Ute er det regn. Det er fem grader og ryktene sier at det snør i Nordmarka. Det er blå dager med grå skyer. Eller så er det kalde og klare dager med sylskarpe kontraster mellom gule løv og knallblå himmel. Før det blir mørkere og mørkere og så snø. Selv her i byen. Spesielt her oppe på byfjellet mitt. Noen ekstra høydemeter har alt å si denne byen.
Jeg finner frem ullteppene og stearinlysene og tenker at jeg skal prøve å gjøre det beste ut av det. Det pleier å ordne seg. Må bare komme meg igjennom den første perioden med tåke og regn. Finne frem parkasen og skjerfene. Gummistøvler med ullsokker i. Ikke tenke på at gangen snart vil være full av vått tøy i varierende størrelser.
Jeg bunkrer opp med film og bøker. Legger planer for julen og tenker at det ville være deilig med litt varme midt på vinteren. Luksustanker. Nordover eller sørover. Jeg har hele helgas aviser foran meg. Noen halvleste, noen ikke åpnet engang. Irriterer meg over manglende Bokmagasin, men innser at også den ville ligge i den samme bunken. Så plukker jeg heller opp en gammel favoritt og lar meg villig vekk forsvinne inn i Brian Selznicks verden. Hugo Cabret er akkurat like fin nå som da jeg leste den for noen år siden. Kanskje enda litt finere. Og så setter jeg på noe melankolsk musikk og gir meg hen til høstfølelsen. Det er lov å kjenne på det blå.
Lammelsen er i ferd med å slippe taket. Ikke helt, men nok til at jeg leser igjen og klarer å ha noen flere tanker i hodet samtidig. Plutselig er vi tilbake i hverdagen igjen og dagene tikker og går. Akkurat i dag føles det som om høsten er så alt for nær. Sommerferien er for så vidt over. Regnet heller ned. Jeg fryser på føttene og drikker varm kaffe. Ønsker meg peis. Tenker at det ville være perfeksjon å krølle meg sammen i en god lenestol, med ullsokker på føttene, foran livlig fyr i peisen. Med en god bok, selvsagt. Jeg har fortsatt ikke fått begynt på Haruki Murakamis 1Q84. Det hadde passet fint.
Fortsatt er det sommer. Jeg må minne meg selv på det, når jeg får sånne ullsokketanker og barna spør om de må ha på strømpebukser. Vi dropper strømpebuksene noen uker til. Først er det noen dager med hektisk jobbing, før denne Bokdama går inn i musikkmodus igjen. På onsdag starter Øyafestivalen. Juhu! Jeg har tatt fri fra jobb og familie for å få med meg mest mulig av programmet. I år gleder jeg meg blant mye annet til Fleet foxes, Grant Lee Buffalo, Lykke Li, James Blake, Crystal Fighters, Hercules and Love Affair, Razika, Sebadoh, Säkert!, Veronica Maggio, Warpaint, Aphex Twin. Og ikke minst PULP.
Av litteratur er det Vinduet som i år stiller program, og i år er det også opplesninger på hovedscenen i forkant av første band torsdag, fredag og lørdag. Det er Nikolaj Frobenius (en favoritt!), Bård Torgersen (enda en favoritt! og Jan Erik Vold (jammen en favoritt han også!) som skal lese på hovedscenen. Fint å la noen forfattere få litt "stilletid" da opplesningene i bokteltet i fjor hadde en tendens til å bli overdøvet av konsertene. Naturlig nok. Regner uansett med at vil jeg ta turen innom Deichmanteltet opp til flere ganger i løpet av festivalen.
Men først er det noen dager med hektisk jobbing. Jeg er noe involvert i prosjektet med Minnebok 22.07.11 som Cappelen Damm nå jobber med. Dette er en minnebok som vil dokumentere 22.07.11 og dagene som fulgte. Alt overskudd går til Nye Utøya. Lik gjerne Facebooksiden vår, som du finner HER. Jeg skal også få på plass noen nye løsninger på Forlagsliv i løpet av de neste dagene.
Og så skal vi ha litt filming i forbindelse med Bokgalla 2011, en presentasjonsturné som Cappelen Damm og Aschehoug forlag skal gjøre sammen i september. Jeg skal være med på scenen i Bergen, Stavanger, Haugesund, Ålesund, Trondheim og Oslo. STAS! Mandag kveld skal jeg på boklansering. Flamme forlag lanserer den nye romanen til Victoria Durnak: Deep shit, Arkansas på Liebling. Tenk. Høstens første boklansering. Snart går det slag i slag...
Så. Sånn ser altså uken ut. Men foreløpig er det søndag. Deilig søndag. Hva med å høre en skikkelig klassiker fra Pulp mens vi venter på konsert...
Jeg finner frem ullteppene og stearinlysene og tenker at jeg skal prøve å gjøre det beste ut av det. Det pleier å ordne seg. Må bare komme meg igjennom den første perioden med tåke og regn. Finne frem parkasen og skjerfene. Gummistøvler med ullsokker i. Ikke tenke på at gangen snart vil være full av vått tøy i varierende størrelser.
Jeg bunkrer opp med film og bøker. Legger planer for julen og tenker at det ville være deilig med litt varme midt på vinteren. Luksustanker. Nordover eller sørover. Jeg har hele helgas aviser foran meg. Noen halvleste, noen ikke åpnet engang. Irriterer meg over manglende Bokmagasin, men innser at også den ville ligge i den samme bunken. Så plukker jeg heller opp en gammel favoritt og lar meg villig vekk forsvinne inn i Brian Selznicks verden. Hugo Cabret er akkurat like fin nå som da jeg leste den for noen år siden. Kanskje enda litt finere. Og så setter jeg på noe melankolsk musikk og gir meg hen til høstfølelsen. Det er lov å kjenne på det blå. 