Chris Tvedt er nominert til Rivertonprisen

Hurra! Chris Tvedt er nominert til Rivertonprisen 2010 for sin roman Dødens sirkel. Det er en kriminalroman jeg har snakket om i flere omganger i fjor høst. Det nærmeste jeg kom til en bokomtale var her. Boken var også med på min toppliste over de beste i 2010 her. Dødens sirkel har akkurat utkommet i forlagets nye krimpocketserie Kaliber. Fortsatt ikke lest bøkene til Tvedt? Gjør det.

I ærlighetens navn er det slik at det er fire andre som også er "shortlisted" til Rivertonprisen:

Anne & Even Holt: Flimmer
Jørn Lier Horst: Bunnfall
Atle Skredderberget: Metallmyk
Øistein Wiik: Dødelig applaus

Men jeg heier skamløst på Chris Tvedt!

I tillegg oppdaget jeg nå at Rivertonklubben har startet blogg. Det var en hyggelig overraskelse. Klubben kunne kanskje ha vært litt flinkere med å markedsføre dette? Vel. Jeg hjelper dem litt på vei.

Kriminelt godt! 8. mars hos Cappelen Damm

8. mars kl. 19.00 er det duket for et Kriminelt godt arrangement hos Cappelen Damm. I anledning kvinnedagen, kanskje? Nei. Ikke egentlig. Men det er helt sikkert at det blir bra feiring av krimsjangeren i det minste. Det kan hende det blir noen overraskelser til damene, uansett.

Forlaget får besøk av de svenske krimforfatterne Arne Dahl og Jan Wallentin. I tillegg kommer våre norske krimhelter Hans Olav Lahlum og Chris Tvedt på besøk i anledning lansering av forlagets nye krimserie i pocket; Kaliber. Vi har allerede sniklansert denne serien med utgivelsen av Lars Keplers Hypnotisøren i januar. Men det er først med de to nye utgivelsene at man kan se på det som en serie. De har blitt skikkelig fine, slik dere kan se nederst på denne siden.


Litteraturkritiker og skribent Fredrik Wandrup skal  holde et miniforedrag om pulp-forfatteren Jim Thompson.
Det blir kriminelt godt på alle mulige hardkokte og rå vis denne kvelden, det er jeg sikker på!

Det beste av alt er at det er en happening som er åpen for publikum. Påmeldinger kan sendes på e-post til pamelding@cappelendamm.no, eller så kan du melde deg på via Facebook her.



Jeg kan avsløre at det er jeg som skal intervjue Jan Wallentin denne kvelden. Og ja, nervene er allerede på plass. Jeg har intervjuet forfattere tidligere, men kan ikke si at jeg har stor erfaring. Jeg må sette meg ned og lese boken på nytt og prøve å finne noen fine vinklinger. Det er nok å ta tak i den eventyrlige Strindbergs stjerne. En historie som tar oss med på kryss og tvers av Europa og videre opp på den arktiske isen. Litt Jules Verne krysset med Indiana Jones. På en thrilleraktig måte. Det som er litt morsomt er at Jan Wallentin selv er journalist. Så jeg skal intervjue intervjueren.

Det har vært veldig morsomt å jobbe med dette arrangementet. Flere avdelingen på huset har jobbet sammen for å få dette til. Fantastisk når man får til samarbeid av denne typen.
Nå håper jeg på fullt hus og stormende jubel tirsdag 8. mars. Har du sjansen: Kom!

Nå går det unna

Bokhøsten har en tendens til å ta meg med storm. I dag spiste jeg lunsj klokken 15.30. Regner med at det blir middag sent. Familielivet settes på vent. Løper jeg ikke i møter, så sitter jeg med nesen i en bok eller øver meg på snertne kommentarer om høstens bøker. At t-banen nå endelig igjen kjører meg til og fra jobb er en velsignelse. Busstransport fungerer dårlig for en lett bilsyk bokdame. Nå får jeg mine daglige doser med lesero. Hvis jeg er heldig får jeg til og med sitte ned.

Jeg leser akkurat nå: Chris Tvedts siste bok Dødens sirkel. Har lest 200 sider siden i går ettermiddag og er veldig begeistret! Det var først med Rottejegeren at Chris Tvedt og hans hovedperson advokat Mikael Brenne fanget meg skikkelig. Den nye boken er enda bedre!
Det starter ille for vår venn Mikael Brenne. Han blir anklaget for å ha arrangert en mishandling av kjæresten til kronvitnet i en sak. Brenne blir rett og slett kastet i fengsel, mister advokatbevilgingen sin og blir mer eller mindre satt på bar bakke. Et oppdrag om å få en sak gjenopptatt er det som får ham på beina igjen. Han reiser til den lille øya Vestøy for å finne ut hva som egentlig skjedde når to unge jenter ble drept for 20 år siden. Var det virkelig den da unge gutten Aron som gjorde det?

Og der er jeg nå. Det er godt skrevet og fortellingen oppleves som tettere denne gangen. Det lille samfunnet på øya ute i havgapet har en viss klaustrofobisk edge for min del.
Jeg gleder meg til å bli ferdig med dagens korrekturer, slik at jeg kan sette meg på t-banen og lese mer...