 |
| Kilde: bookshelfporn.com |
Da jeg startet denne bloggen så var det et forsøk på å samle tankene mine rundt det jeg leste. Jeg hadde et behov for å uttrykke meg skriftlig som jeg fant en plass for i bloggen. De første innleggene mine er famlende og jeg prøvende. Jeg har dratt i noen forskjellige retninger etter at jeg begynte å blogge i februar 2009. Etter hvert syns jeg at jeg har funnet en stemme som passer både personligheten min og denne bloggen.
Jeg får en enorm ærefrykt av å tenke på at det sitter mennesker der ute som leser det jeg skriver. Det er de aller færreste som legger igjen kommentarer. Sånn er det også med lesende mennesker. De aller fleste av dem som leser bøker står ikke og holder et lengre foredrag om det de har lest. Mange strekker seg ikke lengre enn å si at en bok er "bra". Jeg håper at det er litt sånn med de av leserne mine som ikke kommenterer. At dere liker det, men ikke føler behov for å fortelle meg det. Jeg setter pris på at dere leser!
Noe som ikke kom godt nok frem i radioprogrammet sist torsdag var hva som egentlig driver bokbloggerne til å blogge om bøker. Jeg tror at det langt ifra handler om at man ønsker å ta over i stedet for anmelderne. Grunnen til at man blogger om bøker er fordi man har lyst til å bidra til enda mer oppmerksomhet rundt BOKEN. LITTERATUREN. LESEROPPLEVELSEN. Til syvende og sist er det der jeg havner når jeg prøver å svare på hvorfor jeg bokblogger.
Problemstillingen rundt det at jeg er forlagsansatt er en annen ting jeg tenker mye på. Er dette en reklameblogg for min arbeidsgiver? Svaret er nei.
Men jeg innser også at mitt eget forlag får mest plass og definitivt flest bokomtaler. Det blir naturlig nok slik da kanskje 85% av det jeg leser i løpet av et år utgis på forlaget hvor jeg jobber. Dette kan jeg aldri komme unna. Jobben min er grunnlaget og inspirasjonen min for denne bloggen.
Det du ikke finner på denne bloggen er negativ omtale om bøker eller forlag. Det hender jeg spissformulerer rundt forhold som gjelder bokbransjen. Men det ville være ulojalt av meg å skrive noe negativt om både eget og andre forlag, både forfattere og kollegaer. Det er en forutsetning jeg må ha i grunn for å skrive denne bloggen.
Det har egentlig aldri vært et poeng for meg å være anonym. Ikke etter at det ble kjent på forlaget hvem jeg faktisk var og at det var jeg som sto bak pseudonymet Bokdama. Det føles allikevel snodig å plutselig trekkes frem som en profilert bokblogger. Jeg syns Knirk skriver veldig fint om det i innlegget sitt her. Jeg syns også at Knirk fint forteller om det fellesskapet man etter hvert har får på nettet. Jeg har vært på bokbloggetreff og tweetups med mange andre bokbloggere og litteraturinteresserte mennesker. Mennesker jeg antageligvis aldri ville ha møtt hvis jeg ikke var på nett.
Altså: Tilbake til de innledende spørsmålene mine. Jeg tenker at jeg til dels har svart på dem i løpet av dette innlegget. Hva ønsker jeg å oppnå? Hvorfor bruker jeg tid på dette? Konkurrerer jeg med anmelderne? Hva ønsker jeg å tilføre mine lesere?
Konkurrerer jeg med bokanmelderne? Neppe. Sammen tror jeg vi skal jobbe mot det samme målet - fremme av god litteratur. Jeg ønsker også å tilføre mine lesere en begeistring rundt boken og alt som hører til. Jeg ønsker å både informere så smått om hvordan hverdagen på forlaget kan arte seg. Noen glamorøse elementer, men veldig mye hverdag.
Jeg bruker tid på dette for å få flere til å lese gode bøker. Dette er min agenda:
Les mennesker, LES!
