter hovedpersonene sine for nye prøvelser og til dels tragedier.
Jeg kan si at familien Berglund vil være med meg i lang tid fremover. Kanskje alltid.

Nå gleder jeg meg stort til norgeslansering av boka. Den skal lanseres på norsk i tiden rundt 10. oktober i forkant av forfatterens norgesbesøk. 18. oktober skal han intervjues av John Erik Riley på Litteraturhuset - og jeg skal dit! Dagen etter skal han bokbades på Rockefeller. Det er ikke mye tvil om at det kommer til å handle mye om denne mannen i oktober.
Forsiden på TIME-magazine, som forfatter numer 5 noensinne, og hovedbok i Oprahs Bookclub. Vel. Mye tyder på at dette er Franzens år.

Og alle dere der ute som ennå ikke har lest Franzens romaner - gjør det! Og gled dere!

8 kommentarer:

  1. Jeg er selv midt inni romanen og fryder meg over en tekst som har både driv og dvelen -samtidig! Det er en lykke å få lese så rike tekster som dette er et eksempel på.

    SvarSlett
  2. Inspirerende omtale! Jeg skal lese, og jeg gleder meg!

    SvarSlett
  3. Nettopp ferdig, den er vanvittig god!

    SvarSlett
  4. Litt sein kommentar ser jeg, likevel: Som første bok konsumert med en Kindle har dette vært en opplevelse utenom det vanlige. Franzen har steget som en rakett i denne lesers heltekatalog. Mine ganske slappe engelskkunnskaper til tross: boka har vært et helvete og en himmel av en leseopplevelse. Og så har han greid å gjøre litteratur av noe så sært som fuglekikking. Som dedikert fuglekikker fra barndommen av er det en særegen følelse.

    SvarSlett
  5. Jonsbilder: Det er motstand i boken, definitivt. Men deilig motstand. Hvis du ikke har lest Korrigeringer, så anbefaler jeg varmt at du gjør det.

    SvarSlett
  6. Herre, denne boka var fantastisk! Leste den ferdig på nattevakt i natt. Har ikke lest Franzen før, men det blir definitivt mer.

    SvarSlett
  7. Nå har jeg lest boka - den var strålende!

    SvarSlett