torsdag 10. mars 2011

Akkurat nå. Leser jeg. Noveller.

Wells Tower er et ubeskrevet blad for min del. Han debuterte med novellesamlingen Everything ravaged, Everything burned i 2009, og nevnes allerede nå som en av de store nye stemmene innen amerikansk samtidslitteratur. Michiko Kakutani, legendarisk bokanmelder i New York Times hadde debuten hans på sin liste over de viktigste utgivelsene i 2009. Han havnet også på The New Yorker magazine's "20 under 40" luminary fiction writers". Wells Towers er med andre ord en forfatter man bør holde øye med. Boken er nå oversatt på ypperlig vis av Håvard Syvertsen og har fått tittelen Alt plyndra, alt brent.

Jeg har tidligere nevnt at jeg merker meg en trend rundt noveller. Eller er det kanskje bare jeg som plutselig har begynt å fokusere mer på noveller? Uansett har det vært noveller og krim som har opptatt meg mest i senere tid. God krim er alltid bra, men det er fint å lese litt annet innimellom.

Jan Grues Ubestemt tid og Ingvild H. Rishøis Historien om Fru Berg var begge gode leseropplevelser. Wells Towers er også det. Foreløpig har jeg bare rukket å lese den første novellen i boken. En litt trist white trash type historie som heter Den brune kysten. Jeg kan nesten kjenne lukten av råtten gjørme og sprukket linoleum. Motorolje og et mislykket liv. Så vidt jeg skjønner av filmen under så vil denne samlingen med noveller etter hvert ta meg langt avsted. Det blir interessant. Tror jeg.

Jeg vil gjerne ha tips til andre gode novellesamlinger. Noen favoritter? Kom med dem.

søndag 6. mars 2011

Dagbladet Søndag: Hylletrylle

 
Oppslag fra Dagbladet Søndag.
I dag var det bokhyller som sto på programmet i Dagbladet Søndag. Sist helg var hyggelige journalist Marit Sunnanå Aalrust og überkule fotograf Nina Ruud på besøk i rekkehuset mitt på Lambertseter. Resultatet har blitt en skikkelig fin reportasje om det å leve med bøker. Det var et aldri så lite sjokk å åpne avisen for å så finne et helsides portrettbilde av meg selv. Men det var et flott bilde av både meg og bokhyllen min!

Oppslag fra Dagbladet Søndag.

Dagbladet har også vært på besøk hos min fellow girl geek Lene "Gekko" Pettersen. Fantastisk original løsning med brødkurvhyller til bøker! For ikke å snakke om de andre kreative og kunstneriske sprellene man finner på bloggen til Lene, her. Føler meg litt konservativ, da. Men det er helt greit.
Ser for øvrig at vi begge har en hang-up på oransje.

Hvis du planlegger å plassbygge hyller eller andre ting, så setter jeg deg gjerne i kontakt med min snekker/designer. Send meg en e-post, så sender jeg navn og telefonnummer. Gjelder nok først og fremst for Oslo og omegn, men kan godt hende han kan tegne for andre. Bra mann!

Endelig på nett! Du finner reportasjen her.

fredag 4. mars 2011

Stakkars bloggen!

Her går det en kule varm om dagen! Det pleier alltid å være passe kaotisk og hektisk, men nå er det mer enn vanlig. På en veldig hyggelig måte, men dog. Derfor; alt for liten tid til å pleie bloggen og sørge for oppdateringer. Det kommer. Vær tålmodige med meg! Jeg er her. Bare høyt oppe. Armer og bein. Skal sørge for å komme meg ned på jorda igjen snart.

Bilde via Made In Norway Now

Uka: Møter, møter, møter. To dager i Trondheim: Vårfølelse! ARK. Credo og Brukbar. Kaffe på Dromedar. Chili, så klart. Godt selskap. Rakk akkurat ikke Per Olov Enquist på Litteraturhuset onsdag på grunn av tåke på Gardermoen - ukas nedtur... Enda flere møter. Besøk på forlaget av Natascha Kampusch - sterk bok! Flotte anmeldelser! Nye prosjekter - som dere skal få høre mer om etter hvert (!). Forberedelser til Kriminelt godt! i neste uke, som har rekordmange påmeldte - hurra! Enda noen møter. Og nå: Helg!

Leser by the way Erlend Loes bok Volvo lastvagnar. Dette fordi det er den eneste boken av Loe jeg ikke hadde lest. Onsdag 9. mars klokken 19.00 er det Åpen dør på forlaget og John Erik Riley skal intervjue Erlend Loe om forfatterskapet hans. Dette anbefaler jeg selvsagt alle å få med seg. Jeg gleder meg!

Og: Sist lørdag hadde jeg besøk av en hyggelig journalist fra Dagbladet Søndag. Hun hadde med seg en like hyggelig fotograf. Resultatet kan dere se i Dagbladet nå på søndag. Jeg er spent og forventningsfull og håper det har blitt en fin reportasje om det å leve med bøker.

Så. En hektisk uke er snart over. Først skal jeg ha en litt hektisk helg. Med litt mer blogging. Promise.

torsdag 24. februar 2011

Kriminelt godt! 8. mars hos Cappelen Damm

8. mars kl. 19.00 er det duket for et Kriminelt godt arrangement hos Cappelen Damm. I anledning kvinnedagen, kanskje? Nei. Ikke egentlig. Men det er helt sikkert at det blir bra feiring av krimsjangeren i det minste. Det kan hende det blir noen overraskelser til damene, uansett.

Forlaget får besøk av de svenske krimforfatterne Arne Dahl og Jan Wallentin. I tillegg kommer våre norske krimhelter Hans Olav Lahlum og Chris Tvedt på besøk i anledning lansering av forlagets nye krimserie i pocket; Kaliber. Vi har allerede sniklansert denne serien med utgivelsen av Lars Keplers Hypnotisøren i januar. Men det er først med de to nye utgivelsene at man kan se på det som en serie. De har blitt skikkelig fine, slik dere kan se nederst på denne siden.


Litteraturkritiker og skribent Fredrik Wandrup skal  holde et miniforedrag om pulp-forfatteren Jim Thompson.
Det blir kriminelt godt på alle mulige hardkokte og rå vis denne kvelden, det er jeg sikker på!

Det beste av alt er at det er en happening som er åpen for publikum. Påmeldinger kan sendes på e-post til pamelding@cappelendamm.no, eller så kan du melde deg på via Facebook her.



Jeg kan avsløre at det er jeg som skal intervjue Jan Wallentin denne kvelden. Og ja, nervene er allerede på plass. Jeg har intervjuet forfattere tidligere, men kan ikke si at jeg har stor erfaring. Jeg må sette meg ned og lese boken på nytt og prøve å finne noen fine vinklinger. Det er nok å ta tak i den eventyrlige Strindbergs stjerne. En historie som tar oss med på kryss og tvers av Europa og videre opp på den arktiske isen. Litt Jules Verne krysset med Indiana Jones. På en thrilleraktig måte. Det som er litt morsomt er at Jan Wallentin selv er journalist. Så jeg skal intervjue intervjueren.

Det har vært veldig morsomt å jobbe med dette arrangementet. Flere avdelingen på huset har jobbet sammen for å få dette til. Fantastisk når man får til samarbeid av denne typen.
Nå håper jeg på fullt hus og stormende jubel tirsdag 8. mars. Har du sjansen: Kom!

tirsdag 22. februar 2011

Hjemme under dyna. Med noveller.

Eller. På sofaen med et godt pledd. En kopp te. Hodet fullt av ull, feber og vond hals. Jeg er ikke laget for å sitte stille en hel dag. Det er mer frustrerende enn irriterende å være syk. Men her sitter jeg da.
Med feber i kroppen syns jeg det er vanskelig å konsentrere meg lenge av gangen. Det er med andre ord en perfekt dag for å lese noveller.

Jeg leser akkurat nå Jan Grues novellesamling Ubestemt tid. Finurlig novellesamling med tema: Tid. Tidsreise. Minner. Sammenhenger. Mangel på logikk. Forfatteren vrir og vender på konseptet og gir meg en følelse av å lese en ufattelig mye lengre bok, enn denne lille flis på 120+ sider. På en god måte! Fin anmeldelse av denne boken i Dagsavisen nylig. Les her.

På nattbordet ligger også novellesamlingen som tilsynelatende alle skal lese i vår, Ingvild H. Rishøis Historien om Fru Berg. Jeg gleder meg til å begynne på den, da den kommer varmt anbefalt fra flere kanter. Flotte anmeldelser på hele linja, f.eks på NRK her. Jo Sannems De vanlige ligger også der og venter. Det samme gjør John Ajvide Lindqvists noveller/tekster Låt de gamla drömmarna dö. Og ham skal jeg jo se i morgen. Da må jeg være frisk. Det er bare å pakke seg under dyna igjen med C-vitaminer og honning. Jeg skal nok greie det.

Når det gjelder noveller. Hvordan lese dem? Én og én novelle? En hel samling, akkurat som en vanlig bok? Jeg vurderer akkurat nå å splitte opp og lese i alle fire bøkene samtidig, men er redd for at jeg kanskje går glipp av noen av grepene i samlingene. Grues novellesamling har jo et tema. Stemmene er så forskjellige. Samtidig setter jeg stor pris på å lese mange mindre tekster, slik som i McSweeney´s-appen min.

Jeg har en følelse av at noveller er litt i vinden akkurat nå. Det har alltid vært klaget over at noveller ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Kunststykket det er å skrive en sammensatt historie eller tekst på liten plass har kun vært stillferdig anerkjent. I det minste i senere tid. Hva mener dere?

Nå krabber jeg under dyna igjen. Til et melankolsk soundtrack. Det passer fint.

onsdag 16. februar 2011

John Ajvide Lindqvist og Johan Harstad. På Litteraturhuset. Sammen.

Onsdag 23. februar blir det storfint forfattermøte på Litteraturhuset. Johan Harstad skal samtale med John Ajvide Lindqvist rundt temaet Skrekk på Skansen. Og det er akkurat det det blir i Ajvide Lindqvists siste bok, Lille stjerne. Skrekk på Skansen, altså. Boken kom i norsk versjon fra trykkeriet i går. Men jeg har allerede lest, grøsset, lest, blitt forferdet, lest og gispet forbløffet over denne boken. I fjor sommer. På svensk.

Jeg startet (kanskje) i feil ende med John Ajvide Lindqvist. Nyfusjonert forlag, og første møte med forfatterskapet hans ble Menneskehavn. En bok jeg slukte rått, gråt og lo meg igjennom. Ikke bare litt skremt eller overveldet heller. Veldig skremt og veldig overveldet. 
Det var bare å ta fatt på de moderne kultklassikerne, vampyrboken La den rette komme inn og zombiethrilleren Håndteringen av udøde. La den rette komme inn har også i ettertid blitt film, på ypperlig vis regissert av Thomas Alfredsson.

Ajvide Lindqvist er en forfatter som tar tak i skrekksjangerens klisjeer, blander det godt med svensk sosialdemokratisk småborgerlig hverdag og vrir noe helt nytt ut av litteraturen. Mens du blir skremt fra vettet. Hver gang. Trenger jeg å si at han er en personlig favoritt?

Lille stjerne tar for seg idoldyrking i vår tid. En usannsynlig, liten jente med absolutt gehør. Oppvokst i en kjeller. En annen jente, en klassisk outsider. Musikk. De to møtes. Tilhørighet. Massesuggesjon. Fellesskap og hva man gjør for flokken sin. Drill. Skansen.
Vel. Der har du noen ledeord i romanen som i følge svenske anmeldere er Ajvide Lindqvists aller beste. Jeg vil gå så langt som å si at den er akkurat like god som de øvrige romanene hans. Liker man Ajvide Lindqvist, så gjør man.

Med andre ord. Hvis du er i Oslo førstkommende onsdag. Kom deg på Litteraturhuset! Det er fortsatt billetter igjen til dette arrangementet. Ligger an til å bli svært interessant. Og kanskje litt skremmende?

Mer om arrangement og billetter finner du her.

mandag 14. februar 2011

James Blake...melankolsk kjærlighet



Så vakkert. Melankolsk. Sukk...