søndag 31. oktober 2010

Kritikersalong på Litteraturhuset

Dette kommer sent. Tiden løper fra meg, som vanlig. Men jeg ville gjerne skrive et lite referat fra Norsk Kritikerlags kritikersalong på Litteraturhuset mandag 25. oktober, hvor temaet denne gangen var Blogging og sosiale medier.

Forutsetningene for kvelden var satt til:
"Neste generasjon kritikere prøver tennene i bloggosfæren. Der finnes det rom for refleksjon, analyse og meningsytring – men ikke for betaling. Vil morgendagens kritikere skrive for vareprøver og reklameinntekter, og hva skjer i så fall med den uavhengige kritikken?"
(via Kommafeil)

Deltagerne i panelet var Sven Ove Bakke, leder av Dagbladets kultursatsning på nett, Norsk kritikerlags leder Anne Schäffer og bokbloggerne/twittrerne Kristin Storrusten og Julie Brannfjell fra bokmerker.org. Ordstyrer var Jan Grue, skribent og forfatter.

Sven Ove Bakke startet med å orientere om bakgrunnen for Dagbladets fornyede kultursatsning på nett og hva som er tankene bak. I stor grad mener han at det handler om en shift i hvor lesere søker etter kulturstoff, og at kulturartikler på nett får like mange treff som mange andre temaer. Han snakket også om Dagbladets søken etter å kompensere for bortfall av annonseinntekter og at Dagbladets bokklubb Litteraturklubben og bokhandel på nett er måter å innhente inntekter til å drive avisen.

Bakke kommenterte også Dagbladets kampanje "Dagbladet søker 3000 bokanmeldere" som de kjørte i den perioden hvor Litteraturklubben ble lansert. Bokmerker v. Anna Katharina Fonn Matre kritiserte Dagbladet for denne kampanjen tidligere i år. Det kan du lese her.
Bakke sammenlignet også blogger med Fanziner. Jeg er til dels enig. Men veien til publisering er ufattelige mye kortere på en blogg enn for en fanzine. Kan hende at Bakke undervurderer akkurat dette.

Hovedpoenget til Bakke var uansett at all aktivitet på dagbladet.no bunner i ønsket om å opprettholde avisen og driften. Ingen dypereliggende kulturell forpliktelse eller ønsker om å gjøre en bedre jobb og være enda mer tilgjengelig. Bare det at jo mer Dagbladet har tilgjengelig på nett, jo flere treff får de på sidene sine. Og det er klart at hvis de har 3000 gratis bokanmeldere, så koster det dem mindre å få anmeldt bøkene som folk flest vil lese mere om. Jeg kan ha sympatier med forsøkene i å bevare en arbeidsplass og et offentlig talerør. Men er det å degenerere anmelderiet veien å gå?
Bakke avfeide også hele kampanjen med å få 3000 nye anmeldere som et markedsføringsjippo. Det er interessant. Det undervurderer ikke bare anmelderiet, men også de som faktisk anmeldte bøker for Dagbladet i perioden.

Anne Schäffer var nok ikke helt på nett i forhold til hva blogger er og hvor mange bokbloggere, lesebloggere og bibliotekbloggere det finnes i Norge. Hun mente at bloggosfæren er lukket og utilgjengelig og for de få som vet hvor de skal gå og hvilke sider som er verdt å lese. Til sammenligning med avismediet som er tilgjengelig for alle.

Vel. Jeg vil påstå at det er motsatt. På nett og i bloggene er all informasjon og alle meninger tilgjengelig ved et tastetrykk. På bokbloggene.no finnes en fin oversikt over aktive bokblogger og via google.no eller andre søkemotorer kan jeg kjapt finne informasjon om bøker jeg ønsker å lese mer om. Avisen må jeg tross alt oppsøke aktivt, kjøpe i kiosken eller abonnere på.

Men sånn er det når man ikke bruker mediet selv, og kanskje er mer enn en smule oppsatt på at verden skal fortsette å være slik den er. Schäffer sa også at hun ikke så noe nyskapende i bokbloggene. Hun hadde forventet å se større bruk av plass og utvidede diskusjoner og alternative måter å anmelde litteratur på. Schäffer nevnte også at det foreløpig ikke er noen bloggere som har søkt om opptak i Norsk Kritikerlag basert kun på tekster på nett. I statuttene som ble lest opp av Schäffer, så kan ting tyde på at det er anledning å søke. Hvis man vil.

Personlig har jeg sett mange gode og alternative måter å anmelde bøker på i bloggosfæren. Blant annet nevnte bokmerker.org sin anmeldese av Anna Bache-Wiigs bok Don Fridtjof på rim!
At man i blogger gjerne linker til andre anmeldelser og mer info, legger inn video og lyd og bruker de multimediale mulighetene, syns jeg også er nyskapende.
At det også finnes flere anmeldere som også blogger var tilsynelatende ukjent for Schäffer. Gode eksempler på dette er Solgunn (anmelder)  og Thomas J. R. Marthinsen (anmelder og journalist).

For min del kunne Schäffer gjerne ha fokusert mer på hvordan anmelderi kan utvikles inn i fremtiden.
Men fokus ble at det er vanskelig å leve som anmelder, og at kulturkritikk nedprioriteres i alle slags medier. Dialogen videre viste også at det i det stemmer med Dagbladets prioriteringer.

Jeg spurte i den anledning Bakke om hvorfor det er viktigere å være først med en anmeldelse, ikke å ha den beste anmeldelsen. Jeg spurte også hvorfor det ikke er mulig å ha felles anmelderdatoer på bøker i Norge, på samme måte som de har i Sverige eller England. Svaret var at han ville ha den beste anmeldelsen, først.
Det sier litt om hverdagen til litteraturanmelderne, da dette speiler de krav de stilles ovenfor i sin arbeidshverdag. Det er altså ikke viktigst at den anmeldelsen du skriver er god eller analytisk. Den må være sensasjonell og ha overskriftsvennlige passasjer.

Sympatiene mine ligger med Schäffer og de utfordringene medlemmene i Norsk Kritikerlag står ovenfor. Men jeg tror at laget bør begynne og tenke på fornying og ikke minst orientere seg om hva som foregår på nett. Det nytter ikke å klamre seg til det som har vært - skift fokus!

Det viser seg at det er flere anmeldere som tenker i samme baner som meg. Veldig fint innlegg ved NRKs Knut Hoem kom nemlig på nett dagen etter. Anbefaler alle å lese det her.
Hva med om kritikerlaget selv ville sette noen premisser for hva de ønsker av morgendagens anmelderi? Skal man være med på å det samme jaget om å være først - eller skal man sørge for at morgendagens anmeldelser blir verdt å lese?

Kristin Storrusten og Julie Brannfjell fra bokmerker.org oppklarte noen detaljer for Schäffer. Blant annet om hvor mange bokbloggere det finnes og hvor man kan finne dem.  Storrusten snakket om hvordan de jobber i bokmerker.org. De regner seg selv mer som en litteraturredaksjon enn en bokblogg, da de er åtte forskjellige bloggere på nettstedet. De fordeler temaer og har favorittgenre som de gjerne skriver om.
Storrusten sa at bokbloggerne skiver mer anbefalinger enn anmeldelser. At mange av bloggerne kjenner hverandre og bloggende forfattere og at man ikke skriver negativt om noen man kjenner. Dette er jeg i stor grad uenig i. Jeg ser mange eksempler på gode analyser og kreative anmeldelser av bøker. Jeg syns heller ikke at bloggerne er redde for å si sine meninger og å skrive negativt om bøker. Noen temaer unngår man. Det kan være forskjellige årsaker til det. Det er ikke alle kamper man trenger å ta i  bloggen sin. Bokbloggerne blir kanskje sett på som koseblogger. Dette fordi debatten aldri kommer opp i de samme høyder som innen mange andre temaer på blogg.

Personlig mener jeg at det er svært mange andre temaer som er mye mer koselige enn bokblogger. I et innlegg på en bokblogg så er det ofte tydelige meninger som ligger bak. Jeg liker bokblogger fordi det mange ganger er intelligente innlegg. Jeg føler at det tilfører meg noe å lese dem.

Brannfjell kom med mange gode poenger. Hun kritiserte Dagbladet sterkt for kampanjen med å finne 3000 anmeldere og sa at det heller ikke hjelper anmelderseriøsiteten i Dagbladet at man velger en useriøs vinkling på litteraturjournalistikken sin (f.eks Hva spiser Knausgård til frokost). Blant annet oppfordret hun landets avisredaksjoner til å slippe anmelderne mer fri. La dem blogge og debattere i tillegg til å skrive anmeldelser. Hun oppfordret også avisene v. Bakke å sette mer pris på den ekstraverdi avisene kunne få ut av å la anmelderne publisere i flere medier/kanaler. Dette var et konstruktivt forslag som jeg syns at Dagbladet og andre medier bør ta til etterretning.

Og så til spørsmålet om Bloggerne skriver for vareprøver og reklameinntekter?
Gratis bøker - er det smøring? Dette spørsmålet kom også opp. Akkurat som bloggen Kommafeil sier i sin oppsummering av debatten, så får kulturjournalister og anmeldere også gratis bøker. Faktisk hele tiden. Er de da mer objektive enn en bokblogger som får en gratis bok for å anmelde den? Jeg mener at en gratis bok aldri kan ses på som godtgjørelse, uansett medium. Jeg har heller ikke sett en bokblogger som lever av reklameinntekter - er det noen der ute som gjør det? Kommer noen av oss til å gjøre det?

Hva blir så konklusjonen? Hvor er anmelderiet på vei? Kommer bloggerne til å ta over for avisanmelderne?
Jeg tror at vi trenger begge deler og at seriøs kritikk og blogganmeldelser kan utfylle hverandre og skape mer oppmerksomhet rundt både litteratur og annen kultur. Men det krever at mediehusene lar anmeldere og journalister får lov til å gjøre en god og grundig jobb - og betale dem for det!

Hvis kulturjournalistikken blir preget av sensasjon og anmeldelsene preges av hastverk, da drar leserne videre. Sensasjonene finnes på nett. Mer grundige omtaler av bøker, musikk og film finnes også på nett. Der har de som skriver ingen deadline. De leser, hører og ser og tar seg tid til det som skrives. Da blir vinnerne aviser som Morgenbladet, en avis som kan leses i en uke uten at den blir uaktuell.

Så overlater vi til Dagbladet å konkurrere med Se og Hør. Eller kanskje The Sun?

11 kommentarer:

  1. Veldig interessant innlegg;) Jeg mener selv at de fleste bokbloggere blogger fordi de selv har en kjærlighet til det skrevede ord, og gjerne formidler det videre. Personlig blogger jeg fordi det er noe jeg trives med og noe jeg syns er gøy å holde på med:)

    SvarSlett
  2. Dette innlegget har jeg ventet på! Og så hyggelig at du nevnte meg da :-). Jeg er 100 % enig med deg, og jeg tror rett og slett ikke Kritikerlaget sin leder eller Dagbladet sin representant er klar over hvor stor aktivitet det er på mange av bokbloggene.
    Dessuten; når Dagbladet eller Aftenposten eller andre medier har publiserert en nettanmeldelse får de 0 respons - ihvertfall i kommentarfeltet. Vi får kommentarer og vi skaper engasjement fordi vi ELSKER litteratur og mange av oss tar både litteraturen og kritikken på alvor!

    SvarSlett
  3. God og poengtert oppsummering. På mange måter syntes jeg at debatten utviklet seg til en deprimerende statusrapport for litteraturkritikk i Norge isteden for et kritisk blikk på bokbloggere.

    SvarSlett
  4. Så bra at dere syns dette var godt. Glad for det. Alltid litt på tuppa når jeg skal oppsummere hva andre har sagt og ment. Det blir tross alt min oppfattelse.
    Jeg er enig med deg Kristine at det ble litt deprimerende. Kunne mye heller ha tenkt meg å høre flere tanker om fremtiden og mulighetene som ligger på nett.

    SvarSlett
  5. Hei, fin referat og jeg tror fokuset blir på det negative i massemediene fordi det er ganske mistrøstig der for tiden. Avisene måler stoff opp mot hverandre og i den sammenhengen kommer kulturkritikk usedvanlig dårlig ut i forhold til f.eks kjendisstoff og mer kjapp nyhetsformidling. Desverre. Selv om viljen er til stede (hvem ønsker vel mindre kulturkritikk?) så er realiteten at folk flest ikke leser det så mye, det viser blant annet harde facts som leserundersøkelser osv.

    SvarSlett
  6. Alt er avhengig av hva man sammenligner med. Jeg tror viljen til å lese kulturstoff finnes, noe Morgenbladets økning i salg og abonnenter viser.

    Featurejournalistikk har også tilsynelatende økt i popularitet, så vidt jeg forstår, etter økningen i antall Magasiner også i avishusene. Dette burde også tyde på at leserne ønsker lengre tekster og mer dybde i det de leser - gjør det ikke?

    Når tabloide avisene sier at de satser på kulturstoff, samtidig som de egentlig bare dekker det sensasjonelle og kjendisaktige, så undergraver det kulturjournalistikken og den uavhengige kritikken.

    SvarSlett
  7. Tusen takk for et flott referat :) Jeg fikk ikke anledning til å høre på debatten, og synes derfor det er kjempebra at du videreformidler det som blir sagt.

    Jeg registrerer at flere her til lands nok en gang viser hvor i bakleksa vi er på flere felt, som dette som omhandler bloggere. Se til USA og England, hvor bokbloggere lever side om side med de store avisredaksjonene, noen blogger attpåtil for dem. Forlagene behandler også mange av bokbloggerne på samme måte som journalister, og gir dem tilgang på bøker og forfattere for å få mest mulig omtale om utgivelsene.

    Jeg synes det er rart at noen tror at bloggerne truer avisanmelderne. Som sagt mener jeg at vi kan eksistere side om side.

    Det er også et poeng at bokbloggere ikke er en ensartet gruppe. Noen blogger fordi de ønsker å skape diskusjoner, andre blogger først og fremst for å formidle litteratur og leseopplevelser. Og noen gjør begge deler.

    SvarSlett
  8. Hei og takk for lenken hit til oppsummeringen din. Jeg hadde tenkt meg til debatten, men tiden strakk som vanlig ikke til. Siden jeg skal lede et sesjon på Forfatterforeningens medlemsmøte om nøyaktig samme tema (omtrent), var dette et nyttig referat!

    SvarSlett
  9. ja, kanskje man ønsker grundigere stoff, men hvis det var tilfelle, så ville vel flere satset mer på det? Kan ikke tenke meg avisene går glipp av noen som helst mulighet til å tjene penger i disse tider. Nå var jeg ikke på debatten, men jeg har inntrykk av at blogger og bloggkritikk argumenterer med at de utfordrer tradisjonelle medier -som om de har mye makt og trenger en utfordring. Men det er et feil premiss i våre dager. En gang (i gamle dager) hadde litteraturkritikk makt, men ikke nå lenger. Bloggerne utfordrer med andre ord en svekling.

    SvarSlett
  10. Fin orientering - interessant tema; spent på hva fortsettelsen blir.

    SvarSlett