lørdag 29. august 2009

Litteraturmanifester og bransjeinnlegg.

Denne uken har jeg med interesse fulgt litteraturdebatten i Sverige. Plutselig braket det løs da 7 manifestforfattere forfattet et Manifest för ett nytt litterært decennium. Personlig syns jeg umiddelbart at dette var et innlegg som var utrolig kultursnobbete; Riktig eller gal måte å skrive bøker på. Riktig eller gal type foretrukken litteratur. Litteratur skal være kunst, ikke underholdning.

Jeg har alltid hatt en innstilling til at så lenge det leses, så er det bra. Jo mer det leses, jo mer utfordret blir man som leser og jo mer utvikler man seg selv gjennom lesingen sin. Opplever man lesingen som for tung og vanskelig tilgjengelig, så vil man heller ikke prioritere å lese. Man må begynne et sted. Noen begynner med underholdningslitteratur (Margit Sandemo!) og ender med å nyte store klassikere, avanserte novellesamlinger og lyrikksamlinger skrevet av relativt obskure polske forfattere (kan hende noen er uenig i at de er obskure...).

Stor var min glede da 32 andre forfattere gikk til motangrep med et Motmanifest för en olovlig litteratur. Det bobler og syder virkelig i den yngre garde av svensk litteratur! Morsomt også at det ikke bare en en forfatter som krangler med en annen, det er reelle fronter!
Motmanifestet går i korte drag ut på at alt er lov, det er plass til alle og ingen trenger å innordne seg etter hverken hverandre eller den etablerte brasjen. Vi er på full fart inn i fremtiden. Rett og slett.

Denne uken har også forlagene Natur og kultur og Atlas invitert til debatt om Bokens fremtid. Det har spesiellt vært mye blogging om dette i Sverige i sommer.
I et forum som burde være perfekt for å diskutere mulighetene i fremtiden, holdt debattørene steilt på sine meninger. Det ble, i følge Johanna Ö på www.bokhora.se, veldig lite samtale eller reell debatt. I følge de rapportene jeg fulgte på blogg og Twitter minte det mest om real krangling.
Men siden debatten samlet store deler av svensk bokbransje, nye medier og gamle medier, så skal det ha vært bra stemning og gode samtaler i etterkant.

Sannsynligheten er stor for at manifester og bokens fremtid er de store temaene på årets bokmesse i Göteborg: Bok & Bibliotek. Bokmessen varer fra 24. - 27. september og du finner program og informasjon her. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne si at jeg skal dra, men nei. Spesielt etter denne ukens debatter så hadde det vært spennende å befinne seg der hvor de videre diskjusjonene finner sted.

Det som slår meg er at svensk bokbransje er mer "på" i forhold til hva som skjer. Dette gjelder spesielt utviklingen mot e-bøker, print on demand (på nett www.vulkan.se) og i forhold til akkurat litteraturens utvikling. Unge (og for min del fullstendig ukjente) forfattere, tør å bruke stemmen sin. Være litt ovenpå. Litt tøff i trynet. Og ikke minst tør de å bruke pressen!
Her i Norge sitter de fleste bare og venter på at bransjeforeningene skal lage en løsning som alle kan leve med. Vi får bare håpe at alle blir fornøyde når ting er på plass.

PS: Bildet er forsiden til Marx og Engels Komunistiske manifest. Det var det fineste manifestbildet jeg kunne finne...

2 kommentarer:

  1. Spennende! Jeg synes det er slitsomt med folk som skal fortelle meg hva jeg bør like å lese. Jeg leser kun for opplevelsen, og da er det heldigvis sånn at folk liker forskjellige ting. Det handler også om NÅR man leser en bok - hvor man er i livet. Å lese sagaen om isfolket var en av mine store litterære opplevelser. Jeg var 17 år og en ny verden åpnet seg. Jeg elsker Margit Sandemo for hva hun ga meg. Jeg leser henne ikke lenger, har gjort noen forsøk, men er ikke der lenger. La meg få lov til å lese det jeg har lyst til å lese - og la meg få gjøre meg opp en mening selv. Vi bringer hele vårt eget selv inn i en bok, så selvsagt har alle forskjellige opplevelser av å lese samme bok.

    SvarSlett
  2. Akkurat det samme syns jeg:-). Margit var en god "venninne" når jeg var 14 år. Har man lest 52 bind av Sagaen om Isfolket så har man faktisk lest mange tusen sider!
    Men uansett er det forfriskende med skikkelig debatt! Og det er selvsagt viktig at litteraturen beveger seg i flere retninger enn bare en.

    SvarSlett