Kriminelt godt! 8. mars hos Cappelen Damm

8. mars kl. 19.00 er det duket for et Kriminelt godt arrangement hos Cappelen Damm. I anledning kvinnedagen, kanskje? Nei. Ikke egentlig. Men det er helt sikkert at det blir bra feiring av krimsjangeren i det minste. Det kan hende det blir noen overraskelser til damene, uansett.

Forlaget får besøk av de svenske krimforfatterne Arne Dahl og Jan Wallentin. I tillegg kommer våre norske krimhelter Hans Olav Lahlum og Chris Tvedt på besøk i anledning lansering av forlagets nye krimserie i pocket; Kaliber. Vi har allerede sniklansert denne serien med utgivelsen av Lars Keplers Hypnotisøren i januar. Men det er først med de to nye utgivelsene at man kan se på det som en serie. De har blitt skikkelig fine, slik dere kan se nederst på denne siden.


Litteraturkritiker og skribent Fredrik Wandrup skal  holde et miniforedrag om pulp-forfatteren Jim Thompson.
Det blir kriminelt godt på alle mulige hardkokte og rå vis denne kvelden, det er jeg sikker på!

Det beste av alt er at det er en happening som er åpen for publikum. Påmeldinger kan sendes på e-post til pamelding@cappelendamm.no, eller så kan du melde deg på via Facebook her.



Jeg kan avsløre at det er jeg som skal intervjue Jan Wallentin denne kvelden. Og ja, nervene er allerede på plass. Jeg har intervjuet forfattere tidligere, men kan ikke si at jeg har stor erfaring. Jeg må sette meg ned og lese boken på nytt og prøve å finne noen fine vinklinger. Det er nok å ta tak i den eventyrlige Strindbergs stjerne. En historie som tar oss med på kryss og tvers av Europa og videre opp på den arktiske isen. Litt Jules Verne krysset med Indiana Jones. På en thrilleraktig måte. Det som er litt morsomt er at Jan Wallentin selv er journalist. Så jeg skal intervjue intervjueren.

Det har vært veldig morsomt å jobbe med dette arrangementet. Flere avdelingen på huset har jobbet sammen for å få dette til. Fantastisk når man får til samarbeid av denne typen.
Nå håper jeg på fullt hus og stormende jubel tirsdag 8. mars. Har du sjansen: Kom!

Hjemme under dyna. Med noveller.

Eller. På sofaen med et godt pledd. En kopp te. Hodet fullt av ull, feber og vond hals. Jeg er ikke laget for å sitte stille en hel dag. Det er mer frustrerende enn irriterende å være syk. Men her sitter jeg da.
Med feber i kroppen syns jeg det er vanskelig å konsentrere meg lenge av gangen. Det er med andre ord en perfekt dag for å lese noveller.

Jeg leser akkurat nå Jan Grues novellesamling Ubestemt tid. Finurlig novellesamling med tema: Tid. Tidsreise. Minner. Sammenhenger. Mangel på logikk. Forfatteren vrir og vender på konseptet og gir meg en følelse av å lese en ufattelig mye lengre bok, enn denne lille flis på 120+ sider. På en god måte! Fin anmeldelse av denne boken i Dagsavisen nylig. Les her.

På nattbordet ligger også novellesamlingen som tilsynelatende alle skal lese i vår, Ingvild H. Rishøis Historien om Fru Berg. Jeg gleder meg til å begynne på den, da den kommer varmt anbefalt fra flere kanter. Flotte anmeldelser på hele linja, f.eks på NRK her. Jo Sannems De vanlige ligger også der og venter. Det samme gjør John Ajvide Lindqvists noveller/tekster Låt de gamla drömmarna dö. Og ham skal jeg jo se i morgen. Da må jeg være frisk. Det er bare å pakke seg under dyna igjen med C-vitaminer og honning. Jeg skal nok greie det.

Når det gjelder noveller. Hvordan lese dem? Én og én novelle? En hel samling, akkurat som en vanlig bok? Jeg vurderer akkurat nå å splitte opp og lese i alle fire bøkene samtidig, men er redd for at jeg kanskje går glipp av noen av grepene i samlingene. Grues novellesamling har jo et tema. Stemmene er så forskjellige. Samtidig setter jeg stor pris på å lese mange mindre tekster, slik som i McSweeney´s-appen min.

Jeg har en følelse av at noveller er litt i vinden akkurat nå. Det har alltid vært klaget over at noveller ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Kunststykket det er å skrive en sammensatt historie eller tekst på liten plass har kun vært stillferdig anerkjent. I det minste i senere tid. Hva mener dere?

Nå krabber jeg under dyna igjen. Til et melankolsk soundtrack. Det passer fint.

John Ajvide Lindqvist og Johan Harstad. På Litteraturhuset. Sammen.

Onsdag 23. februar blir det storfint forfattermøte på Litteraturhuset. Johan Harstad skal samtale med John Ajvide Lindqvist rundt temaet Skrekk på Skansen. Og det er akkurat det det blir i Ajvide Lindqvists siste bok, Lille stjerne. Skrekk på Skansen, altså. Boken kom i norsk versjon fra trykkeriet i går. Men jeg har allerede lest, grøsset, lest, blitt forferdet, lest og gispet forbløffet over denne boken. I fjor sommer. På svensk.

Jeg startet (kanskje) i feil ende med John Ajvide Lindqvist. Nyfusjonert forlag, og første møte med forfatterskapet hans ble Menneskehavn. En bok jeg slukte rått, gråt og lo meg igjennom. Ikke bare litt skremt eller overveldet heller. Veldig skremt og veldig overveldet. 
Det var bare å ta fatt på de moderne kultklassikerne, vampyrboken La den rette komme inn og zombiethrilleren Håndteringen av udøde. La den rette komme inn har også i ettertid blitt film, på ypperlig vis regissert av Thomas Alfredsson.

Ajvide Lindqvist er en forfatter som tar tak i skrekksjangerens klisjeer, blander det godt med svensk sosialdemokratisk småborgerlig hverdag og vrir noe helt nytt ut av litteraturen. Mens du blir skremt fra vettet. Hver gang. Trenger jeg å si at han er en personlig favoritt?

Lille stjerne tar for seg idoldyrking i vår tid. En usannsynlig, liten jente med absolutt gehør. Oppvokst i en kjeller. En annen jente, en klassisk outsider. Musikk. De to møtes. Tilhørighet. Massesuggesjon. Fellesskap og hva man gjør for flokken sin. Drill. Skansen.
Vel. Der har du noen ledeord i romanen som i følge svenske anmeldere er Ajvide Lindqvists aller beste. Jeg vil gå så langt som å si at den er akkurat like god som de øvrige romanene hans. Liker man Ajvide Lindqvist, så gjør man.

Med andre ord. Hvis du er i Oslo førstkommende onsdag. Kom deg på Litteraturhuset! Det er fortsatt billetter igjen til dette arrangementet. Ligger an til å bli svært interessant. Og kanskje litt skremmende?

Mer om arrangement og billetter finner du her.

James Blake...melankolsk kjærlighet

Så vakkert. Melankolsk. Sukk...

Litt håpløst romantisk, jeg.

Hver år skjer det samme. Valentine. Ja. Vel. Ganske glorete og litt over the top. Og man trenger vel ikke en egen dag for romantikk og kjærlighet - eller? Man kan jo romantisere hvilken som helst dag i året. Det trenger ikke å være akkurat 14. februar. Men så er det jo slik at denne dagen kommer hvert år. Og selv om jeg er en voksen og selvstendig kvinne, så liker jeg å bli romanced! Jeg blir latterlig glad for blomster. Sjokolade. En fin spilleliste. En romantisk bok. Kanskje det er litt fint å ha denne ene dagen i året hvor man har all anledning til å tenke på kjærlighet. Temaet kunne definitivt vært verre.

Så. Noen små bokanbefalinger for de av dere som kanskje har lyst å overraske noen med kjærlighet i form av en bok.

Erlend Loe: Maria & José
Flott illustrert av Kim Hiorthøy. Dette er den lille fortellingen om Maria. Og den bittelille mannen som bor inne i øret hennes, José. José elsker Maria så høyt at han har viet livet sitt til å passe på henne og sørge for at hun alltid har det fint. Som det står bak på boka:

" José vet hvem han elsker. Til fots kan det ta ham en halv time å gå fra Marias øre og ned til hoftekammen. På sykkel knappe tre minutter"

Dette er en corny, men ytterst nydelig og romantisk liten bok. Utgitt for første gang i 1994, og en av de aller første bøkene jeg kjøpte meg som nyansatt bokhandlerassistent.

Lars Elling: To og to

"To og to går de ombord. To og to står de ved rekka og ser jorda forsvinne og bli til hav. Noen ganger er det nødvendig å være to. To må man være."

Lars Elling er mest kjent som kunstner. Han har også laget en av de søteste små bøkene som finnes, nemlig To og to. På et cruiseskip er alle dyrene to og to. Alle unntatt pungnesebjørnen. Han er alene. Det er ikke fint å være alene når alle andre er to.

Denne lille perlen av en bok har vært utsolgt fra forlaget i årevis. Men akkurat NÅ har det kommet et nytt opplag på plass. Hurra for det! 

Jan Wiese: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede
Ja. Den har blitt anbefalt til det kjedsommelige. Men den er romantisk. Og den har en fantastisk tittel. Og jeg liker denne fine fortellingen som tar oss med fra et middelaldertorg i Italia via Vatikanet i jakten etter en fortelling om stor kjærlighet, og hva man vil gjøre for den man elsker. Kjenner jeg blir rørt av å tenke på den.

Så. Mine forslag til romantikk er på plass. Håper det blir en dag full av LOVE for dere alle sammen!

Snart Mammutsalg!

Årlig kommer den vandrende. Den er stor. Den er hårete. Den er elsket av sånne som meg. Mennesker som allerede har fler bøker enn vi kan telle, men som allikevel vil ha fler. Gjerne billig. I innbundet utgave. 17. februar braker det løs. Mammutsalget!
Så. Hvordan tegner man en mammut? Egentlig? Øistein har svaret.

Travle dager. Buzz Aldrin. Og sånn.

Her skjer det veldig lite om dagen. Eller. Det vil egentlig si at det skjer litt for mye. Lite på bloggen betyr som regel mye i den virkelige verden. Det er travle dager med jobb, henting og bringing, syke barn og sosialt samvær. Til en viss grad er det fine dager. Ikke minst hjelper det at det blir lysere utenfor vinduet både tidlig morgen og tidlig ettermiddag. Denne mørketiden tar knekken på meg.

I rekken "bøker-alle-har-lest-men-som-jeg-ikke-har-fått-rotet-meg-til-å-lese-ennå" har turen nå kommet til Johan Harstads bok Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? Kan noen forklare meg hvordan det er mulig å ha utsatt lesingen av denne boka i fem år? Jeg har hatt den i bokhyllen i minst tre av dem. Den har snakket til meg mange ganger "Ta meg! Les meg! Du vet du vil!", blitt tatt ut av hyllen, bare for å bli puttet på plass igjen. Men nå er jeg i gang. 200 sider inn i en virkelig god fortelling. Om Mattias. Livet som faller sammen. En båttur. Et bittelite sted på Færøyene. Havstein, Anna, Ennen og Palli. En gammel fabrikk. Jeg kan ikke konkludere ennå, men har på følelsen at dette er en av de bøkene som blir. Lenge. Hvis du ikke har lest den ennå, så foreslår jeg at du ikke lar det gå 5 år før du gjør det.

Så. Nå. Litt mer jobb. Litt sosialt. Snart helg. Life.

Nordover. Og sør igjen.

Forlagskveld på Mo ble en skikkelig fin aften i godt selskap. Bortimot 130 bokhandlere, bibliotekarer og litteraturinteresserte samlet seg på Nasjonalbiblioteket for å høre meg, Jan-Frode Brenna-Hansen fra Gyldendal og Vegard Bye fra Aschehoug presentere vårens bøker. Med oss på laget hadde vi krimforfatterne Chris Tvedt, Jørgen Brekke og Øystein Wiik som presenterte sine bøker.

Presentasjon av vårlister er alltid annerledes enn presentasjon av høstlister. Det kommer ut færre titler på våren, i tillegg til at hovedvekten på utgivelsene gjerne ligger på fakta og oversatt skjønn. Vi skal bli friske, spreke og slanke når det er vår. Vårt friske, spreke, slanke legeme skal gjerne underholdes og skremmes av krim. Legg til en god dose nye barnebøker, noen actionfylte filmtrailere og bokfilmer, cupcakes og en fantastisk versjon av tårnarien fra operaen Tosca fremført av Øystein Wiik - så skjønner du sånn ca hvordan det bar seg.

Og alt gikk jo fint! Det tekniske var på plass, alle filmer og lyder spilte der de skulle og jeg husket stort sett alt jeg skulle si. Det er en fin følelse å kjenne at presentasjonen sitter som den skal.

Nå er jeg tilbake i Oslo by, med god hjelp fra Widerøe. Blir en stund før jeg drar nordover igjen - men jeg gleder meg allerede til neste invitasjon.