Skjønner at jeg jobber sentralt...snart Huttetuer

Klokken er rett etter 9. Det henger helikoptre lavt over hustakene og kranbiler jobber med å blokkere veien med betongblokker. Regner med at vi bør holde oss inne på forlaget i dag, da Oslo sentrum nå ligner en labyrint av metallstengsler, godt voktet av morske politimenn med våpen.

Fint at storbesøket får et så realistisk bilde av den fine byen vår!

I dag er den store utfordringen å komme seg fra forlaget til Filmens hus klokken 13.00. Det er forhåndsvisning av filmen Til Huttetuenes land - og jeg er invitert! Dere vet allerede hvor fan jeg er av boka, og hvor mye jeg har gledet meg til filmen... Ta en titt på denne siden, hvis du gleder deg like mye som meg.

For oss som gleder oss til Huttetuene

Det er utrolig mange som gleder seg til premieren filmversjonen av en av tidenes mest populære barnebøker:
Where Wild things are.

Eller: Til Huttetuenes land, som boken heter på norsk. Jeg gleder meg noe helt utrolig. Noe dere sikkert har fått med dere, siden dette ikke er første gang jeg nevner det på bloggen. Her kan du lese hva jeg skrev sist.
Hvis du ikke har sett trailer ennå, så finner du den her.

Filmen gikk for øvrig rett opp på nummer 1 av mest sette filmer i USA forrige uke. Fabelaktig for en tilsynelatende barnefilm! Selv om jeg personlig misstenker at dette passer best for et litt mer voksent publikum enn hva boken gjør.

Jeg fant en helt fantastisk fin blogg med bilder inspirert av boken.
Sjekk ut: Terrible Yellow eyes. Eksempelet ved siden av er fra en engelsk kunstner som heter Nick Stoney. Du finner bloggen hans her.