søndag 12. desember 2010

Favoritt fra hyllen #1

I bokhyllen min står det en del favoritter. Jeg tenker at det er på tide å presentere dere for noen av dem. Førstemann ut finner vi på B i alfabetet.
Han skriver noveller og heter Bjarte Breiteig.

Foto: Anette S. Garpestad
1998 er et år man kanskje husker på grunn av noveller? Den gang unge og ikke fullt så kjente Ari Behn debuterte med et brak med Trist som faen. En novellesamling som faktisk er meget god - anbefales også.

I 1998 debuterte også Bjarte Breiteig med novellesamlingen Fantomsmerter til jubel fra et så og si samlet anmelderkorps.

"...en novellesamling man ganske enkelt henrykkes av." skrev Terje Stemland i Aftenposten.
"Bjarte Breiteigs dempede noveller om  fravær og langsomt malende smerte i debutsamlingen Fantomsmerter er til å skrubbe seg til blods mot. De gjør det ikke lettere å leve, men de hjelper oss å forstå hvorfor." skrev Terje Thorsen i Dagbladet.

Av en eller annen grunn endte jeg opp med å plukke med meg et lese-eks av boken i bokhandelen hvor jeg den gang jobbet. Det ble et deilig følsomt bekjentskap som jeg siden har vent tilbake til i flere omganger. Det tok helt til 2000 før jeg fikk investert i mitt eget eksemplar i pocket, i fin sort og rød AlfaOmega-utgave.

Foto: Anette S. Garpestad
Stemmen til denne sørlendingen er lavmælt og sanset, noe jeg begynner å se som et fellestegn for flere av forfatterne fra regionen. Kjell Askildsen føles om en naturlig referanse. Kan man i sin tur kanskje tenke seg at en forfatter som Gaute Heivoll kan være influert av Bjarte Breiteig?

Setningene i novellene har et visst driv uten å kunne kalles noe annet enn lavmælt. Ingen av novellene kan kalles hendelsesmettet, men de er allikevel fulle av det som skjer. Øyeblikket. Erindringen. Smerten. Kjærligheten? Hverdagen. Eller noe så enkelt som en flue. Tilsynelatende hverdagslige situasjoner ender opp som summen av dramatiske hendelser, og de som oftest navnløse hovedpersonene i novellene drives frem mot reaksjoner. Familier, foreldre, søsken, kjærester, ektepar. Det er som regel i spennet mellom disse at nervene blir påtagelige. Dette er sånne tekster som man får klump i halsen av. Litt vanskelig å puste.

Bjarte Breiteig kom i 2000 ut med novellesamlingen Surrogater og i 2006 med novellesamlingen Folk har begynt å banke på. Også meget gode samlinger som anbefales varmt. Har du ikke har lest noe av denne forfatteren, så anbefaler jeg varmt at du gjør det.

Selv håper jeg at han snart vil komme ut med noe nytt. Jeg er absolutt klar for flere noveller fra Bjarte Breiteig.

5 kommentarer:

  1. Jeg har bare lest Surrogater av ham, husker det var en novelle som hadde verdens fineste slutt. Kan ikke huske hva akkurat den het, men husker at den handlet om en gutt som spør sin far om de hadde vært venner om de var like gamle, og faren sier at det hadde de nok, og så spør gutten om hva de ville gjort da, og faren sier at da ville de kanskje syklet til sjøen, for dit er det ikke langt. Det var så fint.

    SvarSlett
  2. Breiteig er mye brukt Signatur 1, 2 og 3, som er norskbøkene vi bruker ved skolen. Jeg har bla laget en power point av Breiteigs Ung gutt i snø, som er så grei å bruke i undervisningssammenheng. Nå kan jeg i alle fall novellen utenat og vel så det. Men den er god!

    SvarSlett
  3. Flott innlegg! Jeg har allerede Breiteigs novellesamling Fantomsmerter på leselista mi, og nå tror jeg sannelig den fortjener å smyge litt fremover i køen :)

    SvarSlett
  4. Jeg har lest 'Surrogater' og likte den veldig godt. Kanskje jeg burde plukke opp en av de andre samlingene hans også.

    SvarSlett
  5. Breiteig er en av mine novelle-favoritter! Dette var en god idé til blogginnleggserie. Jeg gleder meg til å følge med videre!

    SvarSlett