Hjemme under dyna. Med noveller.

Eller. På sofaen med et godt pledd. En kopp te. Hodet fullt av ull, feber og vond hals. Jeg er ikke laget for å sitte stille en hel dag. Det er mer frustrerende enn irriterende å være syk. Men her sitter jeg da.
Med feber i kroppen syns jeg det er vanskelig å konsentrere meg lenge av gangen. Det er med andre ord en perfekt dag for å lese noveller.

Jeg leser akkurat nå Jan Grues novellesamling Ubestemt tid. Finurlig novellesamling med tema: Tid. Tidsreise. Minner. Sammenhenger. Mangel på logikk. Forfatteren vrir og vender på konseptet og gir meg en følelse av å lese en ufattelig mye lengre bok, enn denne lille flis på 120+ sider. På en god måte! Fin anmeldelse av denne boken i Dagsavisen nylig. Les her.

På nattbordet ligger også novellesamlingen som tilsynelatende alle skal lese i vår, Ingvild H. Rishøis Historien om Fru Berg. Jeg gleder meg til å begynne på den, da den kommer varmt anbefalt fra flere kanter. Flotte anmeldelser på hele linja, f.eks på NRK her. Jo Sannems De vanlige ligger også der og venter. Det samme gjør John Ajvide Lindqvists noveller/tekster Låt de gamla drömmarna dö. Og ham skal jeg jo se i morgen. Da må jeg være frisk. Det er bare å pakke seg under dyna igjen med C-vitaminer og honning. Jeg skal nok greie det.

Når det gjelder noveller. Hvordan lese dem? Én og én novelle? En hel samling, akkurat som en vanlig bok? Jeg vurderer akkurat nå å splitte opp og lese i alle fire bøkene samtidig, men er redd for at jeg kanskje går glipp av noen av grepene i samlingene. Grues novellesamling har jo et tema. Stemmene er så forskjellige. Samtidig setter jeg stor pris på å lese mange mindre tekster, slik som i McSweeney´s-appen min.

Jeg har en følelse av at noveller er litt i vinden akkurat nå. Det har alltid vært klaget over at noveller ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Kunststykket det er å skrive en sammensatt historie eller tekst på liten plass har kun vært stillferdig anerkjent. I det minste i senere tid. Hva mener dere?

Nå krabber jeg under dyna igjen. Til et melankolsk soundtrack. Det passer fint.

John Ajvide Lindqvist og Johan Harstad. På Litteraturhuset. Sammen.

Onsdag 23. februar blir det storfint forfattermøte på Litteraturhuset. Johan Harstad skal samtale med John Ajvide Lindqvist rundt temaet Skrekk på Skansen. Og det er akkurat det det blir i Ajvide Lindqvists siste bok, Lille stjerne. Skrekk på Skansen, altså. Boken kom i norsk versjon fra trykkeriet i går. Men jeg har allerede lest, grøsset, lest, blitt forferdet, lest og gispet forbløffet over denne boken. I fjor sommer. På svensk.

Jeg startet (kanskje) i feil ende med John Ajvide Lindqvist. Nyfusjonert forlag, og første møte med forfatterskapet hans ble Menneskehavn. En bok jeg slukte rått, gråt og lo meg igjennom. Ikke bare litt skremt eller overveldet heller. Veldig skremt og veldig overveldet. 
Det var bare å ta fatt på de moderne kultklassikerne, vampyrboken La den rette komme inn og zombiethrilleren Håndteringen av udøde. La den rette komme inn har også i ettertid blitt film, på ypperlig vis regissert av Thomas Alfredsson.

Ajvide Lindqvist er en forfatter som tar tak i skrekksjangerens klisjeer, blander det godt med svensk sosialdemokratisk småborgerlig hverdag og vrir noe helt nytt ut av litteraturen. Mens du blir skremt fra vettet. Hver gang. Trenger jeg å si at han er en personlig favoritt?

Lille stjerne tar for seg idoldyrking i vår tid. En usannsynlig, liten jente med absolutt gehør. Oppvokst i en kjeller. En annen jente, en klassisk outsider. Musikk. De to møtes. Tilhørighet. Massesuggesjon. Fellesskap og hva man gjør for flokken sin. Drill. Skansen.
Vel. Der har du noen ledeord i romanen som i følge svenske anmeldere er Ajvide Lindqvists aller beste. Jeg vil gå så langt som å si at den er akkurat like god som de øvrige romanene hans. Liker man Ajvide Lindqvist, så gjør man.

Med andre ord. Hvis du er i Oslo førstkommende onsdag. Kom deg på Litteraturhuset! Det er fortsatt billetter igjen til dette arrangementet. Ligger an til å bli svært interessant. Og kanskje litt skremmende?

Mer om arrangement og billetter finner du her.

Livet uten internett? Og: Ajvide Lindqvist på brettet.

Etter flytting til nytt hjem, så har jeg egentlig flyttet tilbake til 1993. Det vil si: Ikke noe internett og TV via antenne. Hvem ville vel ha tenkt at dette skulle være tilfelle i det herrens år 2010? Men fibernett og bredbånd legger seg ikke av seg selv, og den lille veistumpen vår er fortsatt uten.

Ingen krise. Egentlig. Men det betyr at oppdatering av mitt lille hjørne av verdensveven kommer litt sjeldnere enn vanlig.

Til gjengjeld gir det meg mer tid til å lese! Etter påske har det faktisk blitt litt fart over lesingen igjen, etter noen trege og litt lite inspirerte uker. I går fikk jeg tilsendt det svenske manuset av John Ajvide Lindqvists nye bok: Lilla Stjärna. Boken kommer ut på svensk i midten av mai, og skal utgis i Norge til høsten.
448 sider. Jeg tenkte at det skulle ta en evighet å komme seg igjennom. Nå, mindre enn et døgn senere, har jeg lest 228 sider. Som dere sikkert skjønner, så er dette foreløpig bra. Veldig bra!

Sjekk ut denne lille filmen som forfatteren selv har laget. Liker at han har med den skumle GB-mannen som figurerte i hans forrige bok, Menneskehavn...