Han skriver noveller og heter Bjarte Breiteig.
Foto: Anette S. Garpestad |
I 1998 debuterte også Bjarte Breiteig med novellesamlingen Fantomsmerter til jubel fra et så og si samlet anmelderkorps.
"...en novellesamling man ganske enkelt henrykkes av." skrev Terje Stemland i Aftenposten.
"Bjarte Breiteigs dempede noveller om fravær og langsomt malende smerte i debutsamlingen Fantomsmerter er til å skrubbe seg til blods mot. De gjør det ikke lettere å leve, men de hjelper oss å forstå hvorfor." skrev Terje Thorsen i Dagbladet.
Av en eller annen grunn endte jeg opp med å plukke med meg et lese-eks av boken i bokhandelen hvor jeg den gang jobbet. Det ble et deilig følsomt bekjentskap som jeg siden har vent tilbake til i flere omganger. Det tok helt til 2000 før jeg fikk investert i mitt eget eksemplar i pocket, i fin sort og rød AlfaOmega-utgave.
Foto: Anette S. Garpestad |
Setningene i novellene har et visst driv uten å kunne kalles noe annet enn lavmælt. Ingen av novellene kan kalles hendelsesmettet, men de er allikevel fulle av det som skjer. Øyeblikket. Erindringen. Smerten. Kjærligheten? Hverdagen. Eller noe så enkelt som en flue. Tilsynelatende hverdagslige situasjoner ender opp som summen av dramatiske hendelser, og de som oftest navnløse hovedpersonene i novellene drives frem mot reaksjoner. Familier, foreldre, søsken, kjærester, ektepar. Det er som regel i spennet mellom disse at nervene blir påtagelige. Dette er sånne tekster som man får klump i halsen av. Litt vanskelig å puste.
Bjarte Breiteig kom i 2000 ut med novellesamlingen Surrogater og i 2006 med novellesamlingen Folk har begynt å banke på. Også meget gode samlinger som anbefales varmt. Har du ikke har lest noe av denne forfatteren, så anbefaler jeg varmt at du gjør det.
Selv håper jeg at han snart vil komme ut med noe nytt. Jeg er absolutt klar for flere noveller fra Bjarte Breiteig.